Manglende dokumentasjon på når klagene fra Bellona og Miljødirektoratet er innsendt, er årsaken til at Statoil nå slipper unna en millionbot for utslipp på Veslefrikk. (Bilde: Meyer-foto)

STATOIL VESLEFRIKK

Statoil slapp unna millionbot på saksbehandlingsfeil

Bellona og Miljødirektoratet kan ikke dokumentere at de klaget på henleggelse.

Teknisk Ukeblad kunne tirsdag melde at Statoil slipper unna millionboten de ble idømt etter et utslipp på Veslefrikk, etter at Riksadvokaten har gjort om vedtaket. Årsaken er usikkerhet rundt om en klagefrist ble overholdt.

Det var Miljødirektoratet og Bellona som anmeldte Statoil for utslippet, og begge klaget også da saken først ble henlagt. Det er disse klagene det hersker tvil om er kommet inn innen fristen.

Tvilen er, ifølge statsadvokat Thomas Frøberg, så stor at Riksadvokaten så seg nødt til å legge til grunn at klagen ikke var rettidig.

Dersom vedtaket om forelgg ikke var blitt omgjort, ville Statoil trolig ha måttet møte i retten, etter at de nektet å godta boten på ti millioner kroner.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

– En feil vi har begått

Karl Kristensen i Bellona beklager at boten er trukket tilbake som et resultat av en teknikalitet i saksbehandlingen.

Han er likevel klar på at det er Bellona som selv har gjort en feil da de sendte inn klagen.

– Tvilen ligger i om Bellona og Miljødirektoratet har klart å overholde klagefristen. Det var jeg som sendte inn klagen, og det ble gjort i hurten og sturten før jeg skulle ta ferie, og så har jeg rotet med datostempelet. Bellona har ikke klart å legge fram dokumentasjon på at klagen er sendt i tide, og dermed er ikke påtalemyndighetene trygge på at klagefristbestemmelsene er overholdt. Hadde de vært det, ville boten blitt opprettholdt, sier Kristensen til Teknisk Ukeblad.

Han sier videre at Bellona har valgt å ikke forfølge saken videre.

– Dette er en feil vi har begått i vår saksbehandling, påpeker han.

Les også: Her skal det tas ut 42.000 liter olje i minuttet

– Har kun kjøpt seg mer tid

Bellona er likevel klare på at Riksadvokatens omgjøring av vedtaket om forelegg ikke er noen renvasking av Statoil.

– Påtalemyndighetene har ingen annen oppfatning av saken i dag, enn de har hatt tidligere. De strafferettslige forholdene står ennå fast, og dette vet vi at Statoil er orientert om gjennom redegjørelsen de har fått fra Statsadvokaten. Så når Statoil påstår at deres handlinger i forbindelse med utslippet på Veslefrikk er lovlige og akseptable, så er det på grensen til urededelig, poengterer Kristensen.

Han sier at Bellona hadde sett fram til muligheten til å få brettet ut Statoils lovstridige opptreden i en rettssak, men mener det Statoil nå har oppnådd kun er å kjøpe seg mer tid.

– Vi venter fremdeles på etterforskningen av to nesten identiske saker, på Njord og Statfjord B. Dette er saker vi forventer minst like sterke straffereaksjoner på, fordi de på sett og vis er mer alvorlige. Dels har Statoil holdt tilbake informasjon om avfallsbrønnlekkasjer, og dels har de til tross for forsikringer om at sikkerhetsrutinene nå er bedre enn tidligere, forårsaket ytterligere brønnlekkasjer i nyere tid, sier Kristensen.

Han framhever at Bellona forventer skjerpede straffereaksjoner i disse sakene hvor utfallet ikke bare blir et forelegg, men en dom for brudd på forurensningslovgivningen.

Les også: Her er regnestykket som viser at elektrifisering ER et klimatiltak

– En alvorlig sak

Frantz Nielsen, leder for juridisk seksjon i Miljødirektoratet, synes det er beklagelig med situasjonen som har oppstått i saken.

– Men vi er glade for at saken ikke er henlagt fordi påtalemyndighetene ikke anser det som et straffbart forhold. Det ville vært verre, for vi mener at dette er en alvorlig sak, sier han til Teknisk Ukeblad.

Miljødirektoratet tar omgjørelsen av vedtaket til etterretning.

– Det er blitt vurdert at det er berettiget tvil om hvorvidt klagen, både vår og Bellona sin, er rettidig fremsatt. Grunnen til at situasjonen har oppstått er at dateringen på oversendelsen fra Rogaland politidistrikt er feil. De har skrevet brevet, men sendt det senere, og det har skapt usikkerhet. Det er bakgrunnen for at vi muligens har sendt klagen for sent, forklarer Nielsen.

Klagefristen bestemmes etter når klager har mottatt informasjon om det som i dette tilfellet var en henleggelse.

Også Miljødirektoratet venter på etterforskningen av sakene fra Njord og Statfjord B.

– Vi har håp om at de sakene får en annen skjebne i systemet, sier Nielsen. 

Les også:

Nå blir «tjukkaser» nektet å fly offshore

Denne monsterkatamaranen skal løfte Yme på åtte sekunder

 – Finn en løsning uten folk i Nordsjøen. Da er problemet løst