Stavanger: Statoil setter sterke krefter i gang når de ønsker å bygge ut to gasskraftverk uten CO 2-håndtering. Begge kraftverkene skal bygges for å sikre konkurransekraften til henholdsvis raffineriet og metanolfabrikken.
- Dette blir vår store industrielle satsing for landbasert bruk av gass i Norge, fremhever nytilsatt konsernsjef Helge Lund.
Ikke uventet stritter miljøorganisasjonene imot, med unntak av Bellona som mener at gasskraftverket på Tjeldbergodden kan utvikles til å bli landets første med CO 2-rensing og eksport av CO 2 til Haltenbanken for reinjisering. Ifølge Bellona vil det være økonomisk forsvarlig.
Statoil har levert en forhåndsmelding og en konsesjonssøknad til Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE). Planene innebærer to gasskraftverk basert på gassturbiner med kombikraftverk, dvs. bruke av eksos til å generere damp for bruk til industrielle formål eller for å generere mer kraft.
- Årsaken til at vi gjør dette, er mangel på kraft både i forbindelse med videreutviklingen av Troll og i Midt-Norge. Dette er gode miljøprosjekter som sikrer konkurransekraft på Mongstad og kraft til Troll. I tillegg blir krafttilførselen og forsyningssikkerheten i Midt-Norge sikret, sier prosjektdirektør Egil Sæl i Statoil.
Statoil får støtte fra Norske Shells direktør Thore Holm som mener at rene gasskraftverk i Norge ikke er lønnsomt: - Gasskraftverkene må ses i en industriell sammenheng hvor det er mulig å integrere kraftverket i en industriell prosess. Derfor tror jeg Statoils forslag på Mongstad og Tjeldbergodden kan realiseres, sier han.
Vi strømnettet
Mongstad-prosjektet har to formål. Det ene er å fornye dampanlegget ved raffineriet, det andre er å sørge for nok kraft til Troll-prosjektet. Gassen for å drive gassturbinene skal komme fra Troll-anlegget på Kollsnes, mens kraften skal tilbakeføres via BKKs kraftnett over land og videre ut til Kollsnes.
Statoil ser bort fra Naturkrafts konsesjon på gasskraftverk på Kollsnes. Anlegget er planlagt å levere 280 MW kraft. 60 MW brukes i raffineriet, mens 220 MW overføres til Troll. 350 MW genereres fra eksosen til damp som brukes i raffineringsprosessene. Se TU nr.11/04.
Gasskraftverket på Tjeldbergodden er i en annen situasjon. Her har Statoil søkt konsesjon om et kraftverk på inntil 900 MW. Det er beregnet å levere 7 TWh, dvs. dekke seks prosent av Norges samlede kraftproduksjon.
Utbyggingen skal komme i forbindelse med en utvidelse av metanolfabrikken på Mongstad med 35 prosent. Fabrikken trenger noe mer kraft, men ikke på langt nær så mye som det kraftverket Statoil søker konsesjon om leverer. I Statoils regnestykket skal kraften leveres til stamnettet.
Bedre forsyningssikkerhet
Gasskraftverket skal fjerne kraftmangelen i Midt-Norge. Denne mangelen vil bli enda mer prekær når Shell trenger mer kraft for å opprettholde trykket på gassleveransene fra Ormen Lange i 2013.
Det er ledig kapasitet i Haltenpipe-røret som frakter gass fra Heidrun-plattformen til Tjeldbergodden, samtidig som andre gassrør fra Haltenbanken ikke har ledig kapasitet. Dermed har Statoil problemer med avsetningen av gassen fra feltene utenfor Nordmøre og Trøndelag.
Da Statoil leverte sin konsesjonssøknad, leverte Statnett en konsesjonssøknad om en ny 420 kV kraftlinje fra Tjeldbergodden til Trollheim kraftverk i Surnadal.
- Denne kraftlinjen er en milliard kroner rimeligere enn hva Statnett hadde i sine opprinnelige planer for å forsterke nettet i Midt-Norge, forteller Sæl. Kostnadene for den nye kraftlinjen er beregnet til 500 millioner kroner.
Uten CO 2-fangst
Prosjektet er lønnsomt. Det er brukt en gasspris på 70 øre pr. Sm 3, mens kraftprisen ut fra gasskraftverket er beregnet til 20 øre pr. kWh. 1 Sm 3 tørrgass inneholder ca. 11 kWh. Virkningsgraden er på 58 prosent. Statoil investerer ikke i CO 2-rensing i forbindelse med bygging av de to kraftverkene.
- Med CO 2-rensing vil prisen på kraft fordobles, men vi bygger anleggene slik at de kan utrustes med CO 2-rensing senere, forteller Sæl.
Selve utbyggingen vil bidra til å sikre aktivitet på industristedet Tjeldbergodden. Statoil vil integrere driften av gasskraftverket i den eksisterende driftsorganisasjonen for metanolfabrikken. Totalt krever utvidelsen av industrianlegget rundt 30 nye årsverk.
Den samlede konsesjonssøknaden er en fortsettelse av et arbeid tidligere utført av Naturkraft, som foreslo et utredningsprogram tilbake i 1999. Dette ble godkjent av NVE året etter.
Hydrogenturbin
Selve anlegget skal bestå av to gassturbiner med generatorer og en dampkjel med tilhørende dampturbin for å generere kraft. Denne dampturbinene får i tillegg ekstra damp fra den eksisterende metanolfabrikken.
I tillegg ønsker Statoil å utruste anlegget med en 12 MW forsøksturbin for å teste ut hydrogendrevne gassturbiner. Denne utredes i samarbeid med Sintef, turbinleverandører, Olje- og energidepartementet samt Norges Forskningsråd.
- Statoil er villig til å bruke 20 - 30 millioner kroner årlig i en nasjonal dugnad for å utvikle forurensingsfrie kraftverk. Forutsetningen er at myndigheter og leverandørindustri også bidrar med nødvendige midler for å realisere utviklingsoppgavene. Men vi får ikke dette til uten et internasjonalt samarbeid med EU og USA i spissen, understreket prosjektdirektøren.
