Landstrøm for skip

Statnett kobler ut fleksibel tariff – rammer landstrøm for skip

Statnett legger om nettariffen. Skip som kan kutte utslipp og bruke landstrøm i stedet for diesel, kan bli taperne. Seatrans tror strøm fra  dieselgeneratorer er billigere.

TransFighter er att av  skipene Sea-Cargo-eier Seatrans gjerne vil  bygge om til plug-in hybrid.
TransFighter er att av skipene Sea-Cargo-eier Seatrans gjerne vil bygge om til plug-in hybrid. (Bilde: Sea-Cargo)

Statnett legger om nettariffen. Skip som kan kutte utslipp og bruke landstrøm i stedet for diesel, kan bli taperne. Seatrans tror strøm fra  dieselgeneratorer er billigere.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Skip som ligger til kai produserer i dag sin egen strøm med dieselgeneratorer. Det betyr utslipp av helseskadelige stoffer, klimagasser og støy for naboer.

Stadig flere havner tilbyr landstrøm slik at skipene kan stanse hjelpemotorene.

Dersom nettselskapet får behov for mer kraft, kan de koble ut skipene på kort varsel og be dem bruke generatoren i stedet. Den fleksibiliteten «verdsettes» med en rabatt. Den vil Statnett fjerne helt fra 2022, og ha 2021 som et overgangsår.

Det står likevel lokale nettselskaper fritt å tilby utkoblbar tariff. Spørsmålet er om de vil gjøre det all den tid Statnett fjerner rabatten i transmisjonsnettet.

Må regne på nytt

Rederiet Seatrans har jobbet med planer om å bygge om fire av sine frakteskip til plugin hybrid og benytte landstrøm og lading der det er tilgjengelig. Nå går rederiet i tenkeboksen. Det er for høy risiko.

Administrerende direktør Johan Christian Hvide sier at det er utfordrende å regne hjem en investering i batteri/ladestrøm når levert elkraft fra land er dyrere enn diesel-el.

– I dag er en forutsigbar utkoblbar tariff, i alle havner, den eneste mekanismen som gir oss mulighet til å investere i batteri. Hvis Statnett vil utrede et alternativ, så er det bra. Men, alternativet burde vel vært lagt frem før de fjerner gammel ordning, sier Hvide.

Da rederiet begynte å se på mulighetene for ombygging til hybrid og landstrøm, var kostnaden på rundt 4 millioner kroner per skip. Nytt regelverk og nyere teknologi samt mer kostbart ved ombygging enn nybygg, gjør at rederiet må ta for seg ett og ett skip.

– Det er vanskelig å si om vi skal hybridisere ett, fire eller alle skipene. Vi må se på hvert skip for seg, sier Hvide. 

Enova har nå gitt rederiet 18,8 millioner kroner til å bygge om SC Connector med to rotorseil. Skiper får også batterier, men det et foreløpig ingen havner skipet kan lade. Det seiler i hovedsak til private kaier, eid av lasteiere.

– Vi er i samtaler med flere av dem, men har ikke landet noe avtaler ennå, sier Hvide.

Skuffet

Direktør Narve Mjøs i DNV GL leder Grønt Skipsfartsprogram, som har deltakere fra alle deler av maritim næring, også fra departementer og direktorater. Han er skuffet over Statnett.

– Utkoblbar tariff vil gjøre elkraft levert til skip konkurransedyktig med eksisterende diesel-løsning. Med forsikring om langsiktige avtaler for levering av elektrisitet med utkoblbar tariff vil prosjektet tas opp igjen og vurderes for flåten som går langs kysten, sier direktør Narve Mjøs i DNV GL.

Urettferdig?

Begrunnelsen til Statnett: Det er en urettferdig ordning.

Stortingsrepresentant Torstein Tvedt Solberg fra Arbeiderpartiet sendte et skriftlig spørsmål til olje- og energiminister Tina Bru før styremøtet i Statnett.

Han ville vite om statsråden kunne be NVE pålegge Statnett fortsatt å tilby utkoblbar tariff. Han ønsket også at regjeringen burde foreta en konsekvensanalyse av forslaget om ikke å tilby utkoblbar tariff.

Solberg ba også om at regjeringen må løfte blikket og se helhetlig på mulige konsekvenser. Han etterlyste en konsekvensutredning som kunne se på virkningen av utslipp, økonomisk for skipsfarten og andre næringer og industri. 

Alle må bidra

Tina Bru svarte at det «for en rekke gode formål ville (…) vært fordelaktig med reduserte kostnader knyttet til strømbruk. Men dersom noen skal betale mindre, må andre betale mer.»

Hun sier også at Statnett er ansvarlig for at tariffene er «objektive og ikke-diskriminerende, og i størst mulig grad bidrar til effektiv utvikling og utnyttelse av strømnettet.»

Nettkapasitet og flypassasjerer

Direktør Narve Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram (GSP) er ikke imponert av den forklaringen. Han trekker parallellen til stand by-passasjerer på flyplasser. De har ingen garanti for å bli med, men kan utnytte ledig flysetekapasitet. De er med og gir flyselskapene fleksibilitet.

– Man får bedre utnyttelse av flyet. Utkoblbar tariff er etablert for å få en bedre utnyttelse av nettkapasiteten. Jeg mener utkoblbar tariff ikke skal blandes med rabatt. Det har å gjøre med at man ikke trenger leveransegaranti. En tjeneste uten garanti bør være billigere enn en med garanti. De siste prosentene av pålitelighet er ofte svært dyre, sier Mjøs til TU.

Se helhet

Han støtter oppfordringen fra stortingsrepresentant Solberg om en konsekvensutredning.

– Jeg har ikke hørt om noen fra næringen som støtter at Statnett skal fjerne utkoblbar tariff. Regjeringen burde ta seg tid til å gjøre en konsekvensanalyse av tiltaket både når det gjelder økte kostnader for enkeltbedrifter og tapte muligheter innen klima, miljø, næring og grønne arbeidsplasser, sier Mjøs.

Flere virkemidler

Tina Bru skriver også i sitt svar til Solberg at det er flere virkemidler som støtter opp under bruken av ladestrøm i skipsfarten.

«Dette er blant annet redusert elavgift ved bruk av landstrøm til skip i næring. Denne reduserte satsen utgjør i praksis en rabatt på i overkant av 15 øre/kWh. Videre gir Enova støtte til investeringer i infrastruktur for ladestrøm, og har tildelt støtte til dette i flere runder,» skriver hun.

Enova har støttet utbygginger av landstrømanlegg med 605 millioner kroner. Til sammen 89 utbygginger er delfinansiert av Enova.

Ifølge Statnett er tariffen for i år på 393 kr/kW. Ved fleksibelt forbruk (utkoblbar tariff) med 15 minutters varsel, er prisen 20 kr/kW. For to timers-varsel, er prisen 98 kr/kW.

For et skip med dieselgenerator, gir 15 minutters varsel god tid til å starte opp egen strømproduksjon.

Statnett trenger reserven

Avdelingsleder Steinar Aksnes med ansvar for tariff i Statnett, sa til TU før styrebehandlingen at selskapet har gjort en nærmere vurdering og kommet fram til at de trenger reserver i nettet.

– Historisk sett har vi hatt behov for denne typen avtaler for å ha reserver i transmisjonsnettet på kort varsel, men vi har nå andre løsninger for slike situasjoner. En videreføring av dagens ordning vil da innebære at øvrige av Statnetts kunder subsidierer de regionale nettselskapene som benytter dagens ordning, sier Aksnes.

Maksforbruk

– Det er også viktig å huske at ved nye investeringer i transmisjonsnettet må vi ta høyde for maksimalt forbruk, og kan derfor ikke redusere investeringene ut fra muligheten til å koble ut forbruk i deler av året, sier Aksnes.

Statnett opplyser etter styrevedtaket 18. juni at industrikundenes rabatt nå blir jevnet ut, slik at alle industrikunder nå vil få 50% rabatt. For inneværende år har industrikundene hatt ulik rabatt med alt fra 6% til 60% reduksjon. 

Industri-dramatikk

Smelteverksindustrien har allerede påpekt at det kan betyr flere hundre millioner kroner i økte utgifter.  For Hydro alene kan det bety 250 millioner kroner.

– Dette er dramatisk for aluminiumsindustrien. Flere av våre verk har en krevende lønnsomhet som blir betydelig forverret av økningen i nettleie vi har sett de senere år, sier Halvor Molland, informasjonsdirektør i Hydro.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå