Den danske Ingeniøren-leseren Henrik Værum Høgh spør:
Hvordan kan en fallskjerm fungere på Mars? En flatskjerm på jorden fungerer ved å fylle luften inn i skjermen, og dermed oppstår en luftmotstand.
Men går det på Mars?
Ole J. Knudsen, kommunikasjonsansvarlig og BSc ved Institutt for fysikk og astronomi ved Aarhus Universitet svarer:
En fallskjerm i Mars 'atmosfære fungerer nøyaktig på samme måte som den fungerer her på jorden.
På grunn av det mye lavere lufttrykket, trenger den imidlertid å være større. Men det er grenser for hvor stor den kan være i praksis. Den blir tyngre å transportere den lange veien fra Jorden, og dermed koster det drivstoff og plass.
Et annet problem er at det lave lufttrykket ikke bærer så godt som her på jorden, så selv med den største fallskjermen, vil vår stakkars romsonde treffe overflaten med for høy hastighet hvis man ikke gjør andre ting også – og det gjør man.
Den siste strekningen før landingen overtar andre teknologier for fallskjermen. Små romsonder pakkes inn i kollisjonsputer, muligens kombinert med bremseraketter, og så humper og ruller de en stund før de slår seg til ro og kan pakkes ut.
Togproblemer: : 200 passasjerer satt fast i 3,5 timer
Nødvendig med bremseraketter
En større romlander blir bremset med større bremseraketter og muligens ben for å absorbere det siste støtet. I tillegg er en helt utrolig metode blitt brukt vellykket: den såkalte Sky Crane, der romsonden bremses nesten fullstendig noen få meter over overflaten, og så heises nyttelasten forsiktig ned på Mars med kabler.
En metode som ennå ikke er testet er å fly ned! Med en riktig designet kombinasjon av fallskjerm og den typen vinger som også brukes av hangglidere og ultralette fly, virker det teoretisk at du kan komme det siste stykket ned på en relativt skånsom måte, eller du kan holde deg i atmosfæren med en motor om bord, og dermed utforske store områder fra lav høyde.
Det er også et problem at fallskjermene bare kan brettes ut når hastigheten er redusert med omtrent 90% av hastigheten som romsonden har på vei inn fra rommet.
Den første retardasjonen skjer ved friksjon med atmosfæren på Mars. Romsonden skal være omgitt av et varmeskjold, som delvis kan absorbere varmen og delvis lette kontrollen på vei ned. Raketter vil kunne brukes, men det ville være uforholdsmessig tungt å måtte ta med nok drivstoff til å la romfartøyet bremse helt ned på en søyle med raketteksos.
Å lande på Mars er på ingen måte enkelt, og det er en høy prosentandel av landingene som har mislyktes over tid.
Denne artikkelen ble først publisert hos danske Ingeniøren.
Nye målinger på Mars: – Spørsmålet er om det kan finnes gammelt, forsteinet liv der
