(Bilde: Sigurdsøn, Bjørn )

Solheims skryteliste



Miljøvern- og utviklingsminister Erik Solheim inviterte i dag til presselunsj, hvor han oppsummerte årets politiske landskap. Han benyttet anledningen til å skryte av egen regjerings handlingskraft i klima- og utviklingsspørsmål.



– Vi har uten tvil satt et helt annet tempo i miljøpolitikken, sa ministeren.



Han la samtidig frem de ti tiltakene han mente var viktigst for klimaet.



1. Aktivt diplomati overfor viktige beslutningstakere i verden



– Dette er kanskje det viktigste vi gjør, men det blir veldig lite omtalt, sa miljøvernministeren.



Han pekte på USA og Kina som de viktigste diplomatiområdene, og erklærte at det ville være umulig å få amerikanerne over på mer klimavennlige tanker uten at Kina også setter i verk tiltak.



2. Klimaforliket



Regjeringen vedtok i samarbeid med opposisjonen (minus FrP) blant annet en massiv satsing på forskning og utvikling av fornybare energikilder, karbonfangst og –lagring. Revidert nasjonalbudsjett for 2008 økte bevilgningene med 70 millioner, i 2009 skal beløpet være 300 millioner og i 2010 minimum 600 millioner.



– Det kan bli problematisk å bruke så mye penger på høykvalitetsforskning ettersom det tar tid å bygge opp kompetanse, mente imidlertid Trygve Riis, spesialrådgiver i Forskningsrådet og gasskraftinitiativet Climit.

Klimaforliket la også opp til at rundt to tredjedeler av utslippsreduksjonene skal tas nasjonalt. Innen 2020 skal det kuttes 15-17 millioner tonn CO2 i Norge.

3. NOx-avtale med næringslivet



Avtalen mellom staten og 14 berørte næringsorganisasjoner om reduksjon av NOx-utslipp ble undertegnet 15. mai. Gjennom avtalen forplikter organisasjonene seg til å gjennomføre utslippsreduksjoner på 30.000 tonn per år for årene 2008, 2009 og 2010.



Virksomheter som tilslutter seg avtalen vil bli fritatt for NOx-avgift til staten. Til gjengjeld må de betale en avgift til et nyetablert NOx-fond samt påta seg visse andre forpliktelser. Avtalen er sendt til ESA for godkjenning.

Les også: Nytt fond erstatter NOx-avgift

4. Ny plan- og bygningslov



– Plan- og bygningsloven har gitt kommunene både plikt og rett til å ta klima med i planleggingen, sa Solheim.



Han snakket også om strandsonen, og hvordan regjeringen fremover vil legge opp til en differensiert politikk som verner de områdene som trenger det mest.

Les også: Enklere og mer effektiv bygningslov

5. Framtidens byer



Solheim signerte nylig en intensjonsavtale med 12 av landets største byer og Bærum kommune om å skape framtidens byer – byer med reduserte klimagassutslipp og bedre bymiljø. Han donerte hver av byene 500 000 kroner for å få i gang det konkrete arbeidet med planene.



– Framtidens byer er et initiativ som legger opp til at de byene som gjør mest, også får mest i støtte. Da vi hadde det første møtet, ble jeg imponert over klimaiveren til FrP-ledelsen i Fredrikstad. Om partiet hadde oppført seg slik også på Stortinget, hadde klimadiskusjonen nok sett helt annerledes ut, fleipet han.

Les også: Brenner søppel for miljøet

6. Lagt frem forslag rundt utslipp fra skip



– Norge er små på mange sektorer, men akkurat på dette området vekker vi stor interesse. Vi har nå lagt frem et forslag for den internasjonale sjøfartsorganisasjonen IMO som blant annet innebærer at rederne og skipene selv må ta ansvar for sine klimagassutslipp, sa Solheim.



7. Vernet Trillemarka



Regjeringen besluttet i januar å opprettet et naturreservat i området Trillemarka – Rollagsfjell. Reservatet måler 147 kvadratkilometer, og skal blant annet verne om 147 såkalte rødlistearter.



– Da jeg først traff miljøorganisasjonene etter at jeg ble miljøvernminister, var deres første krav at vi skulle verne Trillemarka. Det har vi nå gjort, og vi håper på en god forvaltning og bærekraftig bruk av dette området, sa Solheim.



8. Vern av regnskogen



I forbindelse med klimaforliket ble Regjeringen og opposisjonen enige om å trappe opp innsatsen mot avskoging i utviklingsland til 3 milliarder kroner årlig. Nylig ble det kjent at Norge og Storbritannia skal bidra med en halv milliard hver over tre år som skal brukes til å verne regnskogen i Kongo-bassenget i Afrika.



– Etter at vi vedtok å bruke 3 milliarder i året, har også andre land fulgt etter. Australia og Tyskland har satt av penger til regnskogen, og dermed begynner vi å få markante prosjekter i gang. Vi håper også å få i land flere avtaler i tiden fremover, sa ministeren.

Les også: Redder regnskog for 3 milliarder

9. Mikrokreditt



– Her har Staten bidratt med utviklingskompetanse, mens markante aktører i næringslivet for eksempel står for bank- og finanskompetanse, sa Solheim.



10. Store prosjekter i Sudan og Burundi



Norge økte blant annet budsjettstøtten til Burundi med 40 millioner (til 100 millioner) tidligere denne uken, for å bidra at den pågående fredsprosessen i landet kan fortsette.

Mer politikk

Ministeren benyttet samtidig anledningen til å be pressen ta opposisjonen like hardt som den tar regjeringen.

– Jeg håper på mer alternativ politikk fra opposisjonen. Man kan ikke basere seg bare på kritikk, men må komme med egne forslag til løsninger, sa han.

Nordens største elbilkonferanse
Få med deg «Nordic EV Summit 2017» tirsdag 7. februar.
Union Scene, Drammen, Norway.