Solcellepanel

Solcelle-grunder tester grensene for å øke støtten til små solcelleanlegg

Kan 36 husstander regnes som ett kraftverk?

Stadig flere nordmenn skaffer seg solcellepaneler. Her et hus som nå installerer solcellepaneler. På bildet Andreas Bentzen fra Otovo som selger solcellepanel.
Stadig flere nordmenn skaffer seg solcellepaneler. Her et hus som nå installerer solcellepaneler. På bildet Andreas Bentzen fra Otovo som selger solcellepanel. (Bilde: Kallestad, Gorm/NTB Scanpix)

Kan 36 husstander regnes som ett kraftverk?

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Fram til nå har ingen enkelthusstander søkt om elsertifikatstøtte til solkraft. Årsaken er at de har måttet ut med 15.000 kroner i gebyr. Nå har imidlertid solkraftselskapet Otovo sendt inn en samlesøknad om støtte til solkraftanlegg hos 36 husstander i ulike kommuner i Akershus.

Dermed slipper de unna med å betale et samlet søknadsgebyr på 30.000 kroner, eller drøye 800 kroner per hus. Da blir det lønnsomt å søke.

– Vi har søkt om elsertifikater på det første aggregerte solkraftverket i Norge, bekrefter Andreas Thorsheim overfor Teknisk Ukeblad.

Sammenligner med vindpark

Den samlede effekten er 173 kW, som skal gi til sammen 151 MWh per år, ifølge søknaden som er sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Fram til nå har kun anlegg på næringsbygg søkt om elsertifikatstøtte til solkraft i Norge.

Det er Otovo som eier kraftverkene fram til kundene overtar dem når de er nedbetalt. Det NVE må avgjøre, er om de 36 husstandene kan regnes som ett kraftverk. Otovos administrerende direktør Andreas Thorsheim ser ingen grunn til at NVE skal vende tommelen ned for søknaden.   

– Solkraftverkene er geografisk samlet, de er bygget i samme tidsperiode, og de har samme solpaneltyper. Man kan ta parallellen til en vindmøllepark, som består av vindmøller på et høydedrag, bygget over det samme perioden og med samme type møller. Begge bør behandles likt, sier Thorsheim.

Han mener det ikke bør være noe problem at husene står i ulike kommuner.

– Om NVE vil sette en grense for hvor store avstander som skal være tillatt, blir det interessant. Meg bekjent finnes det ikke noen maksimalavstand mellom vindturbiner. Det skal bli spennende å få avklart. Men vi har jo ikke meldt inn hele landet, vi har jo konsentrert oss om noen kommuner, sier han. 

– Flere fordeler

Han mener løsningen med aggregering av støtte til flere solkraftanlegg har en rekke fordeler. For det første gjør den elsertifikatstøtte til småskala solkraftanlegg mulig, siden husstandene slipper å betale et høyt gebyr.

For det andre gir aggregering økt kontroll og bedre kvalitet på dataene som sendes inn til Statnett og NVE.

Den tredje fordelen er at systemet blir smidig.

– I Sverige, hvor solkrafteierne ikke betaler gebyr for å søke om elerstifikater, har energimyndighetene blitt overlesset av tusenvis av privatsøknader, og mange tusen huseiere får ikke søkt på støtte de har rett på. Det blir tungvint for alle. Når vi samler opp, sparer vi tid og energi både for privatpersoner og de regulerende myndighetene, sier Thorsen.

Han satser på at markedet for slike solcelleklynger vil vokse.

Ikke avgjort

Seksjonssjef Mari Hegg Gundersen i NVE sier direktoratet ikke har avgjort søknaden ennå.

– Spørsmålet er hvordan man skal definere et anlegg. Otovo vil ha en måler på hvert hus, men sende samlede måleverdier til Statnett som det utstedes elsertifikater på bakgrunn av. Det er for så vidt det samme som i et vindkraftverk, hvor man gjerne har en måler i hver turbin som aggregeres opp, sier Gundersen til Teknisk Ukeblad.

– Så du mener ikke at dette ser ut som en måte å vri seg unna gebyret på?

– Jeg skjønner spørsmålet. Men det er en fordel for oss å forholde oss til en profesjonell aktør, og det er en fordel for huseierne at de har noen som håndterer dette for seg. Så må vi se på om det blir feil når man ser det opp mot hvordan man håndterer andre elsertifikatsøknader, sier Gudnersen.

Om noen av huseierne har mottatt Enova-støtte, vil ikke det ifølge Gundersen ekskluderer Otovo fra å få elsertifikater, siden det er Otovo som søker og mottar støtten, og ikke huseierne.

Kommentarer (4)

Kommentarer (4)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå