De politiske konsekvensene av Høyres valg kan bli store.
Dersom et flertall i Høyres stortingsgruppe, med ledelsens velsignelse, vedtar å forhandle om noe annet og mindre vidtrekkende enn det regjeringen har lagt fram forslag om, kan det gå mot en EØS-krise.
Veto
Uten Høyres støtte faller regjeringens proposisjon, og Norges første bruk av reservasjonsretten i EØS-avtalen kan bli en realitet før sommeren.
Det er foreløpig høyst uklart hvordan Høyres 30 stortingsrepresentanter fordeler seg, bortsett fra at fire-fem har stått fram som erklærte og prinsipielle motstandere.
Direktivet er til behandling i transport- og kommunikasjonskomiteen. Den vil legge fram sin innstilling 30. mars. Aps regjeringspartnere har begge tatt dissens i saken, og øvrige stortingspartier er imot. For Ap står og faller saken med Høyre.
Les også: Foreslår datalagringskompromiss for EØS-veto
– Kompromiss om datalagring er umulig
Høyre: Krever bedre svar om DLD
Urealistisk
Blant motstanderne er profilerte politikere som Nikolai Astrup, Michael Tetzschner og Torbjørn Røe Isaksen.
De mener direktivet ikke er forenlig med et anstendig personvern, og at gevinsten for politiet ikke kan forsvare total registrering av datatrafikk.
Det synes likevel som om deres alternativ, full avvisning av hele direktivet og ingen forhandlinger, vil falle først. Mye tyder på at dette aldri har vært noen reell løsning på den interne striden i Høyre.
Det gruppemøtet onsdag ettermiddag skal ta stilling til, er hva det skal forhandles om, og med hvem det i så fall skal forhandles med. Disse spørsmålene er knyttet tett sammen.
Skal det forhandles om direktivets overordnede pålegg om lagring av alle opplysninger, altså tid og sted for bruk av mobil, internett og e-post, er det bare Arbeiderpartiet som er motpart. En slik tilnærming vil høyst sannsynlig munne ut i et kompromiss, der regjeringen legger på seg på minstekrav overalt der nasjonal tilpasning er tillatt.
Les også: Dette bør du vite om DLD
Kortere lagringstid
Dette vil kunne bety kortere lagringstid, skjerpet domstolskontroll med utlevering av opplysninger til politiet og høyere strafferamme i kriminelle saker som omfattes av direktivet. En slik løsning utløser ingen såkalt vetobruk.
Hvis Høyre derimot går for en løsning som er mindre omfattende enn det direktivet legger opp til, er det plutselig mange partier som kan bli aktuelle samarbeidspartnere. Men da har partileder Erna Solberg i virkeligheten avvist direktivet og gitt seg ut på noe som med stor sannsynlighet vil utløse motreaksjoner fra EU.
I en slik mellomløsning er det lagring av såkalte IP-adresser som er kjernen. De identifiserer datamaskiner, siden hver enkelt maskin har sitt spesifikke avtrykk. Dette alternativet kjøres fram av Datatilsynet, og har tilhengere både i SV, Sp, KrF og Venstre.
Norsk løsning
Også Høyres motstanderne går for dette som det nest beste. De kaller det en norsk løsning, og mener at politiet får like gode etterforskningsredskaper som innenfor EU-direktivet.
Problemet er imidlertid at en samstemmig politi- og påtalemyndighet avviser at dette alternativet er tilstrekkelig. Det synes også uaktuelt for Ap å kompromisse på kjernen i direktivet.
Les også: – En trist dag for personvernet
