ELBIL

Slik påvirkes bilindustrien av Ukraina-krisen

Europeiske bilprodusenter har investert i produksjon i Russland. Nå er det usikkert om de kan fortsette produksjonen.

Volkswagens russiske fabrikk i Kaluga. De er uklart hvordan sanksjoner vil ramme bilprodusentene.
Volkswagens russiske fabrikk i Kaluga. De er uklart hvordan sanksjoner vil ramme bilprodusentene. Foto: Volkswagen AG
Marius ValleMarius ValleJournalist
26. feb. 2022 - 05:00

Flere store europeiske bilprodusenter har store investeringer i Russland og Ukraina, og de møter nå usikre tider som følge av konflikten i Ukraina. Det er fremdeles uklart hvordan kommende vestlige sanksjoner og russiske motsanksjoner vil slå ut.

Bilproduksjon i Russland kan raskt bli vanskeligere.

Industrien er i stor grad globalisert, og det brukes deler levert fra mange forskjellige land. Det er først og fremst et problem for russisk bilproduksjon, men det vil ramme eierne.

Mange europeiske bilprodusenter har investert i produksjon i Russland.

Russland er et stort marked for bilindustrien, med nær 1,67 millioner biler solgt i 2021. AvtoVaz, Kia, Hyundai og Renault er de største bilmerkene i landet, og de sto til sammen for rundt 856.000 salg, ifølge AEB (PDF).

De tyskeide bilmerkene selger ikke i fullt så store volumer. Både Skoda og Volkswagen solgte under 100.000 biler i fjor, og BMW og Mercedes færre enn 50.000.

Renault har vesentlig russisk posisjon

Informasjonskrigen skal ha tilspisset seg etter at Vladimir Putin beordret fullskala invasjonan av Ukraina. Bildet er fra en konferanse i Moskva i desember 2023.
Les også

Slik prøver han å splitte Norden

Særlig den franske Renault-gruppen har  en betydelig posisjon i Russland. De eier over 67 prosent av Lada Auto, som igjen eier bilprodusenten AvtoVaz. De importerer rundt 20 prosent av delene de bruker i produksjonen fra andre land og vil sannsynligvis rammes av eventuelle sanksjoner.

Renault-sjef Luca de Meo utelukker ikke at situasjonen vil tvinge dem til å stoppe produksjonen i de russiske fabrikkene deres. Lada presenterte under bilmessen IAA i München planer om en kommende Lada Niva bygget på en Renault-plattform. Slike nye modeller kan i praksis bli stoppet av sanksjoner.

Konseptbilen Lada Niva Vision er bygget på en Renault-plattform. Europeisk bilindustri går en usikker fremtid i møte i Russland. <i>Foto:  AvtoVaz</i>
Konseptbilen Lada Niva Vision er bygget på en Renault-plattform. Europeisk bilindustri går en usikker fremtid i møte i Russland. Foto:  AvtoVaz

Renault undersøker nå om det er mulig å erstatte delene i bilene de bygger i Russland med deler fra land som ikke påvirkes av sanksjoner.

Volkswagen har to russiske fabrikker

Volkswagen har to fabrikker i Russland, hvor de bygger Polo, Tiguan og Skoda Rapid, samt Audi Q7 og Q8. I tillegg bygger den russiske bilprodusenten GAZ Skoda Kodiaq, Karoq og Octavia for Volkswagen-gruppen i Russland, skriver Automobilwoche.

En talsperson for Volkswagen sier ifølge avisen at de ikke kan si noe spesifikt om hvordan krisen vil påvirke forretningsaktivitetene til Volkswagen i landet. 

Mercedes-Benz produserer også biler i Russland, via såkalt CKD-produksjon. Det vil si at bilene leveres i deler til fabrikken, som så setter dem sammen nærmest som byggesett.

Dagens situasjon kan påvirke bilindustrien negativt på både kort og lang sikt. Stellantis og Mitsubishi produserer biler i samme fabrikk nær Moskva. Varebiler eksporteres herfra vestover til Europa. Stellantis-sjef Carlos Tavares sa onsdag at de må vurdere å flytte produksjonen dersom de ikke får tilgang til deler, skriver NBC News.

Råvaretilgang gi ringvirkninger for bilindustrien

Sjef for Etterretningstjenesten, Nils Andreas Stensønes, legger frem rapporten «Fokus 2024» mandag 12. februar.
Les også

E-tjenesten: Russland kan bygge opp igjen forsvaret på kun tre til fem år

Foruten problemer for russisk bilproduksjon vil krisen føre med seg andre problemer for bilindustrien. Høy oljepris og økonomisk ustabilitet virker dempende på bilsalget dersom det er vedvarende.

Det er usikkert hva som nå vil skje med russisk eksport av råvarer som er viktige for bilindustrien og spesielt elbilproduksjon.

Russland er også en stor eksportør av nikkel. Rundt 7 prosent av verdens nikkelproduksjon kommer fra landet, skriver Reuters.

Etter invasjonen gikk prisen på nikkel i været, og den nådde en pris på 26.000 dollar per tonn 24. februar. Råvareprisen har ikke vært høyere de siste ti årene.

Det kan bli et problem for batteriproduksjon. Ifølge Adamas Intelligence hadde 54 prosent av litium-ion-batteriene produsert i fjor såkalt høy nikkel-kjemi, altså katoder hvor det er en høy andel nikkel.

Leveransen av nikkel til elbilproduksjon økte 44 prosent i fjor sammenlignet med 2020.

Påvirker aluminium

Ifølge S&P Global er det ventet at den russiske invasjonen vil påvirke den globale tilgangen på aluminium. Russiske Rusal er en av verdens største aluminiumprodusenter. 

Energisituasjonen i Europa har fra før ført til en økning i prisen på aluminium, ettersom smelteverkene har vært tvunget til å redusere produksjonen. 

I tillegg kommer omtrent 10 prosent av importen av stål til Europa fra Ukraina, skriver Fortune.

Kan gi forverret situasjon for halvledere

Inntil videre ser det ikke ut til at halvledermangelen bilindustrien har vært rammet av, skal forverres på kort sikt.

90 prosent av alt neon som brukes i lasere til halvlederproduksjon i USA, kommer fra Ukraina, skriver Reuters. Neongassen er et biprodukt fra russisk stålproduksjon og renses i Ukraina før den eksporteres. 

Videre kommer 35 prosent av palladium importert til USA fra Russland. Dette metallet brukes blant annet i minnebrikker og ulike sensorer. 

Brikkeprodusentene har ifølge nyhetsbyråets kilde allerede mye neon og palladium på lager. Dermed rammes ikke produksjonen direkte. Det er likevel en fare for at produksjonen rammes på sikt dersom tilgangen til disse råvarene blir redusert. Det kan i tilfelle føre til prisøkning på halvlederkomponenter.

Dette vil trolig ramme ulike produsenter på ulike måter. Halvlederprodusenter diversifiserte sine leverandører etter at neonprisene økte da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014. Enkelte av brikkeprodusentene Reuters har vært i kontakt med, uttrykker en viss bekymring for tilgangen, mens andre hevder de ikke er bekymret i dag.

Dag Røhjell har jobbet i PST siden 2007 og har funksjon som etterretnings- og tiltaksrådgiver. Bildet er tatt i forbindelse med en annen rettssak.
Les også

PST: FFI er «særdeles interessant for russisk etterretning»

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.