KNM Helge Ingstad – Havarikommisjonen

Slik løser havarikommisjonen puslespillet som skal forklare fregatthavariet

Alle som var om bord er ennå ikke intervjuet. Har sikret seg PC fra fregatten.

I 2008 var TU om bord på KNM Amundsen, som er helt lik KNM Helge Ingstad. Her står vaktsjef og assisterende vaktsjef på broen.
I 2008 var TU om bord på KNM Amundsen, som er helt lik KNM Helge Ingstad. Her står vaktsjef og assisterende vaktsjef på broen. (Bilde: Trond Gram)
EKSTRA

Alle som var om bord er ennå ikke intervjuet. Har sikret seg PC fra fregatten.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) har lagt fram en foreløpig rapport etter kollisjonen mellom fregatten KNM Helge Ingstad og tankskipet Sola TS. Men det er ennå svært mye arbeid som må gjøres før den endelige ulykkesrapporten er klar.

Avdelingsdirektør Dag S. Liseth i SHT sier at de står overfor et svært puslespill.

– Det gjenstår fortsatt noen intervjuer av besetningsmedlemmene. Normalt blir det oppfølgingsintervjuer, seir Liseth til TU.

Han kaller undersøkelsen et stort puslespill der nye biter av informasjon gir grunnlag for nye intervjuer.

– Etter hvert som vi får dannet oss et bilde, vil vi også se hvor vi har mangler, enten det gjelder interaksjonsprosesser eller tekniske forhold. Og vi må fylle ut med nye intervjuer, sier Liseth.

Venter ikke med varsler

Han kan ikke love at SHT klarer å levere en endelig rapport innen 12 måneder, slik målet er.

– Vi jobber så raskt vi kan, men det er umulig nå å si at vi klarer det. Hvis vi avdekker flere sikkerhetskritiske forhold, enten det er teknisk eller operasjonelt, vil vi gå ut med varsler om det, sier Liseth.

Også Sjøforsvaret og dets personell og fartøy kan bli omfattet av slike varsler.

DETTE ER SAKEN:

  • Fregatten KNM Helge Ingstad kolliderte med tankskipet Sola TS 8. november om morgen i 4-tida i Hjeltefjorden like nord for Stureterminalen i Hordaland.
  • Foreløpig rapport avdekker at mannskapet på KNM Helge Ingstad trodde lysene fra Sola TS var Sture-terminalen. Fregatten hadde AIS i mottaksmodus, men hadde slått av senderen.
  • Kaptein og Los på Sola TS så fregatten på radar, men ikke identiteten. Det tok tid før Fedje VTS fikk formidlet at fartøyet Sola TS så på radaren var KNM Helge Ingstad.
  • Fregatten vek ikke styrbord av frykt for å styre mot det de trodde var et fast objekt.
  • Sola TS advarte med Aldis-lampe, og kapteinen ba om 10 graders kursendring styrbord og slo like etter full bakk i maskinen. Kollisjonen inntraff kort tid etter det.

– Det gjelder alle typer fartøy så lenge det har betydning for sikkerheten til sjøs, sier Liseth.

Mennesker og maskiner

I den foreløpig rapporten som ble lagt fram 29. november, blir flere forhold trukket fram som viktig å undersøke for å få et så komplett bilde som mulig.

«Basert på den foreløpige beskrivelsen av hendelsesforløpet ser Havarikommisjonen behov for flere og grundige undersøkelser innenfor temaene menneskelige faktorer, brosamarbeid, opplæring og rutiner, trafikkstyring, språk og kommunikasjon, teknologi, samt tekniske, operative, organisatoriske og strategiske valg.»

Det er lite som tyder på tekniske feil. Dermed gjenstår forholdet mellom mennesker og mellom mennesker og teknikk.

– Det er ingen indikasjoner på teknisk svikt på noen av fartøyene, sa undersøkelsesleder Håvard Bentsen i SHT under framleggingen av rapporten.

Ingen signaler ut 

Direktør William Bertheussen i SHT sier at kommisjonen skal jobbe videre med hva som skjedde på brua på fregatten.
Det kom fram på pressekonferansen at Helge Ingstad hadde slått av AIS-senderen, men hadde den i mottaksmodus (receiver mode).
Det betyr at mannskapet på fregatten kunne se tankskipet Sola TS og alle andre skip med AIS-transpondere. 

AIS

  • AIS er et automatisk identifikasjonssystem innført av FNs sjøfartsorganisasjon IMO for å øke sikkerheten for skip og miljø, og forbedre trafikkovervåking og sjøtrafikktjenester. Kravet gjelder alle tankskip, passasjerskip og skip over 300 bruttotonn.
  • Kystverkets AIS-nettverk dekker området fra grunnlinjen og 40-60 nautiske mil ut fra kysten. AIS-nettverket mottar alle AIS-meldinger sendt fra fartøy innenfor dette dekningsområdet.
  • AIS-meldinger blir samlet i AIS Norge og gjøres tilgjengelig for offentlige myndigheter som har myndighetsansvar innenfor sikkerhet og beredskap, deriblant Hovedredningssentralene, Forsvaret og politiets grenseovervåking.

AIS er et identifikasjonssystem som forteller om skipets navn, posisjon, kurs, fart samt en del annen informasjon. 

Verken Kristian Haugen fra forsvarets havarikommisjon eller direktør William Bertheussen i SHT kunne forklare hvorfor mannskapet ikke oppfattet Sola TS på skjermen.

– Dette må vi gå nærmere inn på i vår endelige rapport. Vi må finne ut hvordan det tekniske utstyret ble brukt, og hvordan det ble kommunisert og samhandlet på brua, sa Bertheussen.
Verken forsvaret eller SHT har lydopptak av hva som ble sagt og kommunisert på brua på fregatten.

Tekniske spor

SHT jobber sammen med Statens havarikommisjon for Forsvaret (SHF). Fra tankskipet Sola TS har de sikret seg teknisk informasjon om skipet, og kommunikasjonen på brua fra (voice data recorder). Det er også sikret teknisk informasjon fra sjøtrafikksentralen (VTS på Fedje) og elektronisk informasjon fra en PC som ble hentet ut fra Fregatten. Materialet på den er fortsatt ikke gjennomgått. 

Kristian Haugnes fra Statens havarikommisjon Forsvar viser hvor vann trengte gjennom det som skulle være vanntette skott. Foto: Eirik Helland Urke

SHT ønsker å gjøre det meste av sitt tekniske granskingsarbeid i egne lokaler ved Lillestrøm, men er forberedt på å måtte gjøre noen undersøkelser på Haakonsvern.

– Det kan dreie seg om sikkerhetsgradert materiale som kan innebære at vi må ha rutiner, personell og fasiliteter fra Forsvaret, sier Liseth.

Fregatt og tiltak

Havarikommisjonen har foreløpig ikke hatt direkte kontakt med verftet og skipsdesigner Navantia.

Men det ene av SHTs to sikkerhetskritiske varsler om fregattene, er til Navantia som kommisjonen anbefaler å sjekke om andre skipstyper de har designet kan ha samme svakhet som er oppdaget på KNM Helge Ingstad og søsterskipene.

Maskinmester på fregatten KNM Roald Amundsen i girrommet i 2008. Her har vann kommet inn via akslingen og spredt seg til maskinrommet akter på KNM Helge Ingstad. Foto: Trond Gram

– Vi vil ha dialog med dem for å få hjelp til å forstå litt mer rundt design og varsle eventuelt andre som kan ha svakheter, sier Lisether.

Det andre varselet var til Forsvaret og handlet om anbefaling av tiltak mot svakhetene SHT mente førte til vanninntrenging i flere rom etter kollisjonen.  

Forsvarsmateriell opplyser at de sammen med LMG Marin har identifisert midlertidige, tekniske løsninger som vil hindre vannspredning gjennom de hule propellakslingene  ved en eventuell havarisituasjon. Bruk av oppblåsbar belg eller skum skal tette de hule propellakslingene.

Sjøforsvaret vil implementere disse midlertidige løsningene ved første anledning, mens de jobber med å finne permanente løsninger for å tette akslingene.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå