Demonstrasjon for et fritt internett. (Bilde: Anders Brenna)

Slik forklares hemmelig pirat-dom

  • IT

Dagbladet skrev tirsdag at Stavanger tingrett har avsagt hemmelig kjennelse i spørsmålet om Lyse Tele må utlevere identiteten til en av sine bredbåndskunder som er mistenkt for piratkopiering av «Max Manus»-filmen.

Spørsmålet er svært betent, fordi piratjegerne som vil ha identiteten er advokater som jobber på vegne av en privat kunde.

Idag er det bare politiet som kan kreve dette, men i et byråkratvedtak av Post- og teletilsynet er det åpnet for at advokatfirmaet kan kreve utlevering på egenhånd, uten å måtte gå via politiet.

Reaksjonene på dette har kommet på nettet, men politikerne har så langt holdt seg unna på tross av mange oppfordringer om å komme på banen.

Twitter: #krevsvar

Begjæres på forhånd

Tingrettsdommeren som avsa kjennelsen er ute på reise, men Teknisk Ukeblad har fått en forklaring fra sorenskriver Helge Bjørnstad i Stavanger Tingrett.

Han presiserer at han ikke har lest kjennelsen, men forklarer hvordan dette normalt blir håndtert. Dersom han hadde lest kjennelsen kunne han ikke uttalt seg, ettersom det er dommeren som avsa kjennelsen som selv må gjøre det.

Bjørnstad forklarer at en slik hemmeligholdelse må begjæres på forhånd av en av partene. Når en dommer innvilger det må det også skilles mellom en sikringsfase og en etterfølgende fase.

Han antar at det i dette tilfellet dreier seg om en sikringsfase som vil vare i relativt kort tid.

- Man sikrer seg det som skal til, sier Sorenskriver Helge Bjørnstad.

Utleveres uansett utfall

Hva det innebærer i dette tilfellet er vanskelig for ham å si noe om på generelt grunnlag, men på direkte spørsmål om det kan innebære overlevering av kundeinformasjonen svarer han bekreftende.

Teoretisk sett betyr det at piratjegerne fra advokatkontoret kan få utlevert kundenavnet nå, uansett om de vinner eller taper, slik at Lyse Tele ikke kan slette opplysningene i mellomtiden.

Namsmannsmodellen

I praksis mener Bjørnstad at det ikke er sannsynlig, ettersom det er vanlig å ha en mellommann som mottar opplysningene eller bevisene i slike tilfeller. Denne personen er som regel namsmannen, og modellen kalles derfor namsmannsmodellen.

Namsmannen blir sittende på opplysningene til saken er avgjort, uansett hvor langt saken tas i rettssystemet.

Ett åpent spørsmål

Det åpne spørsmålet er om tingrettsdommer Tom Vold har lagt opp til å bruke den modellen eller ikke.

Sorenskriver Bjørnstad er sikker på at han har gjort det.

- Jeg kan ikke tenke meg noe annet enn at man har brukt Namsmannsmodellen i sikringsfasen her, sier Helge Bjørnstad til Teknisk Ukeblad.

Kommentar:

(Denne artikkelen er skrevet som en vanlig sak etter en samtale med sorenskriver Helge Bjørnstad. Premissene var egentlig at dette skulle være bakgrunnsinformasjon til en kommentarartikkel om den hemmelige kjennelsen. Det ble raskt klart at det var mer naturlig å sitere ham direkte, og etter avtale ble det valgt å gjøre det slik på tross av at undertegnede har vært en aktiv deltager i nettdebatten rundt spørsmålet.)