I disse dager bygges en enorm innendørs skihall på Lørenskog. Det 50.000 kvadratmeter store bygget har yttervegger som lener seg innover og påkostede fasadeelementer av aluminium, polykarbonat, tørrsteinsmur og glassfelt. Arkitektens visjon var en smeltende isbre.
– Det skal se ut som en isbre som smelter litt på våren, forteller prosjektleder fra Betonmasthæhre Romerike, Erlend Nicolaisen.
Men hvordan bygger man egentlig et innendørs skianlegg med en entreprisekostnad på 800 millioner kroner? TU Bygg møtte prosjektlederen i prosjektets brakkerigg for å få status på det 500 meter lange bygget som synes godt fra E6 når man kjører fra Oslo til Gardermoen.
– Nå er hallen i ferd med å komme opp. Målet er å få taket på plass før nyttår, sier Nicolaisen.
Snø er navnet byggherre Vinterparken har gitt prosjektet. Det er en innendørs skihall med en 500 meter lang bakke. Anlegget skal ha fire alpine nedfarter, stolheis, koppheis og en langrennssløyfe på 1000 meter hengende i taket. I bunnen av bakken bygges det et næringsbygg.
Tyrkisk arkitekt drømmer om å bygge hotell på Preikestolen
– Dette er et spesielt og artig prosjekt for Betonmasthæhre, både med tanke på prosjektering og med gjennomføringen, forteller Nicolaisen.
Byggemetode og materialer
Betonmasthæhre skal levere bygget innen 31. desember 2019.
Bygget er påbegynt på tre steder samtidig for å komme i mål tidsnok, forteller Nicolaisen.
– Vi startet på toppen, midten og bunnen samtidig, sier han, og forklarer at det var viktig for å kunne gjøre mest mulig grunnarbeider, betongarbeider, råbygg og taktekking på riktig årstid, sier han.
– Med denne fremdriften sparer de mye vinterkostnader og plunder og heft. Samt at vi sparer miljø med tanke på fyring, legger han til.
Byggefasen begynte i november 2017, og grunnarbeidene utfører søsterselskapet Isachsen Anlegg i et arbeidsfellesskap med Betonmasthæhre Romerike. Isachsen benytter mye droneteknologi i prosjektet.
Bygget har to soner, en kald og en varm. I den kalde sonen, som er der selve skianlegget skal ligge, er terrenget blitt bearbeidet til ferdig bakkeprofil. Løsmasser, leire og fjell er blitt fjernet og etterpå er det blitt fylt på med kult. Kult er knuste fragmenter av fjell som har mange kanter, slik at de ikke ruller. Fjellbitene sørger også for god drenering.
– Alt er rensket helt ned til fjell. Noen steder hadde vi dype raviner med leire, men alt er skrapet bort. Det er også sprengt mye, og cirka 100.000 kubikkmeter med fjell, og så er det fylt igjen med kult overalt, sier prosjektleder Nicolaisen, og forteller at bygget er satt opp med søyler og fagverk av stål fra det finske selskapet Ruukki.
– Fundamentene er boret til fjell. Noen søyler er nesten 30 meter høye over bakken og har 15 meter dype fundamenter under bakken, sier han.
Folie i tre ulike farger
Taket etableres med TRP-plater, dette leveres av Ruukki som også har levert de øvrige stålkonstruksjonene.
– TRP er profilerte stålplater som fungerer som bærende undertak. De bærer taklastene mellom fagverkene. Hele taket dekkes med disse platene, og så legges isolasjon og taktekking over det, forklarer prosjektlederen.
– Taket isoleres og tekkes med folie i tre ulike farger, som skal få fram isbre-effekten, legger han til.
Som på taket, er det også tre ulike farger på veggelementene.
– På ytterveggene blir det isolerte stålkassetter. På den nedre delen blir det en utlektet fasade med aluminiumsplater. Det er Borg bygg som leverer fasadeelementene fra produsenten Kingspan, men Nicolaisen forteller at det finnes flere produsenter og mange typer elementer med ulike egenskaper med tanke på brannmotstand og isoleringsevne. Han forklarer at det stort sett er tykkelsen og typen isolasjon i kjernen som utgjør forskjellen.
Dette pulveret kan bli milliardindustri
– Felles kallenavn på slike elementer er sandwich-elementer. Felles for alle typer sandwich er at de har en ytterside av lakkert stål, en kjerne av isolasjon og en innside av lakkert stål. Du får altså ferdig yttervegg med overflatebehandling på begge sider i ett produkt, beskriver han.
Omfattende løypeprofil
Løypeprofilen er det et kanadisk selskap, Ecosign, som har designet. De har designet flere alpinanlegg rundt om i verden, i Norge blant annet i Trysil og Hemsedal.
Nicolaisen forteller at kanadiernes design medførte en kostbar terrengjustering.
– Ecosign har tegnet en flott bakke som krevde omfattende justering av eksisterende terreng. Først var det tenkt å følge bakken slik den var, men nå skal det være et bratt parti for viderekomne. Derfor måtte vi skyte oss ned ti meter på et stort strekke, sier han og forklarer at det var et omfattende arbeid med sprenging som etterlater eksponert fjell inne i halen.
– Fjellskjæringen måtte sikres med bolter og sprøytebetong, sier han.
– Her valgte byggherren å bruke en betydelig sum penger for å få til en god løypeprofil, legger han til.
Elektrifiseringen i Oslo har ikke gått for raskt
Nye lokaler til Skiforbundet
I bunnen av bakken, i det som kalles varm sone, bygges det tradisjonelt, med stål og prefabrikert betong. Det blir et seks etasjes næringsbygg som skal huse driftsselskapet Snø, og muligens byggherre Vinterparken. Butikker som er relatert til skisport skal ha lokaler i de nederste etasjene av bygget. Blant annet Sport1, som skal drive skiutleie.
Norges skiforbund (NSF) har også booket lokaler i bygget. I sjette etasje skal deres forskeravdeling, Sport Science, holde til, og her skal trenere jobbe og drive utvikling. Dette fremgår av en møteprotokoll fra NSF Alpint høsten 2017. Der står det at det er et «stort potensial å ha skiaktivitet i en kommersiell hall». Det fremgår også av protokollen at Skiforbundet skal leie lagerplass i skihallen.
En annen aktør som skal holde til i varm sone, er Atomic Pro Center, et kompetansesenter for FIS-medlemmer. De eier flere merker, blant annet Atomic. De skal ha showrom for andre butikk-kjeder som kommer og velger ut kolleksjoner.
Eierne bak holdingselskapet Vinterparken, som eier Snø Oslo AS, er blant annet Selvaag, som har aksjemajoritet. Selskapet til Stein-Erik Hagen, Canica, eier nesten 42 prosent, mens Baumann-familien har en eierandel på litt over åtte prosent.
