IT

Slakter offentlig bredbåndssatsing

Norske kommuner har svidd av 11 milliarder på fiberutbygging. Det synes hovedorganisasjonen Virke er usedvanlig misbrukte penger. 

Bilde: Odd Richard Valmot
21. mars 2012 - 13:59

Det er først og fremst privatmarkedet som driver etterspørselen etter såkalt superbredbånd i Norge. Det er de som vil strømme filmer og spille på nettet.

– Norske politikerne sier noe helt annet og mener at det er bedriftene som trenger superfart. Slik er det ikke. Bedriftene skaffer seg det de trenger. Det sier direktør for kunnskap og teknologi i hovedorganisasjonen Virke, Alisdair Munro på Digital-tv- og bredbåndskonferansen 2012.

Bedriftene har det de trenger

– Vi finner ikke at bedriftene trenger så mye superbredbånd som politikerne hevder.  Selv videokonferanse fungerer ganske bra selv med ADSL. Kanskje ikke utbygging skal være en offentlig oppgave slik som veier og jernbane, slik det er i mange tilfeller?

Monro peker på at bak 11 av de 12 største fiberutbyggerne i Norge står det kommuner og fylkeskommuner som har investert 11 milliarder kroner.

Driften går svært dårlig, og det stemmer godt med erfaring fra andre land slik som i Danmark.

Et norsk eksempel er Troms Kraft, som har tapt mange titalls millioner i utbygging og har bremset opp.

– De klager på manglende offentlige tilskudd og manglende offentlig etterspørsel, men kanskje prosjektet burde vært håndtert annerledes? Hvorfor skal kraftselskapene bruke de store overskuddene til å bygge ut bredbånd? Er det ikke bedre at offentlige penger brukes til barnehager og å fylle svømmebassenger?  Mange av de kommunene som står bak utbyggingen klarer ikke en gang å levere basistjenester til befolkningen, sier Munro.

Teleanalytiker: Spår Terra-tilstander i fiberland

Trenger vi Superbredbånd?

Her er «bygde-bredbåndet» 

1200003124.jpg

Ikke subsidier

Virke mener at fiberutbygging ikke skal være en offentlig oppgave i dag.

– Det offentlige bør selvfølgelig ha en bredbåndspolitikk, men det betyr ikke at kommunene skal subsidiere utbyggingen direkte eller kryssubsidiert. En mye bedre måte å sørge for bredbånd rundt om i landet er smarte kommunale innkjøp. Prinsippet med omvendte auksjoner ville vært en mye bedre måte å bruke offentlige penger til å skaffe kapasitet på. Det er en rekke leverandører som kan levere tjenester, og fiber er bare en av teknologiene som kan gjøre det.

Konkurranse er et mye bedre virkemiddel, og kommunene bør heller konsentrere seg om å spesifisere hvilke tjenester de ønsker, mener Monro.

– Det er bedre å gi makt til forbrukerne enn til politikerne. Kommunalt eierskap bør være hands off, slik som statens eierskap i Statkraft.

– Jeg skjønner problemstillingen, men det at kraftselskapene i sin tid ville gjøre noe med bredbåndsutbyggingen skyldtes at mange kommuner ikke fikk bredbåndet til den offentlige virksomheten fordi andre aktører ikke stilte opp, sa fornyingsminister Rigmor Aasrud.

– Det store bildet på offentlig satsing på fiberutbygging er nok ganske nyansert, men det er et faktum at de største kommunalt subsidierte investeringene har skjedd i de store byene. Og her er de brukt i intens konkurranse med andre tilbud fra private bredbåndsutbyggerne.

Artikkelen fortsetter etter annonsen
annonse
Innovasjon Norge
Trer frem med omstilling som innstilling
Trer frem med omstilling som innstilling

– Jeg er ganske skuffet over reaksjonen til fornyingsminister Rigmor Aasrud. Hun er også konkurranseminister her i landet, sier Monro.

Altibox: – VDSL er ikke superbredbånd

Get: – Fiber ikke bedre enn koaks

Hele ski-VM ble kjørt på fiber

Slik blir mobilnettet superraskt 

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.