MARITIM

Skipsfarten inn i EUs kvotesystem – offshoreflåten skal fases inn etterhvert

Europaparlamentet og Ministerrådet er enige om å innlemme skipsfarten i EUs handel med utslippskvoter. Enigheten utvider ordningen til flere skipstyper, og etter hvert skal også andre drivhusgasser enn CO2 omfattes av kvotehandel.

Containerskipene Star River and Basel Express i havnen i Antwerpen.
Containerskipene Star River and Basel Express i havnen i Antwerpen. Foto: Mathieu Golinvaux/EU-kommisjonen

Artikkelen er sampublisert med Energi og Klima.

I mer enn ti år har Europaparlamentet hatt høyt på ønskelisten å få skipsfarten inn i EUs kvotehandel og at denne næringen dermed skal betale for sine utslipp.

Tirsdag kveld ble det oppnådd enighet i de såkalte trilog-forhandlingene mellom Europaparlamentet og Ministerrådet (medlemslandene), med Kommisjonen som en hjelpende hånd.

Rederiforbundet: Positiv

Administrerende direktør Harald Solberg i Norges Rederiforbund sier den norske næringen er positiv til at EU nå leder an i det grønne skiftet for skipsfarten, selv om næringen helst hadde sett at dette skjedde innenfor rammen av Den internasjonale maritime organisasjon (IMO).

Europaparlamentet ønsket deler av kvoteinntektene til et eget fond for grønn omstilling av skipsfarten. Det blir det ikke noe av. Men skipsfarten får øremerkede midler fra EUs fond for innovasjon, tilsvarende inntekter fra 20 millioner kvoter. Hvor stort beløpet blir, avhenger av kvoteprisen.

Solberg peker på at skipsfarten inn i EUs kvotehandelssystem vil gi betydelige inntekter også i Norge.

– Det er viktig at disse brukes til å utvikle grønn teknologi for skipsfarten i Norge. Vi må ikke nå bli forbikjørt i teknologiutviklingen av EU, understreker han og viser til den øremerkingen av midler til dette som nå skjer i EU.

Setter tak på utslipp

Den tyske kristeligdemokraten og europaparlamentarikeren Peter Liese skriver på sin nettside at resultatet betyr at skipsfarten i 2025 må betale for 40 prosent av sine utslipp, i 2026 vil dette øke til 70 prosent og fra 2027 til 100 prosent. Dette er for skipsfart innenfor EU-EØS-området.

De nye reglene vil omfatte skipsfart enten skipet er registrert i et EU-land eller ikke.

Liese har ledet forhandlingene fra parlamentets side.

Kompromisset betyr også at skipsfarten må kjøpe kvoter for 50 prosent av utslippene sine til og fra havner i EU og tredjeland, typisk skipsfart mellom Asia og Europa.

Den delen av offshore-flåten som er større enn 5000 bruttotonn, skal etter hvert fases inn. For Norge som en offshore-nasjon er dette en viktig utvidelse i forhold til Kommisjonens forslag.

Solberg sier at offshoreflåten har noen særtrekk som det må tas hensyn til i innfasingen, men at næringen generelt er positiv til dette.

Ordningen skal ikke bare omfatte CO2, men etter hvert utvides til utslipp av metan og N2O.

I følge Liese vil endringene som er kommet inn under behandlingen innebære kutt i utslipp på 20 millioner tonn C02 mer enn Kommisjonen opprinnelig la opp til.

Klimadirektiver tar form

Dermed har nok et «Fit for 55»-direktiv passert lovkverna i EU. Dette er en rekke direktiver som skal sikre at EU når sitt mål om 55 prosent utslippskutt i 2030 og klimanøytralitet i 2050. Å innlemme skipsfarten er bare en del av den utvidelse og reform av EUs kvotehandelssystem som det forhandles om. I midten av desember starter innspurten i behandlingen av forslagene om å utvide kvotehandel til bygg og veitrafikk. Dette er meget kontroversielt og kan bli vanskeligere enn utvidelsen med skipsfarten.

Slipper ut mye

Totalt står skipsfart for omkring 3 prosent av verdens samlede utslipp av klimagasser. I Norge står skipsfart og fiske for omkring 6 prosent, skriver Forskningsrådet.

Lenge var det et ønske, ikke minst fra næringen, om at disse reglene skulle lages innenfor rammen av FNs internasjonale maritime organisasjon, IMO. Det å få enighet der var vanskelig. Dermed har EU, etter sterkt press fra Europaparlamentet, valgt å lage regler som omfatter skipsfart i EU-EØS området og til og fra EU.

Men i vedtaket forplikter EU seg til å forsøke å påvirke IMO til å lage regler som skal omfatte alle verdenshav.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.