Ukonvensjonell gass sikrer Nord-Amerika nok gass de neste 70 årene. Forekomstene er enorme. Utnyttelsen av ukonvensjonell gass i USA er i ferd med å endre planene for mange som investerer i LNG for å komme inn i det amerikanske markedet. Med nye metoder og teknologi viser det seg svært lønnsomt å utnytte de ukonvensjonelle ressursene. Dette paradigmeskiftet i gassforsyningen reduserer kraftig betydningen av LNG og oversjøisk import av gass til det nordamerikanske kontinentet.
45 ganger Troll
For å sette det hele i et perspektiv: Troll-feltet på norsk sokkel inneholder rundt 1500 milliarder Sm 3 gass. Det er nok til å forsyne 10 prosent av Europas gassbehov i 70 år. De ukonvensjonelle gassressursene i Nord-Amerika er nær 45 ganger større.
Ukonvensjonell gass kommer i hovedsak fra tre forskjellige kilder: Metan i kullag, såkalt tett gass og skifer gass. Det er først og fremst gjennombruddet for utvinningen av skifergass som setter fortgang i innenlandsproduksjonen av gass i Nord-Amerika og reduserer behovet for import av LNG.
Rett fra steinen
I motsetning til de tradisjonelle petroleumsreservoarene som er lommer av sand eller kalkstein dekket av en bergart, utvinnes skifergassen fra bergarten direkte. Gassen er tørr med svært få tyngre komponenter. Dette er ikke utvinning fra et vanlig reservoar. Gassen frigjøres på molekylnivå fra steinen. Derfor er innholdet av tynge komponenter lavt.
Oppsprekking avgjør
Sjefgeolog John D. Logel i Talisman forteller at det ikke er så viktig hvor brønnene settes, så lenge de settes i den bergarten som inneholder gass.
– Det viktigste er at vi kan sprekke opp bergarten slik at vi får en størst mulig overflate som metanet kan frigjøres fra. Jo større overflate, desto mer produktiv brønn. Bergartene er knallharde, mye hardere enn sement. Det eneste som er hardere enn bergarten er stålrøret i brønnene, forteller Logel
Horisontale brønner
Da arbeidet med å utvikle teknologi for å utvinne skifergassen startet, brukte oljeselskapene i stor grad vertikale brønner. Men etter hvert som teknologien skred fram, så ble strategien endret til horisontale brønner, ikke ulikt den vi kjenner fra norsk sokkel. For å få god produktivitet fra en brønn må det bores mange sidesteg.
I den horisontale seksjonen plasseres et verktøy som settes under trykk på opp til 300 bar, fører til at fjellgrunnen spekker. Væsken som brukes er vann blandet med sand. Direktør Mike Dawson i den kanadiske forening for ukonvensjonell gass forteller at det kan hende de blander inn noe kjemikalier i andblandingen for å få væsken til å gli bedre.
Halvert kostnadene
Hittil er det investert 80 milliarder dollar i skifergass, men inntjeningen har vært lav, rundt 30 milliarder dollar. Dawson forteller at det arbeides intenst med å redusere kostnadene. Fra de første horisontale brønnene har prisen blitt halvert fra åtte millioner dollar til nå under fire millioner dollar.
– Målet er 3,5 millioner dollar per brønn. Utfordringen for selskapene er at det må bores nye brønner kontinuerlig, derfor ser selskapene etter nye metoder. En metode er å bruke de store kostbare landriggene til å bore den vertikale seksjonen av brønnene, mens det brukes mindre og billigere utstyr for å bore de horisontale seksjonene. Flere selskaper ser på dette i dag, sier han.
På Oslo Børs
Utviklingen av teknologien begynte i Texas med utvinning fra Barnett-formasjonen. Som ofte før når det gjelder nye teknologi, var det et mindre selskap som så mulighetene. Etter hvert kom også flere mindre selskaper med. Også flere selskaper notert på Oslo Børs har kastet seg på karusellen, blant annet Norse Energy ASA og Questerre. I 2008 kjøpte Statoil seg inn i lisensen Chesapeake eier i Marcellusformasjonen øst i USA.
Ettersom de risikovillige mindre selskapene har utviklet teknologien slik at utvinning av skifergass er lønnsomt, har nå de store internasjonale oljeselskapene gått inn, senest i desember, hvor ExxonMobil kjøpte opp en av de største produsentene av skifergass, XTO, for den nette sum av 41 milliarder dollar, eller 230 milliarder kroner. – Det tyder på at teknologien anses som moden, sier Dawson.
Mangler statlige regler
En av de store utfordringene for utvinning av skifergass har vært mangelen på regelverk. Gjeldende regler for miljø, sikring av brønner og boreutstyr, samt metoder for utvinning, er knyttet opp mot tradisjonelle reservoarer. I USA er det også slik at hver enkelt delstat kan ha sitt eget regelverk. I mangel av regelverk har delstatsmyndighetene nektet selskapene å bore horisontale brønner i delstaten New York. Der har i tillegg delstatsmyndighetene krevd ekstra tiltak ved å forby boring i det området som ved eventuelle uhell kan komme til å forurense drikkevannet til New York by.
Begrenset vannforbruk
Det er særlig bruk av kjemikalier, samt forbruk av vann som bekymrer. Selve boringen atskiller seg ikke fra tidligere. Den gjennomføres på lik linje som ved tradisjonell oljevirksomhet med bruk av boreslam tilsatt kjemikalier, i alt vesentlig smøremidler. Derimot bekymrer bruken av vann i forbindelse med fraktureringen av bergarten. Ifølge Chesapeak Energy brukes det rundt 12 m3 vann per brønn.
– Siden berggrunnen er tett også etter at frakturering er gjennomført kan vannet brukes på nytt. Det er et svært lite tap av vann. Vi vurderer også om vi skal frakte vann inn til boreområder, men vanligvis bruker vi tappevann, sier John S. Logel.
Mikrojordskjelv
Den erfarne geologen som før han kom til Norge arbeidet med skifergass i USA og Canada, kan fortelle at det er utviklet avanserte seismiske metoder som gjør det mulig å overvåke og styre oppsprekkingen av berggrunnen i sanntid.
Det gjøres ved at det installeres seismiske geofoner i mindre vertikale brønner parallelt med hovedbrønnen. Disse geofonene lytter etter lokale mikrojordskjelv som oppstår der hvor oppsprekkingen foregår.
– Fordi trykket i berggrunnen øker med dybden, skjer mesteparten av oppsprekkingen over den horisontale brønnen. Ved at vi følger oppsprekkingen i sann tid, 4D seismikk, kan vi styre trykket slik at vi får kontroll med oppsprekkingen, sier Logel.
Han mener at det ikke er noen grunn til å bekymre seg for forurensing fra boring og utvinning av gass fra berggrunnen. – Vi skal huske på at fjellet er tettere enn sement, sier han.
Investerer mer i brønner
Hittil har det blitt boret med konvensjonell teknologi og utbyttet fra brønnene har vært lavt. Etter at de store oljeselskapene har kommet på banen, har investeringene i brønnene økt, og dermed også produksjonsratene slik at skifergass er blitt lønnsomt.
Det lille norske teknologiselskapet Tomax som har utviklet boreverktøy for å bore i svært harde formasjoner uten å skade borekronen, kom inn etter at et større oljeselskap gikk inn som rettighetshaver i formasjonen.
– Ved å investere mer i brønnene fikk de mye mer ut av brønnen. Lengden på den horisontale delen av brønnen ble økt fra 1000 meter til 3000 meter, forteller styreleder i Tomax, Nils Reimers.
Stor interesse
Reimers forteller at det er svært stor interesse fra oljeselskapene for å bruke Tomax verktøy AST (Anti Stall Tool) i forbindelse med boring i skiferen.
– Vi trodde at dypvannsboringer i Den mexicanske golfen ville bli vårt største marked i Nord-Amerika, men nå tegner alt på at det blir boring av skifergassbrønner, sier han.
---------------------------------------------------------------------------------
Leter etter skifergass i Europa
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen tror europeisk skifergass vil skape utfordringer for norsk gasseksport.
Skifergassrevolusjonen i USA har fått mange av de store aktørene til å lete etter ressursen andre steder i verden. I løpet av de siste 18 månedene har ExxonMobil, ConocoPhilips, Shell og flere andre store selskaper sikret seg utvinningsrettigheter mange steder i Europa. Statoil leter også etter ressurser på det europeiske kontinentet.
ExxonMobil har allerede startet å bore i Tyskland, planlegger brønner i Ungarn og har startet en tidligstudie av skiferformasjoner i Polen. ConocoPhillips har, sammen med Lane Energy, sikret seg rettigheter i Polen, mens Shell har startet boring i Skåne i Sverige. I tillegg foregår det en lisensrunde for et område med skiferformasjoner rundt Grenoble i Frankrike og OMV utforsker områder rundt Wien i Østerrike.
Statoil og Chesapeake Energy har vist interesse for blant annet Ungarn og Polen.
Usikkert marked
Det er usikkert hvordan skifergass vil påvirke gassmarkedet i Europa. Den norske analytikeren Ole Slorer, som leder Morgan Stanleys oljeserviceteam, mener at skifergass vil føre til at gassprisene i USA vil holde seg lave i lang tid. Men han er ikke sikker på om gassmarkedene i Europa og Asia vil preges på samme måte.
– Det vil nok bli utvunnet en del skifergass også andre steder enn USA. Likevel er det en del fundamentale forskjeller i disse gassmarkedene som gjør at gassprisen trolig ikke blir påvirket like mye, sier han.
Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sier at det er grunn til å være oppmerksomme på skifergassproduksjon i Europa.
– I dag er gassprisene i Europa lave på grunn av lavere etterspørsel, skifergassproduksjon i USA og LNG-produksjon i Midt-Østen. Og dersom det blir stor produksjon av skifergass i Europa, kan det gå utover lønnsomheten i prosjekter på norsk sokkel. Det er en stor utfordring. Men jeg tror likevel de europeiske gassprisene vil øke og at norsk gass vil bli stadig mer etterspurt på kontinentet, sier han til Teknisk Ukeblad.
Billigere produksjon
Konserndirektør for norsk sokkel i Statoil, Øystein Michelsen, frykter ikke at europeisk skifergass skal gå utover lønnsomheten i prosjekter på norsk sokkel.
– Det er dyrere å produsere denne gassen. Derfor vil prosjektene på sokkelen fremdeles være lønnsomme, tror Michelsen.
Det er en del utfordringer knyttet til skifergass i Europa som er annerledes enn i Nord-Amerika. Blant annet er borekostnadene tre til fire ganger høyere enn i USA. Og lønnsnivået er også mye høyere. Ifølge Petroleum Economist vil break-even gassprisen på skifergassprosjekter i Europa ligge dobbelt så høyt som gassprisene er i dag. I tillegg vil trolig miljøbekymringer skape utfordringer.
– Jeg tror også det blir vanskelig å utvinne denne gassen i tett befolkede områder. Det trengs mye vann til produksjonen, og mange frykter at den vil føre til forurensing av grunnvannet, sier Slorer.
