Totalt 3,7 milliarder kroner skal gå til den såkalte tungbilpakken i NTP.
Ifølge planen skal 1,7 milliarder kroner investeres i døgnhvileplasser og rasteplasser med tungbillading i årene 2025 til 2030. I samme periode vil driftsutgiftene øke med to milliarder kroner.
– Det er mye som skal bygges på kort tid. Det er behov for 30 nye døgnhvileplasser i tillegg til de 50 vi har fra før, sier seniorrådgiver Jørn Simonsen i Statens vegvesen, Drift og vedlikehold, i en melding.
Dessuten er det behov for flere nye hovedrasteplasser og oppgradering av de hovedrasteplassene som finnes i dag.
TU skrev for kort tid siden om at mangel på ladeinfrastruktur er en hovedårsak til at salget av el-lastebiler har flatet ut.
Statens vegvesen har nå laget et plangrunnlag for døgnhvile-, raste- og ladeplasser.
– Det skal bli bedre for alle sjåfører, med døgnhvile på tilrettelagte plasser over natt og ved pause. I tillegg skal vi sørge for lademuligheter til elektriske tunge kjøretøy, sier sjefingeniør Stein Brembu i Statens vegvesen, Transport og samfunn.
Elektrifisering av tungbilparken er et av regjeringens tiltak for å kutte klimagassutslipp, og er omtalt som «tungbilpakken» i Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036.
Statens vegvesen prioriterer døgnhvileplasser ved riksveiene som inngår i det europeiske hovedveinettet TEN-T (Trans-European Transport Network) og strekninger med mye tungtrafikk.
Målet er at det skal være minst 80 døgnhvileplasser langs riksveinettet i 2030.
Da motorveibruene ble bygget ble ikke veiene saltet. Nå spiser saltet seg inn i armeringen