25. februar hentet Renovasjonsetaten i Oslo diverse farlig avfall hos Sinsen skole. Da etaten sorterte avfallet, fant de et glass med påskriften «Uran».
Det inneholdt to biter av et grå-sort fast stoff på om lag en kubikkcentimeter hver, som senere viste seg å være nettopp uran.
I et brev til Sinsen skole betegner Statens strålevern hendelsen som alvorlig.
Levert feil
Om avfallet hadde havnet på avveie, for eksempel gått til forbrenning, kunne det nemlig skadet både mennesker og miljø.
– Vi ser alvorlig på det selv om det ikke er så store mengder, fordi vi ønsker at alt radioaktivt avfall skal leveres til godkjent mottak, sier rådgiver Nina Bratteteig i Statens strålevern til Teknisk Ukeblad.
Radioaktivt avfall som dette skal leveres til Institutt for energiteknikk (Ife), noe Renovasjonsetaten også gjorde da de så uranglasset.
Ife målte den radioaktive aktiviteten til om lag 1 kilobecquerel. Det er ikke veldig mye. Til sammenlikning inneholder en gjennomsnittlig menneskekropp om lag 5 kilobecquerel kalium-40, opplyser Bratteteig.
Les også: Radioaktivt materiale oppbevares i plastflasker på Sellafield
Stor regning
Rektor ved Sinsen skole, Jan Petter Braathen, godtar ikke kritikken fra Strålevernet. Han forteller til Teknisk Ukeblad at det hele startet de fjernet alt av gamle kjemikalier på skolens naturfagrom i vinter.
– Vi fylte ut skjema om avfallet etter beste evne, kanskje ikke særlig godt, ser vi i ettertid. Vi fikk så beskjed om at det muligens ville tilfalle et gebyr, og vi tenkte at saken var ute av verden, sier Braathen.
Så gikk det noen måneder.
– Det kom en stor regning, på 5600 kroner, til Sinsen skole i posten fra Ife på Kjeller. For den bittelille flaska vi hadde levert. Da ringte jeg til Renovasjonsetaten og til Ife og spurte om det kunne være riktig, og det fikk vi bekreftet at det var. De sa de var de eneste som behandlet slike farlige stoffer, sier han.
- Stjeler høyspentkabler fra vindmøller: Utsetter seg for livsfare
Ukjent opprinnelse
Braathen synes 5.600 kroner er en vel stiv pris å betale for den lille flaska.
– Det må tas fra et annet godt formål. Jeg synes skoler burde få mer informasjon om at det medfører relativt store kostnader for skolene hvis de leverer farlig avfall, slik at de er klar over det, sier Braathen.
Strålevernet skriver at Sinsen skole har «plikt til å gi tilstrekkelige opplysninger om avfallets opprinnelse, innhold og egenskaper».
– Dette er helt umulig. På naturfagsaler i gamle skolebygg er det ikke mulig i 2016 å finne ut hvordan opprinnelsen har vært. Jeg antar at har vært anskaffet i undervisningsøyemed en eller annen gang da det var mulig å få tak i.
– Hvilket tiår tror du det er fra?
– Helt umulig å si. Skolen er bygget i 1938. På 1940-, 1950- eller 1960-tallet, kanskje.
- Må kappe norsk atomavfall før avreise. Prislapp: 100-200 millioner
– Ingen bedrift
Han reagerer også på at Strålevernet skriver i brevet at de forventer at Sinsen skole «vil håndtere radioaktivt avfall i henhold til regelverk».
– Vi ble etter loven behandlet som en bedrift som produserer noe som gir avfall. Men vi er en skole, vi produserer kunnskap.
– Men ser du ikke at Strålevernet mener at det må være et strengt krav om at man skal ha oversikt over alle farlige ting man har?
– Jeg er med på alt dette, og kanskje burde jeg sørget for at vi gikk gjennom dette før. Mitt poeng er at vi leverer pliktfullt det vi mener er farlig, på det vi mener er en korrekt måte, men ender opp med en regning. Offentligheten bør da vite at hvis de levrer en liten flaske med farlig avfall, kan de risikere at det ender opp hos den eneste mottageren, som skriver regning på 5600 kroner, sier Braathen.
Frykter nedgraving av avfall
Da frykter han at enkelte vil forsøke å ordne opp i saken selv.
– Det kan være en viss fare for at allmennheten begynner å grave ned slike ting istedenfor å levere det. Jeg mener det burde vært et samfunnsansvar hos myndighetene å ta imot dette kostnadsfritt, så det ikke blir liggende andre steder enn hvor det skal være, sier han.
Bratteteig i Strålevernet synes det er forståelig at en skole kan ha ting liggende fra tidligere. Men avfallet må leveres forsvarlig.
– Uavhengig av hva det koster, forvalter vi et regelverk. Det å grave ned avfallet, ville være et brudd på det gjeldende regelverket.
– Men er ikke 5.600 kroner for dette dyrt?
– Det har ikke vi noen formening om. Men det er klart at det er kostnader ved å ta imot og drive et avfallsanlegg, sier Bratteteig.
- Motoverveien ble utvidet til seks felt. Nå er det mer kø enn noensinne
