Trondheim:
Langsomt blir allting til.
Skapelsen varer evig.
Mørket ble lys og lyset ild,
og mennesket våknet en dag og sa:
Jeg vil.
– Dette diktet «Vær utålmodig, menneske» av Inger Hagerup ble skrevet i 1946. Det er fortsatt like aktuelt i dag, sier direktør for undersøkelse og produksjon i Norske Shell, Tore Holm.
Slik åpnet Holm sitt foredrag på seminaret «CO 2-håndtering – er vi i rute?» i Trondheim, der han fortalte om Shells framtidsprognoser.
– Det er ganske uvanlige tider vi lever i. Vi står overfor tre brutale sannheter: Energietterspørselen vil dobles fram mot 2050 etter hvert som utviklingsland øker energiforbruket. Selv all tilgjengelig energi vil bli for knapp og samtidig skaper økende CO 2-utslipp en enorm klimautfordring.
Nøler med å forsikre vår egen klode
Det verdensomspennende oljeselskapet Shell har utviklet og brukt scenarier i sitt strategiske arbeid i over 40 år og er i dag svært anerkjent for sine framtidsanalyser.
Scenariene er ikke prognoser, men sannsynlige alternative synspunkter på hvordan framtiden kan fortone seg. I fjor presenterte oljeselskapet sine energiscenarier fram til år 2050. Konklusjonen er klar: Shell mener at verden har fem år på å komme i gang med å løse energiutfordringene.
Irreversibelt
– Energibruken vil få brutale konsekvenser for miljøet. Ikke minst klimaet. For hvert år som går øker konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren. Det er irreversibelt og veldig urovekkende. Vi fyrer opp planeten litt hvert eneste år. Jeg skjønner ikke at vi ikke har handlet tidligere og mye kraftigere. Vi nøler med å forsikre vår egen klode, sier Tore Holm.
Shell har utviklet to scenarier som bærer titlene «Scramble» og «Blueprint». Hovedforskjellene i de to scenariene er på hvilket tidspunkt og hvordan energiutfordringene blir håndtert.
Energisikkerhet blir viktigst
I Scramble-scenariet ser Shell for seg at tiltak for å håndtere klimaendringer, og oppmuntring til energieffektivisering utsettes inntil begrensingene i tilbudet på energi er akutt. Klimapolitikken tas ikke alvorlig før klimaendringene tvinger fram en politisk reaksjon. Energiprisene øker og usikkerheten øker.
– Scamble-scenariet er et ikke-holistisk alternativ. Det styres av energisikkerhet for meg og mitt land. Vi ser eksempler på det i dag. Kinas politikk er å bygge allianser og kjøpe ressurser i andre land for å sikre seg energi. USA er litt mer raffinert i retorikken nå enn ved den første Bush, men veldig mye av politikken er fundamentert på å sikre billig og tilgjengelig energi. Europas forhold til Russland er det samme. Det globale perspektivet forsvinner.
Viljen ikke tilstede
I Scramble-scenariet ser Shell ingen suksess på klimatoppmøtet i København i år.
– Ikke på Københavns etterfølger heller, og ikke på etterfølgers etterfølger. Viljen og kraften til å ta tak i klimautfordringen er ikke til stede. Kull er vinneren. Biobrensel kommer sterkt fordi det er en måte å gjøre seg uavhengig av andre stater på. Vi får en kraftig økning i CO 2-utslippene. Først når man har hatt en rekke katastrofer om 20 til 25 år, tar man fatt i problemet.
Shell anslår i dette scenariet at karbonnivået mot slutten av tidsperioden i 2050 er stabilisert på et langsiktig nivå på godt over 550 ppm (parts per million).
Globale løsninger
Blueprint-scenariet er mer optimistisk. Scenariet beskriver en verden hvor frykten for endringer i livsstil og økonomiske utsikter leder til koalisjoner som arbeider for tiltak i både industri- og utviklingsland.
– Blueprint-scenariet har en mer holistisk tilnærming. Det ser på alle aspekter og er mer helhetlig, men er dessverre litt vanskeligere å bygge opp logisk. I dette scenarioet bygger det seg opp et betydelig press fra befolkningen. Ikke fra myndighetene, dessverre. Vi ser nå en del tegn til en slik utvikling, sier Holm, og viser til California.
- Det er for eksempel et hav mellom lovgivningen i California og de andre statene i USA. Mitt håp er at vi skal få en røykelov –effekt. Det var betydelig motstand da forbudet mot røyking ble innført. Nå følger alle andre etter. Jeg tror at når vi får flere gode eksempler kan dette gå veldig raskt.
Ikke nok
I Blueprint-scenariet blir det suksess i København. Det etableres en pris på karbon. Etterspørsel gjør at mer energieffektive løsninger lanseres tidligere, og elektrifiseringen av transportsektoren går raskere.
– Men det er ikke nok; klimautfordringen krever rask handling. Vi ser for oss en global løsning, hvor primært de rike landene tar byrden i starten. Noe som er rett og rimelig, sier Holm.
Kull blir vinneren
Verdens energibehov er enormt. Det internasjonale energibyrået, IEA, og Shell scenariene tilsier at energiforbruket vil øke med 50 prosent i løpet av de neste 25 årene. Økningen utgjør mer enn dagens samlede energiforbruk i Nord-Amerika og EU.
– Det meste av energibehovet vil fortsatt komme fra fossile brenseltyper. Men det blir stadig vanskeligere å finne nye fossile energikilder. Vi får en jakt på mindre tilgjengelig olje, som oljesand og skifer. Vi ser en vekstrate innen fornybare energiformer som vind, solar og vann, men disse energikildene starter på et så lavt nivå at de monner i liten grad , sier Holm.
Lite fornybart
Shell anslår at selv med verdens raskt voksende energibehov vil de fornybare energikildene med støtte fra myndigheter og teknologiutvikling ikke kunne dekke mer enn 10 prosent av forsyningen i 2025 og rundt 30 prosent i 2050.
Holm er også kritisk til førstegenerasjons bioenergi.
– Det er knyttet store utfordringer til biomasse. 10 prosent innblanding av biodrivstoff i USA vil kreve en tredjedel av landets dyrkbare areal. Det er det samme arealet som gikk til å dyrke havre til hestene. Disse etiske dilemmaene vil løses med andre generasjon biodrivstoff.
Kull vinner
Shell mener at den store vinneren er kull.
– Kull finnes i enorme mengder. Det finnes i store mengder i mange land som har et økende energibehov som Kina. Vi ser at kull øker betydelig. Det skaper enorme klimautfordringer. Hvis vi ikke gjør noe, vil temperaturen bli minst fem grader høyere, sier Holm.
I Shells Blueprint-scenario skjer det en massiv satsing på karbonfangst.
Lite atomkraft
– Uten karbonfangst blir utslippene dobbelt så høye. Noe av det viktigste vi må få til er en reduksjon av CO 2-utslippene med 20 prosent.
– Hva med atomkraft?
– I våre scenarier tar ikke atomkraft av. Det skyldes den uløste avfallsproblematikken. Det er betydelig motstand mot atomkraftverk blant folk – not in my backyard, selv om vi ser at det i land med mer erfaring på dette området vil bli utviklet kjernekraft.
Rettlede kunder
– Hvorfor engasjerer klimautfordringene et oljeselskap som Shell?
– For det første har vi betydelig kompetanse, som vi vil legge i retning av «blueprint-verdenen». Konsekvensene av det andre scenariet er ille for oss og våre aksjonerer. I Blueprint-scenariet satses det på energieffektivisering, forskning og utvikling og CO 2-fangst. Vi vil rettlede våre kunder i å bruke mindre energi og stille vår kompetanse til rådighet for myndigheter. Men vi må ha akseptable rammebetingelser.
Kutter egne mål
Shell bestemte seg i 2000 for å redusere egne utslipp med fem prosent i forhold til 1990-nivå.
– På tross av at vi har økt produksjon, har vi nå over 20 prosent lavere utslipp. Vi er stolte over å ha kommet så langt, men vil ikke fortsette å publisere målsettinger om å redusere utslipp.
– Hvorfor ikke?
– Dette kan ikke være enkeltselskapers ansvar. Det må samordnes. Vi trenger et felles rammeverk for prising av karbon. Hvis vi ikke får det på plass, blir det bare fekting i luften.
Savner politikere med ryggrad
Shell-direktøren mener at det er all grunn til å være utålmodig.
– Jeg ønsker meg internasjonale toppolitikere med ryggrad. Det har jeg ennå ikke funnet. Det har vært relativt mye prat og lite handling hittil. Vi løser ikke dette i Norge, og vi kan ikke kjøpe oss vekk fra dette. Selv om det er bra at det kjøpes kvoter i utlandet, så er ikke det nok.
For lav avgiftsøkning
Holm er ikke imponert over tiltakene som de norske politikerne har lansert, og viser til debatten den beskjedne avgiftsøkningen på drivstoff skapte i fjor vår. Da økte regjeringen avgiftene på bensin og diesel med fem og ti øre.
– Det er patetisk. Det utgjør mellom 100 og 200 kroner for en gjennomsnittsfamilie. At noen klarer å lage så mye ståhei for 10 øre er skremmende. Vi må forvente oss at det blir stilt tøffere krav til vår levemåte. Vi kan ikke late som om dette ikke vil koste.
Finanskrisen
– Frykter du at finanskrisen kan ta fokuset bort fra klimautfordringen?
– Vi kan miste noen år, og vi ser nå tegn til mer proteksjonisme også på energisiden. Men det motsatte kan skje; det kan komme en fugl føniks ut av gammel industri. Hvis den amerikanske bilindustrien bare kunne levere samme standard som europeiske produsenter, ville det være et viktig skritt i riktig retning. Med klokskap kan krisa snus til en bra ting, mener Holm, som har tro på Obama.
– Obama har satt sammen et kjempespennende team, og jeg tror han mener alvor, sier oljedirektøren, som er en bekymret optimist.
– Jeg trener på å være optimist. Hver dag.
Det haster, det haster i dag!
Vær utålmodig, menneske!
Sett dine egne spor!
Det gjelder vårt evige, korte liv.
Det gjelder vår jord.
