SFT-direktør Ellen Hambro (Bilde: Scanpix)

SFT-direktør Ellen Hambro: - Jeg ble løyet opp i ansiktet

  • nettarkiv

Navn: Ellen Hambro

Alder: 44

Yrke: SFT-direktør

Familie: Samboer, to egne barn på 16 og 19 år.

Tok juridisk embetseksamen ved UiO 1991.

Har jobbet i Miljøverndepartementet fra 1991 til 2004, som avdelingsdirektør fra 1996.

Var ekspedisjonssjef i Landbruks- og matdepartementet fra 2004 til 2006.

Har vært SFT-direktør siden 2007.

På kontorpulten ligger det fire epler, en mobil med øretelefoner og en sykkelhjelm. Det regner ute og den grå augusthimmelen over Helsfyr gir en forsmak på den lange høsten som uvilkårlig må komme. Men Ellen Hambro bryr seg ikke om regnet. Hun sykler likevel til jobben for å få hørt på radio.

-På t-banen er det så dårlig radiodekning i tunnelene. Jeg vil ikke gå glipp av "Politisk kvarter" på P2. Derfor er det best å sykle.

SFT-direktøren har fått sin dose sol etter tre uker på brygga i Risør, der hun har vekslet mellom strikking, lesing og bading. Og å få med seg nyhetene på vei til jobben er effektiv tidsbruk for en travel sjef. Ofte er også hun og Statens forurensningstilsyn i media.

– Det er ikke alltid hyggelig med all medieoppmerksomheten. Når jeg tidligere har jobbet i departementene, har jeg bare vært en grå mus i bakgrunnen av politikerne. Nå er jeg den personen som må stå til ansvar, og det er både annerledes og veldig krevende.

Men hun mener SFT må tåle å bli skutt på fra alle kanter.

– Det er en del av SFTs rolle å bli kritisert uansett hva vi bestemmer. Miljøbevegelsen synes vi er for slappe, og næringslivet kritiserer oss for å være for strenge. Jeg blir ikke akkurat lei meg når industrien klager på at vi stiller for strenge krav, men det er klart jeg tenker gjennom all mediekritikk. Slike saker som den med Vest-Tank i Gulen går sterkt inn på meg.

Da blir hodet til Ellen Hambro fullt av jobb. Det merker familien og folk rundt henne godt. Det er ikke alltid lett å skru av jobben på fritida. Av og til våkner hun midt på natta fordi hun kommer på noe hun må jobbe med. Men det er verdt det. Ellen er stolt av å gjøre noe hun synes er viktig for landet. Hun kunne aldri hatt en jobb hun ikke brydde seg om.

-Er du idealist?

– Ja, det er jeg. Det er derfor jeg har denne jobben. Jeg kunne tjent mye mer i en stilling i det private næringsliv, men det har aldri fristet meg. Jeg synes det er et privilegium å få lede et så viktig arbeid. Det stilles ikke som krav på cv-en å være idealist for å få jobb i SFT, men det er nok mange her som drives av et reelt engasjement for miljøet.

Også privat prøver Ellen Hambro å være miljøbevisst. I tillegg til å sykle til jobb er hun flink til å kildesortere, hun leverer alltid inn sparepærene etter bruk. Det skulle bare mangle etter et arbeidsliv fullt av søppel.

– Hvis ikke jeg selv brukte returordningene, etter å ha vært med på å innføre dem, da hadde det vært riktig ille.

Helt fra hun begynte i Miljøverndepartementet, mens Thorbjørn Berntsen var miljøvernminister, har Ellen Hambro holdt på med avfallshåndtering.

– Da jeg startet for 18 år siden, gikk alt søppelet rett på dynga. Nå resirkuleres 70 prosent i gjennomsnitt på landsbasis. Og den nye deponiloven er et godt virkemiddel for å få opp andelen ytterligere. Fra 1. juli neste år blir det forbudt å legge nedbrytbart materiale på deponi. Det er fint å kunne se tilbake og vite at man har klart å gjøre noe. Jeg håper vi i framtiden kan si det samme om klimagasser.

Hva er det viktigste som må gjøres for å kutte utslipp av klimagasser?

– Det er ikke et enkelt tiltak som er løsningen for landet. Det må kuttes i flere sektorer. CO 2-håndtering og forbudet mot deponering av avfall er skritt i riktig retning. Det er viktig med et avgiftsregime som gjør at det lønner seg å velge miljøvennlig. Kommunene spiller en viktig rolle for god arealplanlegging. Vi kan ikke legge boligområder ut i huttiheita hvor folk er avhengig av bil. Biodrivstoff er bare en liten del av løsningen. Vi må begrense bilbruken til privatpersoner ved å bedre kollektivtransporten og innføre rushtidsavgifter.

SFT gikk ned fra fem prosent til to prosent i kravet om andelen biobrensel i drivstoff på grunn av usikkerhet i klimagevinsten. Kan dere garantere at norske forbrukere ikke vil måtte fylle mat på tanken?

– Vi kan garantere at all informasjon om hvor biobrenselet kommer fra, vil være tilgjengelig. Oljeselskapene må rapportere til oss i SFT om hvor biodrivstoffet kommer fra. Et slik transparent system vil skape press på selskapene om å bruke biobrensel fra miljøvennlige kilder.

Blir SFT hørt i tilstrekkelig grad?

– SFT har mye makt og kan påvirke både på regelverket og i enkeltvedtak. Jeg synes våre anbefalinger blir hørt i stor grad. Men det er klart vi som fagorgan i enkelte tilfeller hadde ønsket å kunne gå enda lenger. Vi har nettopp laget en regulering av 10 miljøgifter. Dette er et omfattende forslag, men på høring hadde vi opprinnelig satt opp enda strengere reguleringsgrenser.

Som SFT-sjef er Ellen Hambro med på å påvirke hvilke prioriteringer som tas, og fra hvilke vinklinger SFT skal angripe en sak.

– Vi er 300 ansatte i SFT, og jeg kan ikke ha kontroll på alt som skjer og kommunisere med alle. Men jeg prøver i hvert fall å lære navnene på alle de 300 ansatte. Jeg tror jeg er en engasjert leder, som er opptatt av det jeg gjør. Men jeg kan nok være ganske krevende. Jeg har høye ambisjoner om hva vi skal få til.

Hvordan påvirker fusjonen mellom Statoil og Hydro miljøreguleringene i oljebransjen?

– Fusjonen skaper klart en risiko for negativ effekt på miljøet. Statoil og Hydro har som de største selskapene på norsk sokkel konkurrert om å møte våre miljøreguleringer. Konkurransen har skapt en drivkraft for å bli bedre på miljø. Dette mister vi nå. For oss i SFT blir dette en utfordring.

200 mennesker har fått helseplager etter at to avfallstanker eksploderte ved Vest-Tank i Gulen i mai i fjor. Hva kunne dere i SFT gjort for å unngå denne ulykken?

– Vi i SFT kunne vært flinkere med informasjonsspredning for å bistå en liten kommune. Vi kan også bli flinkere til å rykke ut og ta egne kontroller når vi har mistanke om ulovlige forhold. Det er viktig å ha en teft for når det er ugler i mosen. I tillegg til gode rutiner, må man av og til lytte til magefølelsen.

Kunne ulykken vært unngått dersom SFTs kontrollører hadde hatt bedre teft?

– Det er vanskelig å forholde seg til en situasjon som denne, der du blir løyet opp i ansiktet. Det er viktig med en slags intuisjon, men det tror jeg vi har. Kontrollører hos oss har tidligere rykket ut på en slik magefølelse og avdekket ulovlige forhold. Aluscan på Vestlandet og Petrooil i Kragerø er eksempler på bedrifter vi har politianmeldt, og som har fått fengselsstraff. Men vi klarer ikke å ha 100 prosent vanntette skott. Vi kan ikke passe på alle bedrifter til enhver tid. Bedriftene må selv sørge for at de følger regelverket. Vest-Tank gjorde ikke det. Ulykken var en direkte konsekvens av ulovlig behandling av avfall. Vi har anmeldt Vest-Tank til Økokrim, som nå etterforsker saken.

Å informere er også en del av SFTs rolle. Ordføreren i Gulen mener dere ikke har nådd ut til folk med informasjon om ulykken?

– Det har vist seg at vi har undervurdert behovet for informasjon i denne saken. Jeg var selv på folkemøtet før ferien og snakket med lokalbefolkningen i Gulen. De har havnet i en vanskelig situasjon, og jeg synes det er leit at vi ikke har klart å informere tilstrekkelig. Det er mange fagfolk i SFT, og det kan være en utfordring å forklare ting på en enkel måte. Vi må bli flinkere til å skrive ting så folk flest kan forstå det. Da jeg jobbet i Miljødepartementet, pleide jeg å be moren min lese gjennom ting, for å se om det var godt nok forklart.

Hva er de største utfordringene SFT står ovenfor framover?

– Det blir stadig sterkere fokus på miljø og klima, og dette skaper et svært høyt arbeidspress på oss. Det viktigste i dag er å redusere klimagassene og regulere utslipp av helse- og miljøskadelige kjemikalier. Men det er også viktig å ta fatt i lokale problemer som svevestøvsproblematikk. Det nære er gjerne det viktigste for folk flest.