MARITIM

Se video: Hvalene filmer seg selv når forskerne tester ut skremmelyder

Målet er å hindre at hvalene blir fanget i nota under sildefisket.

– Så langt er resultatene svært lovende. Vi ser en veldig tydelig fluktrespons hos spekkhoggere, og vi har sett skremselsrefleks også hos knølhval.

Det sier Martin Biuw fra Havforskningsinstituttet (HI) etter at han og forskerkollegaer fra Havforskningsinstituttet (HI), UiT – Norges arktiske universitet og University of St. Andrews i Skottland har testet ut ulike lyder som skal skremme hvalen bort fra sildenota.

Om vinteren blir nemlig mange spekkhoggere og knølhvaler tiltrukket av sildefisket på jakt etter «gratis mat» som flyter rundt nota og fiskebåtene. Men kampen om silda langs kysten og i fjordene i Nord-Norge kan få fatale følger for hvalen.

Vinn – vinn

Hvalen risikerer nemlig å vikle seg inn i ringnøtene fiskerne bruke, og da kan de skade seg eller i verste fall drukne. For fiskerne kan det bety både tapt fangst og ødelagt fiskeredskap.

– Om vi finner en måte å holde hvalen unna sildefiskeriet på, er det vinn-vinn for både hval og fiskere. Lydsignalene som nå er testet ut, gir en såkalt autonom refleks i hjernestammen hos hvalen, som skremmer den vekk. Man kan si at hvalen får en ubevisst refleks som oppleves som ubehagelig, og dermed trekker den seg unna, forklarer Biuw.

Her skjærer folk fra Fiskeridirektoratet løs en knølhval som sitter fast i et drivanker fra en sildebåt.
Her skjærer folk fra Fiskeridirektoratet løs en knølhval som sitter fast i et drivanker fra en sildebåt. Foto: Audun Rikardsen

Denne nye typen skremmelyder har vist seg mer effektive enn å forsøke å holde hvalen unna ved å bruke mer bråkete lydeffekter. 

Professor Audun Rikardsen ved UiT fremhever at disse lydene ikke på noen måte er skadelige for hvalene og kun virker innenfor et begrenset område rundt fiskebåten.

– Når vi sluttet å spille lydene, opplevde vi at hvalene kom tilbake rundt båtene innen få minutter, sier Rikardsen.

Hvalen filmer seg selv

I løpet av høsten har havforskerne vært ute på havet i Kvænangsfjorden utenfor Skjervøy for å teste effekten av lydene.

Det gjør de ved å feste høyteknologiske «kameramerker» på knølhvaler og spekkhoggere. I tillegg til å filme og ta opp lyd, registrerer merket alle bevegelsene til hvalen med opptil 400 målinger per sekund. Når hvalen utsettes for avskrekkingslyd fra en undervannshøyttaler, følger forskerne reaksjonen nøye. 

Forskerne monterer kameramerker på ryggen til en knølhval.
Forskerne monterer kameramerker på ryggen til en knølhval. Foto: Thomas Goetz

– Når vi har merket en hval, følger vi den i en liten motorbåt og spiller av avskrekkingslyden i nærheten av den flere ganger med rundt 15 minutters mellomrom. Når merkene så faller av etter noen timer, finner forskerne merket – som er utstyrt med en satellittsender – og kan så laste ned dataene.  Da kan vi både se og registrere selv den minste reaksjon hos hvalen når den eksponeres for lyden, forteller Rikardsen.

– Vi får på en måte muligheten til å «henge på ryggen» til disse hvalene og se hva de holder på med under vann, noe som er utrolig spennende og lærerikt, sier Rikardsen.

Fiskebåter er neste steg

Forskerne har også spilt av avskrekkingslyden i nærheten av sildebåter når de drar inn nota, for å observere hvalens reaksjon når den er midt i matfatet.

Et kamera montert med sugekopper lar forskerne «henge på ryggen» til hvalen.
Et kamera montert med sugekopper lar forskerne «henge på ryggen» til hvalen. Foto: Audun Rikardsen

Tidlig i år skal forskerne teste utstyret direkte fra fiskefartøy for å finne praktiske måter å kunne ta lydverktøyet i bruk på i fiskeriet.

– Det blir veldig spennende. Vi har ikke gjort slike forsøk under aktivt fiske før, om bord på selve fiskebåten. Nå har vi oppnådd ønsket resultat under kontrollerte forhold, og vi har store forventninger til å få svar på om det har samme effekt under «ekte» forhold, sier Martin Biuw.

Pinger-påbud

Tidligere har ulike skremmelyder blitt testet ut. Noen av dem har vist seg å være svært effektive.

I 2020 kom det et påbud om bruk av akustiske sendere for å redde niser og andre sjøpattedyr fra å bli fanget i garn.

– I noen tilfeller har man sett at hval eller sel venner seg til lydene. En annen erfaring fra sel er at de over tid lærte seg at lyden betød mat, og dermed fikk den etter hvert motsatt effekt og fungerte som en «matbjelle», forteller Biuw.

Ubevisst fluktrespons

Audun Rikardsen og Martin Biuw er to av forskerne bak hvalstudien, her med et hvalkamera-merke.
Audun Rikardsen og Martin Biuw er to av forskerne bak hvalstudien, her med et hvalkamera-merke. Foto: Audun Rikardsen

Siden lyden som nå testes ut er av en annen type og fører til ubehag og ubevisst fluktrespons, er det ikke forventet at hvalen vil venne seg til den.

I Skottland har forskere funnet ut at sel blir mer sensitive for denne typen avskrekkingslyd jo mer de hører den, slik at skremmelyden faktisk blir mer effektiv over tid. Det samme ser de hos niser.

– Utfordringen er at frekvensene og kildenivåene er forskjellige for hver art. Derfor er det viktig å prøve ut effekten av lydsignaler på hval under kontrollerte forhold, sier forsker Vincent Janik ved University of St. Andrews.

Artikkelen ble først publisert hos UiT Norges arktiske universitet

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.