SLIK VIRKER DET: KILDESORTERING OG GJENVINNING

Se hvordan søpla gjenvinnes

Oslo har verdens største optiske sorteringsanlegg. Se video.

Haraldrudanlegget

  • Haraldrudanlegget ble tatt i bruk i 1967 og var Norges første store gjenvinningsanlegg for avfall.
  • Anlegget ble ombygget i periodene 1983-86 og 1988-90, og fikk nytt, avansert renseanlegg i 2002.
  • Ved anlegget behandles hovedsakelig husholdningsavfall, og noe næringsavfall - totalt ca. 100 000 tonn i året. Anlegget produserer energi i form av varmt vann som distribueres til fjernvarmenett i Groruddalen og til Oslo sentrum.
  • På Haraldrud har vi verdens største optiske sorteringsanlegg som var ferdig bygget i 2009. Haraldrudanlegget  har ikke ført til miljøbelastning av betydning for omgivelsene.

    Kilde: Energigjenvinningsetaten.

Energigjenvinning av restavfall

  • EGEs to energigjenvinningsanlegg har tilsammen en gjenvinningskapasitet på 410 000 tonn avfall årlig.
  • Begge anleggene produserer energi tilsvarende varmeforbruket (fjernvarme) til ca 84 000 husstander (840 GWh), og strømforbruket til 32 000 husstander (160 GWh) i Oslo kommune.
  • Fjernvarmen benyttes i fjernvarmenettet til oppvarming av boliger og næringsbygg.
  • Elektrisiteten selges til Osloskolene, dette dekker omlag hele strømforbruket til Oslo-skolene.
  • Anleggene ligger på Haraldrud i Groruddalen og på Klemetsrud på Søndre Nordstrand.

Hva skjer egentlig med avfallet ditt etter at du har kastet det i avfallscontaineren?

Dette får du svar på i tu.nos nye serie, "Slik virker det".

Les også: Slik skal Sandvika bli kvitt motorveien

Alt i samme dunken

Akkurat som alle andre steder, samles avfallet i Oslo inn av Renovasjonsetaten, med de vanlige avfallsbilene.

Flere firmaer gjør jobben, men alle er på oppdrag fra Renovasjonsetaten.

I motsetning til mange andre steder, skal man i Oslo legge både matavfall, plastemballasje og restavfall i samme container. Sorteringen slipper nemlig du og jeg å gjøre. Alt foregår på de store anleggene på Oslo øst.

Les også: Moderne hus tar livet av vedovnene

Verdens største

Selv om det er Renovasjonsetaten i Oslo kommune som samler inn avfallet, leveres det hos Energigjenvinningsetaten.

Det er denne etaten som drifter de store mottakene på Haraldrud ved Risløkka og Klemetsrud i Søndre Nordstrand. Her lempes alt avfallet inn i en stor bunkers før det begynner sin lange reise gjennom anlegget.

Etter mange ledd med både grovere og finere sortering, kommer posene til slutt fram til "Bagsy" - verdens største optiske sorteringsanlegg for avfall.

Tre samlebåndslinjer går inn i "Bagsy" og alle er stappet med gjenknyttede poser.

Både blå og grønne poser til henholdsvis plast - og matavfall, men også poser i alle mulige andre farger.

Bagsy-roboten bruker en avansert kamerateknologi til å lese av fargen på posene. På denne måten finner den ut hvilke poser som inneholder plastemballasje eller matavfall.

Når fargen er avlest, slår en mekanisk arm posene vekk fra samlebåndet, og ned på et nytt bånd. Dette frakter de blå og grønne posene til hver sin container. Dermed kan både matavfall og plast sendes avgårde til resirkulering og energigjenvinning.

Men hva skjer med resten?

Les også: Brusflasker og kokosnøtter gir bedre hus i u-land

Skitne flammer

- Restavfallet fyrer vi med!

Det forteller Jannicke Gerner Bjerkås som er kommunikasjonssjef i Energigjenvinningsetaten.

- På Haraldrud er det to ovnslinjer som tar 7,5 tonn avfall hver time. Det blir over 130.000 tonn i året, dersom vi går med full kapasitet hvert døgn. Heldigvis brenner man ikke opp avfallet bare for å bli kvitt det. Ovnene varmer opp vann i ovnsveggene, og dette går rett ut i fjernvarmenettet. På Klemetsrudanlegget har vi også installert turbiner som genererer elektrisk strøm fra brenningen. Denne strømmen går direkte til Oslo-skolene, forteller hun.

Les også: Norge kan få verdens største klimasenter

Biogass og tysk plast

Dersom du ikke klarer å spise opp middagen din, kan du kjøre buss med god samvittighet: Matavfallet i Oslo blir foredlet videre til biogass som bussene i Oslo bruker.

Foreløpig sendes matavfallet til Sverige, men allerede til neste år åpnes et nytt anlegg for bioavfall på Romerike. Der skal matavfall prosesseres om til biodrivstoff for bussene i byen, men også for biogjødsel til landbruket.

Plastemballasjen sendes til tyskland for å smeltes om til nye plastprodukter der.

Les også: København bygger 26 supersykkelstier

Miljøet liker slikt

Å erstatte diesel med biogass som drivstoff i 235 busser eller lignende kjøretøy reduserer utslipp av fossilt CO2 med 12.600 tonn årlig. Biogass i busser gir renere byluft og mindre støy.

10-23.000 tonn fast biogjødsel og opptil 50 millioner liter flytende biogjødsel vil produseres årlig på Klemetsrud i Oslo.

Jordbruk i Oslo og omegn vil nyte godt av denne miljøvennlige og næringsrike gjødselen.

Dette loverr Renovasjonsetatens faktaark om kildesortering av matavfall og plastemballasje. Men ikke nok med det:

For hver kilo plastemballasje som samles inn, spares ca to kilo olje til produksjon av ny plast.

Les også:

Kjørte 20000 km på frityrolje

Utviklet alternativ til diesel - fikk kjemperegning