SATELLITTKONTROLL AV JERNBANESPOR

Satellitter kutter vedlikeholdskostnader på jernbanen med over 100 millioner kroner

Skal gjøre det enklere å forhindre solslyng og avsporinger langs Nordlandsbanen, Solørbanen, Raumabanen og Rørosbanen.

Siden Nordlandsbanen ikke er elektrifisert har Bane Nor tidligere satt opp markører for å måle bevegelser i sporet. Det slipper de med den nye satellittmålingen.
Siden Nordlandsbanen ikke er elektrifisert har Bane Nor tidligere satt opp markører for å måle bevegelser i sporet. Det slipper de med den nye satellittmålingen. (Foto: Havard Zeiner)

Skal gjøre det enklere å forhindre solslyng og avsporinger langs Nordlandsbanen, Solørbanen, Raumabanen og Rørosbanen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ved hjelp av satellitter skal Bane Nor forsikre seg om at jernbanesporene ligger akkurat der de skal.

I et samarbeid med Kartverket setter de nå opp 50 nye basestasjoner langs Rørosbanen, Solørbanen, Raumabanen og Nordlandsbanen for å få enda mer nøyaktige posisjoner enn i dag.

– Når et tog kjører over sporet skaper det bevegelse, og i enkelte tilfeller kan disse bevegelsene føre til en forflytning av sporet. Dette kan blant annet øke risikoen for solslyng og i verste fall avsporing. Vi har vært gjennom en testperiode med satellitter og basestasjoner, og ser nå at de kan gi oss helt korrekt informasjon om endringer i sporet, sier Knut Darre Christiansen, teknisk direktør i Bane Nor.

Les også

Gir store besparelser

Satellittmålingene er en del av et felles utviklingsprosjekt mellom Bane Nor og Kartverket.

Normalt måles jernbanesporenes posisjon opp mot det Bane Nor kaller et VUL-merke, som i praksis er et fastmerke. På elektrifiserte strekninger er dette gjerne en kontaktledningsmast, men på de strekkene av jernbanen som ikke har kontaktledningsnett må det etableres faste merker med 50 meters mellomrom som man måler sporet opp mot.

– Denne etableringen er både tidkrevende og kostbar, sier Christiansen.

I prosjektet har Bane Nor koblet seg på Kartverkets digitale bakkenett av over 200 basestasjoner for mottak og korrigering av satellittsignaler. Innmåling av jernbanesporene skjer dermed ved hjelp av satellittbasert måleutstyr og posisjonstjenester, en metode som er langt billigere enn å fysisk montere målemerker langs skinnene.

Metoden vil spare Bane Nor for godt over 100 millioner kroner.

Unngår avsporinger

Bane Nor og Kartverket har på sett og vis drevet delvis i samme bransje i alle år. Mens Kartverket har kartlagt og bestemt nøyaktige posisjoner over hele landet, har Bane Nor har målt inn den eksakte posisjonen til jernbanesporene.

Her monteres basestasjon på Rustad stasjon. Foto: Kristin Skjerven

– Det er svært viktig for å holde kontroll med sporets beliggenhet, forklarer Christiansen.

Når Bane Nor har skinnenes eksakte posisjon, vet de også nøyaktig hvor sporet skal skyves på plass igjen hvis det har forskjøvet seg.

– Det er flere faktorer som fører til at sporet beveger seg sideveis. Det kan oppstå forflytninger som følge av både høye og lave temperaturer, og som følge av toggangen. Når det skjer er det svært viktig å få lagt sporet tilbake i riktig posisjon før det oppstår farlige situasjoner, sier han.

Les også

Millimeternøyaktighet

Bakgrunnen for samarbeidet er at Statens jernbanetilsyn i en tilsynsrapport i 2012 fastslo at Jernbaneverket ikke hadde den kontrollen over sporets eksakte beliggenhet som teknisk regelverk krever, og ga pålegg om at dette avviket ble lukket.

Året etter ble det laget en plan for merking av det som gjenstod på elektrifiserte baner og på dieselbanene innen 2020, med en samlet kostnadsramme på 130 millioner kroner.

Samtidig ble et testprosjekt satt i gang for å undersøke om satellittbasert posisjonsbestemmelse hadde god nok nøyaktighet.

I 2015 og 2016 gjennomførte Jernbaneverket og Kartverket et testprosjekt på Rørosbanen. Konklusjonen ble at nøyaktigheten kunne bli på 10 millimeter hvis Kartverkets basestasjoner lå med 10 kilometers avstand langs jernbanen. En nøyaktighet på 10 millimeter tilfredsstiller kravet i Bane Nors tekniske regelverk for baner med hastigheter inntil 160 km/t.

Enda bedre tjenester 

Satellittmåling med basestasjoner er ikke noe nytt, det blir normalt brukt til utstikking av eiendomsgrenser, i anleggsbransjen for å definere presist hvor det skal graves, eller til masseberegning i entreprenørbransjen.

Med en supplering av de 50 nye basestasjonene vil også Kartverket kunne tilby enda bedre tjenester også her.

– Med flere basestasjoner vil de som benytter seg av satellittmålingene våre til for eksempel innmåling av eiendomsgrenser få enda mer presis innmåling enn tidligere, sier Kristin Skjerven, prosjektleder i Kartverket.

Les også

Kommentarer (3)

Kommentarer (3)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå