Saab og Boeing har blinket seg ut Norge som første bruker av det nye presisjonsvåpenet

Hæren ønsker seg langtrekkende presisjonsild – svaret kan være GLSDB.

Saab og Boeing har blinket seg ut Norge som første bruker av det nye presisjonsvåpenet
Fotomontasje av Ground Launched Small Diameter Bomb (GLSDB). Foto: Saab

Langtrekkende presisjonsild har stått på Hærens ønskeliste lenge, og ut fra planene skal innfasinga av et nytt våpen kunne starte om fire års tid.

Dersom Saab og Boeing får det som de vil, blir Norge første bruker av deres «Ground-Launched Small Diameter Bomb» (GLSDB).

Som navnet tilsier, er dette kort fortalt er ei bakkefyrt glidebombe som skal være i stand til å treffe mål innenfor en radius på 1 meter på 150 kilometers hold.

Nytt system – kjente komponenter

Selv om systemet er nytt, kombinerer det velkjente komponenter som Norge allerede er i besittelse av, nemlig M26-motor fra rakettartilleriet MLRS («multiple launch rocket system») og bomba GBU-39B («Small Diameter Bomb», SDB I). Med andre ord utprøvd teknologi som iallfall på papiret kan redusere risikoen.

Den bakkefyrte GLSDB har de samme egenskapene som SDB som slippes fra lufta, og slik kan Hæren holde seg med sin egen nærstøtte, såkalt «close air support» (cas), uten å være avhengig av fly.

Saab og Boeing har jobbet med dette konseptet i sju-åtte år, og har gjennomført flere testfyringer. Den siste på Andøya for litt over to år siden.

Her ble det demonstrert 150 km rekkevidde, noe som også er målet til konkurrenten Lockheed Martin med deres ER-GMLRS, som amerikanerne har gått for og som nok har bidratt til at Boeing har søkt seg til andre markeder.

Illustrasjon av GLSDB med utfelte vinger. Foto: Saab

Et salgsargument fra Saab og Boeing, er at selv om GMLRS vil være styrt, er det fortsatt ballistisk og mangler fordelen ei glidebombe har ved å kunne fly forbi målet og angripe det bakfra. GLSDB er definert som en våpenbærer og vil ha muligheten til å benytte ulike stridshoder.

Saab har tidligere overfor TU påpekt at det er mulig å angripe mål 360 grader rundt uten å flytte på utskytingskassa («Launch Pod Container», LPC). Mens rekkevidden er 150 kilometer i skyteretningen, er den 70 kilometer bakover og 115 kilometer til sidene. Det vil si at kun én GLSDB-launcher kan dekke hele Finnmark. 

Etter det vi får opplyst, foregår det tekniske diskusjoner hos Saab, Boeing og motorprodusenten Nammo om ytterligere økning av rekkevidden for å møte framtidige trusler.

Tror på Norge som første kunde 

Ut fra den informasjonen Teknisk Ukeblad får gjennom samtaler med Saabs prosjektledelse for GLSDB i Karlskoga, har de blinket seg ut Norge som lanseringskunde.

Håpet er at et gjennombrudd i Norge vil åpne opp markedet for flere kunder i de kommende årene. Det norske forsvaret er selvsagt ikke alene om å ønske seg økt rekkevidde på sine våpen.

For et par måneder siden, koblet Saab på to norske bedrifter i prosjektet. Det ble inngått en MoU-avtale med Nordic Shelter og Nammo om å danne et norsk industrisamarbeid som vil utgjøre deler av den endelige GLSDB-systemløsninga.

Les også

Nordic Shelter skal bidra til å utvikle og produsere utskytningsrampa («launcher») basert på en tjuefots isokonteiner og har fått statlig finansiell støtte til dette.

Slike anonyme konteinere er logistisk ukomplisert å flytte rundt på. De kan plasseres hvor som helst og på hva som helst, eksempelvis lastebil, ei jernbanevogn eller på et skipsdekk. 

Selskapet opplyser at de venter på de detaljene i de kommende norske kravene, og framstår ganske selvsikre på at de kan tilby et konkurransedyktig og effektiv system som vil tilfredsstille dem både når det gjelder kostnader, ytelse og norsk innhold.

MLRS (M270) ble også brukt av den norske hæren en kort periode. Rakettartilleriet ble anskaffet i 1998, men fordi det kun ble kjøpt inn klaseammunisjon som senere ble forbudt, ble systemet pakket bort allerede i 2005. Det står fortsatt lagret i Bjerkvik.

MLRS skyter med øvingsammunisjon under en styrkedemonstrasjon på Setermoen skytefelt for 18 år siden. Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

Mens slike beltekjøretøy naturligvis vil ha behov for understøttelse og vedlikehold i sin levetid, vil en konteinerløsning kunne redusere denne typen kostnader som fort kan bli en del over 25-30 år.

Setermoen-demo

Blant arbeidet som er gjort siden Andøya-testen er å vise hvordan GLSDB kan samhandle med det norske stridsledelsessystemet NorBMS («battle management system»).

Eksempelvis ble det gjennomført en test på Setermoen i desember i fjor med en såkalt funksjonell «kill chain»-demonstrasjon der måldata ble simulert fra et fly, sendt over via BMS og målet ble beskutt fra et simulert GLSDB-system.

Målet er å kunne bekjempe prioriterte mål inne i motstanderens «A2/AD-boble» (tilgangs- og områdenektelse). Dersom vi snakker om Russland, er dette eksempelvis S-400 luftvern og dets radarer og Iskander-missiler.

Demoen ble gjennomført i samarbeid med Hæren og Forsvarets utviklingsavdeling («Norwegian Battle Lab & Experimentation», Noble). Det var også representanter fra andre potensielle brukernasjoner til stede på Setermoen, etter det TU får opplyst.

Les også

I etterkant av dette arrangementet vektla hærsjefen på Hærens facebooksida at systemet baserer seg på eksisterende teknologi, hvor man integrerer to velkjente systemer, for å etablere et langtrekkende presisjonsvåpen med lave kostnader.

Ifølge den korte meldinga er fleksibilitet som et viktig stikkord, og at denne utviklinga er et viktig steg for en framtidig langtrekkende presisjonsildkapasitet som skal opereres av Hæren, men virke for hele Forsvaret.

Med andre ord kan dette bli et nytt fellesoperativt våpen til en langt lavere pris enn eksempelvis Joint Strike Missile (JSM) som blir integrert på de norske F-35-flyene i løpet av de neste par årene.

Konseptvalgutredning

Ifølge Framtidige anskaffelser til forsvarssektoren (FAF) 2021–2028 er det planlagt å få på plass langtrekkende presisjonsild for Hæren i slutten av perioden med et kostnadsanslag på 1,5-2,5 milliarder kroner.

Prosjekt 1095s overordnede mål oppgis å være å anskaffe et system for å bekjempe mål på lange avstander, ut over det eksisterende plattformer kan klare.

Foreløpig er det ikke satt i gang noen anbudskonkurranse, og etter det Teknisk Ukeblad kjenner til, jobbes det med at Forsvarsmateriell skal kunne sende ut en såkalt RFP («request for proposal») i løpet av andre halvår i år eller tidlig neste år.

Målet er ifølge FAF å kunne starte innfasinga av det nye våpenet i 2026, og det vil i de fleste tilfeller være rundt et par års tid leveringstid uansett hva som velges.

Forsvarsmateriell opplyser at prosjektet er i konseptutviklingsfasen (KVU) og henviser til Hæren som leder dette med støtte fra FMA og FFI.

Kommunikasjonsavdelinga i Hæren opplyser at konseptvalgutredninga skal være ferdig i løpet av denne våren og sendes videre til Forsvarsdepartementet for videre behandling, herunder ekstern kvalitetssikring, i høst. De forventer at kapasiteten er innført og operativ i Hæren i løpet av 2020-tallet.

Hæren skriver i en e-post at hensikten er å anskaffe en langtrekkende presisjonsildskapasitet som gir Forsvaret en økt evne til å bekjempe mål på lange avstander, primært mot landmål. Det understrekes at dette er nødvendig for den videre moderniseringa av Hæren, og at prosjektet gjør at Hæren fortsetter å utvikles i en fellesoperativ retning.

Les også