Forsvaret må styrke sin forsvarsevne.
Det er det overordnede målet bak den nye Langtidsplanen for forsvaret som innebærer at det skal brukes 1635 milliarder fram til 2036. For å nå målet må man oppnå et tettere samarbeid mellom Forsvaret og forsvarsindustrien. Vi trenger mer forskning og flere innovasjoner av ny teknologi for å styrke det norske totalforsvaret.
Dette er også essensen i regjeringens nye sikkerhetsstrategi som legges fram av statsminister Jonas Gahr Støre i dag.
Onsdag ble historiens første konferanse om forsvarsforskning arrangert av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Sjefen for etterretningstjenesten i Forsvaret, Nils Andreas Stensønes, innledet om trusselbildet. Han levnet ingen tvil om at Russland vil fortsette sin politikk for å skaffe seg kontroll over nabolandene.
Like farlig etter Putin
– Russland vil alltid være en militær trussel – også etter Putin. Han omgir seg med folk som har det samme verdenssynet om at Russland har rett til å dominere sitt nære utland, sa Stensønes og la til:
– Legg merke til hvor ofte han snakker om Peter den store og Katarina den store. Når statsledere snakker om historie, skal dere være på vakt. Da har de onde hensikter.
Erfaringene fra Ukraina ligger til grunn for mye av den omstillingen som preger Forsvarets gjennomføring av Langtidsplanen som allerede er inne i sin femte måned.
Bruken av droner og andre ubemannede systemer gjør det mulig å bygge et sterkt forsvar uten at risikerer å tape tusenvis av menneskeliv.
– Vi må ikke havne i en skyttergravskrig slik Ukraina har gjort. Vi må slåss på andre måter, sa Stensønes.
Trenger ikke store lagre
Norge erfarte allerede under andre verdenskrig hvor viktig ny teknologi spiller i en krig. Dette var bakgrunnen for at FFI ble opprettet i 1946.
En viktig erkjennelse fra krigen i Ukraina er raske tilpasninger til nye våpensystemer, men også mangel på ammunisjon. Gjennom den kalde krigen har det stadig vært debatt om de amerikanske forhåndslagrene av militært utstyr på norsk jord.
Nyhetsbyråer: Trump setter militærhjelpen til Ukraina på vent
På forskningskonferansen vektla både sjef for e-tjenesten og sjef for plan og utvikling i forsvarsstaben, generalmajor Lars Huse, at det ikke lenger er viktig å ha veldig mye utstyr på lager i påvente av en krig.
Krigen i Ukraina har demonstrert at det viktigste nå er å vite hvem som kan produsere nytt utstyr, for eksempel droner, og hvor raskt det kan skje.
Det finnes mange eksempler på verdensledende forskning der Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har spilt en viktig rolle. Mest kjent er FoU-arbeidet som ligger til grunn for utviklingen av våpensystemer som NSM og JSM eller luftvernsystemet Nasams. De har alle blitt utviklet fra begynnelsen av 1990-årene og fram til i dag. Norge ligger også langt framme når det gjelder ammunisjon og satelittsystemer.
Regjeringen bestemte nylig at Forskningsrådet skal lage utlysninger av prosjekter også for militær forskning. Det krever blant annet at ansatte i Forskningsrådet, som skal håndtere slike søknader, får sikkerhetsklarering. Rådet må også vurdere hvilke prosjekter som krever gradering.
Gradert forskning
FFI deler aldri gradert informasjon, men de deler mye ugradert informasjon med næringsliv og andre forskningsmiljøer. Om disse skal jobbe med gradert informasjon, må de sikkerhetsklareres for jobb på FFI.
FFI spiller en sentral rolle i gjennomføringen av den nye langtidsplanen. Denne sier at FFI skal etablere et kontor med 40 forskere i Nord-Norge.
Visstnok ønsker FFI en etablering i Tromsø hvor det er mye forskning på romteknologi og nordområdene, men det er regjeringen som bestemmer. Nylig utlyste FFI en stilling som prosjektleder for å forberede etableringen med kontoradresse på Kjeller utenfor Oslo.
– Det er ingen gode grunner til at en prosjektleder som skal sikre denne etableringen skal gjøre det fra Østlandet, langt unna både fagmiljøer og geografiske forutsetninger i nord, skriver avisa Nordlys.
20 ulike stridsvogner
Statssekretær Marte Gerhardsen i Forsvarsdepartementet mener standardisering er noe av det viktigste for å styrke forsvarsevnen.
– 70 prosent av dødsfallene i Ukraina skyldes droner. Det viser hvor viktig droner og bruk av kunstig intelligens (KI) har blitt. Men i Europa finnes det 20 ulike stridsvogner. Det er dyrt og lite effektivt.
En åpning for å drive militær forskning ved universitetene vil «gjøre litt vondt» også, ifølge Gerhardsen. Forskere på universitetsnivå er vant til å dyrke åpenhet og vil gjerne ha sin forskning publisert og sitert mest mulig.
Ikke gjør verden farligere enn den er!
Sikker kommunikasjon er et viktig premiss for militær forskning fra sivile miljøer. Statens graderte plattformtjenester (SGP) ble etablert fra nyttår og skal etter hvert tilby tjenester for 170 offentlige og private virksomheter med 10.000 ansatte.
Her snakker vi om en ektefødt «nasjonal exit-strategi».
SGP disponerer en nasjonal begrenset plattform og en hemmelig plattform godkjent av Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Graderingen vil bestemme hvilken plattform som skal tas i bruk. Foreløpig er det 100 ansatte ved FFI som tester ut systemet.
Alle data lagres i noen ekstra godt sikrede datasentre på norsk jord.
Kina som trussel
SGP har spesialdesignet en Sharepoint-løsning for dokumentbehandling, egne PC-er (kun Macbook) og en mobilapplikasjon for tale, video og chat til sluttbrukerne på såkalt begrenset plattform. Siden det bare er Apple som tilfredsstiller kriteriene, tillates denne kun på Iphones.
FFIs seminar om forsvarsforskning ble arrangert for første gang, men bør bli et årlig arrangement. Interessen for å utvikle ny teknologi til totalforsvaret er sterkt økende i næringslivet. Nå blir det spennende å se om også forskere ved universiteter og høyskoler vil prioritere mer militær forskning.
Pengepotten til forsvarsforskning øker stadig. I tillegg til Forskningsrådet, er både Nato Science and Technology Organization og European Defence Fund kilder for prosjekter og finansiering. Sistnevnte med et budsjett på 90 milliarder kroner fram til 2027.
Ellers verdt å merke seg at sjefen for e-tjenesten mener Kinas forsvar i dag er avhengig av vestlig teknologi, men at de vil være på høyde med USA om 15 år.
– Kina har en langsiktig strategi med studenter plassert på alle velrenommerte universiteter over hele verden. Dere som er her er høyverdige etterretningsmål, sa Stensønes.
Frankrike har levert kampfly til Ukraina
