Bent Ingar Fuglu sitter i traktoren sin og prater ivrig om ny teknologi. En traktor han helst skulle sett var en robot, en robot som er lettere, mer effektiv og kan jobbe døgnet rundt.
For teknologien er der, det er bare et tidsspørsmål før den kommer.
Grønnsaksprodusent Fuglu dyrker grønnsaker på rundt 700 mål. Det gjør han til en av de største grønnsaksdyrkerne i Nord-Trøndelag.
Selv har han nylig byttet ut en av traktorene sine til en betydelig lettere utgave. Likevel veier traktoren han sitter i fire tonn. Landbruksroboter er mer skånsomme mot jorda, kan gi bedre presisjon og dermed også mer effektiv drift.
Fuglu savner også bedre systemer for deling av data gårdbrukere i mellom. Ifølge gårdbrukeren er ikke dette på plass i dag. Det finnes en rekke ulike systemer for dataregistrering, men utfordringen er å gjør dette tilgjengelig for alle matprodusentene.
– Kan en dele data med andre på en god måte vil det også føre til mer effektiv drift av jorda. En kan da finne ut hva som er brukt av eksempelvis plantevernmidler, om hvordan vekstforhold har vært og ikke minst hva en kan vente seg i avling, sier han.
Mange tilbud
Hver uke får gårdbrukeren en rekke tilbud om å kjøpe ny jordbruks-teknologi. Fuglu mener det er lurt å tenke seg nøye om før han investerer. Han må være sikker på at teknologien virker opp mot annen teknologi.
– For bonden er det vanskelig å vite hva som fungerer. En må teste ut dette over tid, sier Fuglu.
Norsk landbruk har effektivisert mye de siste 20 årene. Samtidig går nå den teknologiske utviklingen så raskt at det er vanskelig å følge med i svingene.
For ham selv har teknologi-investeringene gitt ham en mer komfortabel hverdag, men også en del hodebry. Det er nemlig fortsatt mange feil og bugs i systemene.
– Hadde en satt landbruksteknologien inn i et fly, så hadde det ikke lettet for å si det sånn, sier han.
Bedre ugressfjerning
Ny og bedre teknologi i landbruket bidrar også til å minske avstanden mellom konvensjonell og økologisk drift. Dette har først og fremst sammenheng med at ny teknologi gjør det lettere å fjerne ugress.
Radrenseren som Fuglu har montert på traktoren sin er pinlig nøyaktig. Både traktoren og renseren har hver sin GPS med RTK (real time kinematic)-teknologi. Dette gir presisjon helt ned på centimeter-nivå. Både traktoren og radrenseren presisjonsstyres individuelt. Trenger en å kalibrere utstyret, blir dette gjort fra serviceavdelingen som sitter i Danmark.
– Dette er så optimalt en kan komme med GPS. På et 85 mål stort jorde kommer jeg ned på en nøyaktighet som er helt nede på tre til fire centimeter, sier han.
På Norges miljø- og biovitenskapelige universitet i Ås er det Thorvald som gjelder. Landbruksroboten som har fire små hjul kan pløye, gjødsle, så, luke og høste helt av seg selv. Den har el-drift og veier bare en brøkdel av en traktor.
Det er selskapet Saga Robotics som utvikler robotene, og en regner med å bygge mellom ti og 30 roboter i løpet av 2018. De vil imidlertid ikke komme for salg med det første.
– Interessen for roboten er stor, men bare et utvalg bønder får teste den, sier administrerende direktør i Saga Robotics, Pål Johan From.
Går alt etter planen, vil roboten bli et vanlig syn på norske jorder i 2020.
- Hør podkasten: – Økologisk landbruk kan ikke fø verdens befolkning
Skyter ugresset
Det norske firmaet Adigo er godt i gang med å gjøre klar en av verdens første kommersielt tilgjengelige landbruksroboter for lansering i 2018, kalt prosjekt Asterix. Dette er en robot som gjør det mulig å presisjonssprøyte ugress. Det er mer effektivt og miljøvennlig enn dagens metoder. Her brukes det maskinsyn i kombinasjon med avansert dyseteknologi. Sprøytemiddelet kan «skytes» presist direkte på ugressbladene uten å treffe nytteplanten eller jorda. Roboten ble første gang presentert sommeren 2016.
Hos Adigo kan prosjektleder Anders Brevik fortelle om svært engasjerte gårdbrukere.
– Interessen er over all forventning. De vil gjerne sette av et mål til oss der vi kan teste ut dette, sier han.
To roboter er bygget så langt og sist sommer ble det jobbet mye med presisjon og kjøring av robotene hos gårdbrukere i Østfold. For tiden jobbes det blant annet med brukergrensesnitt.
- Ny studie: Husdyrgjødsel er svovelversting
Ni års arbeid
I dag må du ha en del teknisk kunnskap for å bruke roboten, men på sikt skal det være enkelt for bonden å ta i bruk dette verktøyet. Det er viktig for Adigo å ha brukeren i fokus og tett samarbeid med bønder er viktig.
Adigo har også store ambisjoner om å eksportere teknologien. Tyskland, Sverige, England og Frankrike er land de sikter seg inn mot.
Det er ni år siden arbeidet med roboten ble startet. De siste tre årene har en jobbet svært intensivt med å få den ferdig. Det var i utgangspunktet kålrotprodusentene som via Norsk institutt for bioøkonomi belyste problematikken og fikk i gang de tidlige forsøkene. Roboten skal produseres i flere utgaver og kan konfigureres på en rekke forskjellige måter. Det er litt som en bil med ekstrautstyr. Roboten skal i størst mulig grad tilpasses gården, ikke omvendt. For eksempel hjulavstand, antall kamerasystemer og bredde blir levert slik at det passer inn i bondens normale drift.
Brevik i Adigo er helt enig med grønnsaksprodusent Fuglu når det kommer til vanskelighetene med deling av data mellom gårdbrukere.
– Det er så uendelig mange løsninger. Mange bønder sier det er kjempevanskelig. Slik jeg oppfatter det, er det ikke mangel på informasjon som er problemet, men det å få tilrettelagt og strukturert data for praktisk utnyttelse. Dette bør gjøres på en mye bedre måte enn i dag, sier han.
Tove Hatling Jystad er utviklingsleder på Mære landbruksskole i Steinkjer. Jystad bidrar også med kurs og rådgivning til matprodusenter i Midt-Norge. På landbruksskolen er det opprettet et klima- og energisenter hvor ny teknologi innen landbruket skal demonstreres.
Dette er teknologi som skal gjøre det mulig å produsere mat mer effektivt, gi større avlinger og mindre klimagassutslipp.
På nyåret skal de holde kurs om droner, roboter og biokull.
– Vi ser at gårdbrukerne er veldig interessert. Vår viktigste oppgave er å teste og informere om dette, sier hun.
