Riksantikvaren har ansvar for forvaltningen av kulturminner, kulturmiljøer og kulturhistoriske landskap. Vi har nå gitt vårt høringssvar til rapporten. Vi mener at Klimakur 2030 rett og slett bør bli langt bedre, på en rekke områder.
Tenk globalt
I klimaspørsmålet deler vi skjebne med resten av verden og må tenke globalt. Klimakur 2030 bruker EUs metode for beregning av klimagassutslipp. Denne metoden regner ikke med utslipp fra produksjon av importvarer. Dermed kan tiltak her hjemme medføre lavere nasjonale utslipp, men øke klimabelastningene i andre land. Dette berører alt fra vårt hjemlige jordbruk til transformasjon og gjenbruk av bygninger kontra nybygg.
Gjenbruk av eksisterende bygninger, i stedet for å bygge nytt, vil gi betydelige klimagevinster. Dette kommer ikke fram i Klimakur 2030. I Danmark har regjeringen etablert et klimapartnerskap, og bygg- og anleggsbransjen er en del av dette partnerskapet. Med god grunn. En rapport fra det danske klimapartnerskapet viser at materialproduksjon og transport ved nybygging utgjør vesentlige klimagassutslipp. Dersom utslipp fra produksjon av bygningsmaterialer i utlandet ikke teller med i Norges regnskap, selv om de brukes i Norge, gir det grobunn for feilslutninger.
Gjenbruk og transformasjon
Vi stiller oss undrende til at bygg- og anleggsbransjen, som står for en betydelig andel av verdens klimagassutslipp, i så liten grad er omtalt i Klimakur 2030. Et nytt forskningsprosjekt i regi av SINTEF sammenligner «livsløpet» for over 120 norske byggeprosjekter. Ved beregninger av klimagassutslipp viser resultatene at rehabilitering av bygninger er bedre for klimaet enn nybygging. Flere andre undersøkelser viser også at det er mindre CO₂-utslipp ved rehabilitering og oppgradering av eldre bygninger enn nybygging. Eksisterende bygg har allerede tatt klimagassregningen. Stadig flere store eiendomsutviklere jobber allerede etter dette prinsippet, og kan også i egne transformasjons- og gjenbruksprosjekter vise til gode og grønne resultater.
.jpg)
CO2-lagring: Varsellampene blinker i norsk olje- og gassnæring
Energieffektivisering
I Klimakur 2030 forventer man en økning av strømforbruket de kommende årene. Dette skal håndteres ved utbygging av både vannkraft, og ikke minst vindkraft. Slike utbygginger er til dels svært konfliktfylte. Store miljøverdier knyttet til kulturminner, kulturmiljøer og landskap settes under press. Klimakur 2030 bør se på en reduksjon i energiforbruk, og ikke bare metoder for økt produksjon av kraft.
Energifakta Norge anslår at bygg- og anleggssektoren står for 40% av det nasjonale energiforbruket. Daglig drift av bygninger utgjør en stor del av dette forbruket. Samtidig regner man med at 80% av dagens bygninger fortsatt vil være i bruk i 2050. Da må vi snakke mer om hvilke tiltak vi kan gjøre for å energieffektivisere både bolighus og næringsbygg. Energieffektivisering er også mulig for kulturhistoriske bygninger. I mange tilfeller kan energiforbruket reduseres betydelig uten at dette går på bekostning av kulturminneverdiene i vesentlig grad.
Jordbrukslandskapet
Det er ikke bare med tanke på byggenæringen at Klimakur 2030 bør basere seg på et større faktagrunnlag. Løsningene som tegnes opp for norsk jordbruk vil kunne endre landskapet vårt dramatisk og ha store negative konsekvenser for biologisk mangfold og matproduksjon. I tillegg er et levende jordbruk en forutsetning for sysselsetting og muligheten til å opprettholde levende bygder. Å ta vare på kulturlandskap vil også ha gevinst for verdiskaping knyttet til reiseliv.
Beitedyr har vært en viktig del av norsk jordbruk gjennom mange tusen år, og vi har åpne beitelandskap, setermiljøer, bygningskultur og immateriell kulturarv. Klimagassutslipp fra norske beitedyr bidrar ikke til å øke de samlede utslippene på lengre sikt. Vi kan dermed satse på kjøttproduksjon basert på norske beiteressurser istedenfor import av kjøtt. FNs klimapanel har anslått at verdens matproduksjon må øke med 60 % innen 2050. Norges naturgitte fortrinn for grasbasert matproduksjon nevnes i Klimakur 2030 som en mulighet eller reserve dersom klimaendringene bidrar til matmangel globalt. Nei, vi bør ikke vente − en tilpasning av matproduksjonen til våre naturgitte ressurser bør starte nå.
Flere tanker på en gang
Klimakur 2030 er et uhyre viktig dokument. Det er nå vi skal sette kurs for bærekraftig og klimavennlig framtid, samtidig som vi skal ha byer hvor mennesker trives, bygder hvor folk har lyst til å bo og et landbruk og kulturlandskap som er bærekraftig på lang sikt. Da må kulturminner, kulturmiljøer og kulturlandskap være en sentral del av samfunnsplanleggingen. Det kan vi få til, samtidig som vi reduserer klimagassutslippene.
Hvis vi bruker «føre-var-argumentet» i avl vil verden sulte
