Andre byggetrinn på Barne- og ungdomssykehuset ved Haukeland skal stå ferdig i 2023. (Bilde: KHR Arkitekter)
EKSTRA

Kadmium-tellurid

1000 kvadratmeter vindusflate skal lage strøm til det nye sykehuset i Bergen

Resten av verden har brukt solcelleteknologien i årevis. Nå får vi det første anlegget i Norge.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-medlem »

Når det nye barne- og ungdomssykehuset ved Haukeland sykehus i Bergen står ferdig i 2023, vil de sørvendte vinduene i tekniske rom og på gangbruene mellom nybygget og den gamle bygningsmassen, bestå av transparente tynnfilmsolceller av kadmium-tellurid (CdTe).

Til sammen dreier det seg om cirka 1000 kvadratmeter vindusflate som kommer til å inneholde CdTe-film med varierende transparens, slik at solcellepanelene også vil fungere som solskjerming. Den gjennomsnittlige transparensen på panelene vil være 20 prosent.

Hvor stor transparens de forskjellige panelene får, avhenger av hvilken temperatur man ønsker i rommene bak, og behovet for utsyn.

Første i Norge

I følge COWI, som er totalrådgiver for tekniske fag i forbindelse med utbyggingen, er dette første gang et solcelleanlegg av denne typen tas i bruk i Norge. Det er estimert at anlegget vil produsere 36000 kilowattimer strøm per år, til en pris av to kroner per kilowattime.

- Vi vil teste ut den nyeste tilgjengelige teknologien, og per i dag er det tynnfilmpaneler av kadmium-tellurid. Foreløpig er det ikke lønnsomt, men vi regner med at dette vil kunne bli en konkurransedyktig teknologi i løpet av relativt kort tid, sier Harald Hammer som er COWIs prosjektleder for solcelleanlegget.

- Vi er åpne for at enda nyere teknologi kan bli tilgjengelig før bestillingene må gjøres. Det skjer blant annet mye spennende innen utviklingen av perovskitt-solceller, hvor man i teorien skal kunne printe ut solcellepaneler, sier Hammer.

Kontraktene på de fleste leveransene til sykehuset blir imidlertid inngått innen årsskiftet, og perovskitt-solceller vil neppe rekke å bli kommersielt tilgjengelig til bruk i dette prosjektet. Etter all sannsynlighet er det derfor Norges første større anlegg med CdTe-tynnfilmsolceller som vil bli installert.

Solcelleprosjektet er ett av flere energitiltak ved sykehuset som skal stå ferdig i 2023, og gjennom programmet "Ny teknologi for fremtidens bygg" støtter Enova tiltakene med 39 prosent av prosjektkostnadene.

Konkurrerer med silisium

Kadmium-tellurid er imidlertid ikke en helt ny teknologi. First Solar, den dominerende produsenten av CdTe-paneler, lanserte sine første kommersielle produkter like etter årtusenskiftet, og CdTe-solceller er blitt stadig mer energieffektive. De beste panelene ligger i dag ikke langt bak konvensjonelle silisiumpaneler, men er så mye dyrere at prisen per watt installert likevel blir betydelig høyere for CdTe-paneler.

Etter det Teknisk Ukeblad erfarer er det i dag mulig å få installert silisiumpaneler til under 10 kroner per Watt Peak (Peak indikerer at det er snakk om effekt under såkalt standard testforhold: Belysning på 1000 watt per kvadratmeter, solcelletemperatur på 25 grader celsius, lysinnfall i 90 graders vinkel på celleoverflaten og solinnstråling per bølgelengde ved 1,5 atmosfærer) COWI har estimert Watt Peak-prisen for CdTe-anlegget i Bergen til 32 kroner.

SolTech Energy i Tullinge utenfor Stockholm er en av de mulige leverandørene av CdTe-solcellepaneler til barne- og ungdomssykehuset i Bergen. SolTechs salgssjef Tommy Danielsson mener bygningsintegrerte CdTe-paneler stiller sterkere i konkurransen med ordinære solcellepaneler av krystallinsk silisium enn det tall fra laboratorietester viser.

- Silisiumpaneler blir mindre effektive når de blir varme, og når innstrålingen ikke er direkte, slik den er i laboratorietestene. CdTe-panelene opprettholder i mye større grad effekten ved oppvarming og under ugunstige innstrålingsforhold, sier Danielsson.

- I et prosjekt som ved sykehuset i Bergen, sparer man i tillegg kostnader til byggematerialer, ved at solcellepanelene også fungerer som vinduer og solskjerming, legger han til.

Brukes i boliger og forretningsbygg

Heller ikke Danielsson regner CdTe-teknologien som ny eller eksperimentell. Han forteller at selskapet leverer bygningsintegrerte solcellepaneler av denne typen både til bruk i boliger, offentlige bygg og forretningsbygg.

- Vi viste fram denne typen solcellepaneler for første gang på Nordbygg-messen i Sverige i fjor, og vi har blant annet levert anlegg til et hotell i Vrikstad i Småland, et rekkehusprosjekt med ti boliger i Allingsås, til et parkeringshus i Linköping, og til en skole i Linköping der 251 kvadratmeter med vinduer og fasadeplater skal produsere 16500 kilowattimer per år.

Solcellene i panelene SolTech Energy leverer, produseres av Advanced Solar Power i Kina, og har en effekt på 116 watt per kvadratmeter ved null prosent transparens. Effekten synker omvendt proporsjonalt med transparensen, slik at et panel med 90 prosent transparens gir 11,6 watt per kvadratmeter. Når panelene brukes som vinduer produserer de altså mye mindre strøm enn når de brukes som solskjerming eller fasadekledning.

Kjent, men spennende

Forsker Josefine Krogh Selj ved solavdelingen hos IFE (Institutt for Energiteknikk) synes det er spennende at et CdTe-solcelleanlegg endelig skal installeres i Norge, selv om teknologien som sådan er godt kjent fra før.

- Som forsker synes jeg det er interessant å kunne få sammenligne hvordan CdTe-modulene fungerer under reelle testbetingelser. Hvilken virkningsgrad disse solcellene har under faktiske norske innstrålingsforhold er jo ikke noe som i særlig grad måles når de testes i laboratorier, sier hun.

- Hvorfor er vi ikke kommet lenger enn at disse CdTe-panelene monteres som et demonstrasjonsanlegg i Norge når de er hyllevare i Sverige?

- Jeg tror det først og fremst kommer av en konservativ holdning; Norge er jo tradisjonelt et silisiumland, hvor vi har mye både historie og industri som baserer seg på krystallinsk silisium, sier Krogh Selj.

- I installatørbransjen er det nok heller ikke mange som føler noe behov for å bevege seg utenfor komfortsonen sin, som er krystallinsk silisium. Selv om det er installert andre typer tynnfilmanlegg her i landet, med CIGS- eller CIS-solceller (kobber, indium, gallium diselenid).

Trenger tid

Tommy Danielsson sier til Teknisk Ukeblad at SolTech har fått flere henvendelser fra norske arkitekter og eiendomsutviklere det siste året.

- At det ikke er noen slike anlegg i Norge ennå, er ikke nødvendigvis et tegn på at Norge ligger så langt etter når det kommer til å ta i bruk ny teknologi. Det går alltid en stund fra et nytt byggemateriale lanseres, til det tas i bruk av byggebransjen. Slik er det nok nå også, sier han.

Josefine Selj tror også bruken av kadmium, som er et giftig grunnstoff, kan ha gjort det mindre attraktivt for noen å prøve teknologien.

- CdTe-paneler består jo av litt kontroversielle materialer som må håndteres på en god måte, sier hun.

Tommy Danielsson mener man har fått på plass en forsvarlig håndtering.

- Når kadmium brukes i solcellepaneler ligger det hermetisk lukket mellom to glassplater. Vi mener vi har klart å gjøre det som ellers er en miljøbelastning til et miljøvennlig produkt, sier han, og forteller at det er etablert en returordning, der alle paneler som blir ødelagt eller skal skiftes ut, returneres til fabrikken for gjenvinning.

- Solceller har en levetid på 30-40 år. Det er viktig med gode ordninger for å behandle materialet også i fremtiden, og det mener vi at vi har, sier Danielsson.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)