%20og%20Anders%20Hynne.0809231404.jpg)
StatoilHydros arbeid med verdens første flytende havvindturbin, Hywind, har inspirert fem studenter ved NTNU til å utvikle et helt spesielt skip som kan frakte og installere de enorme vindturbinene til havs.
Det unike skipet kan rotere eller flippe 90 grader ned i vannet for å installere vindturbinene i dypet på stedet hvor havvindparken skal plasseres.
Da stikker 160 meter av det 200 meter lange skipet under vann mens de enorme vindturbinene om bord blir frigjort fra skipet og plassert på rett plass.
Vant konkurranse
I tillegg til stor interesse på ONS-konferansen (Offshore Northern Seas) og bifall fra selskap som Fred. Olsen Group, har skipet sikret studentene nok en NTNU-seier i den prestisjefulle internasjonale skipsdesignkonkurransen, Dr. Lisnyk Student Ship Design Competition.
– Vi hadde lyst til å være med i skipsdesignkonkurransen i USA, og kontaktet StatoilHydro for å høre hva slags behov de hadde når det kom til frakt av Hywind. Vi tok utgangspunkt i et scenario i framtiden hvor Hywind-teknologien har slått an og selskapet bygger ut vindparker i stor skala, sier en av de fem marinstudentene ved NTNU, Tobias King.
Mens StatoilHydros plan er å montere Hywind stående inne i en fjord og taue en og en havvindturbin vertikalt ut til havvindparken, kan WindFlip gi selskapet helt nye muligheter.
Kortere installasjonstid
– For det første har studentene fått opp hastigheten på fartøyet som sikrer oss en installasjonstid vi kan leve med. For det andre kan skipet frakte to vindturbiner av gangen. For det tredje sørger båten for en mer sikker måte å få turbinen ned i vannet på ved at den flippes kontrollert ned, sier ansvarlig for Hywind-satsingen, Sjur Bratland.
Hver vindturbin veier hele 8200 tonn, og det må være rolig sjø når de installeres. Det er utfordrende i det ville Norskehavet. Fordelen med WindFlip er at skipet står så godt som helt i ro i vertikal posisjon, og gir installasjonsarbeiderne et lengre værvindu å forholde seg til.
Amerikansk konsept
Skipskonseptet stammer opprinnelig fra Statene hvor forskningsskipet R/P FLIP fra 1960-tallet ble bygget etter det samme prinsippet. Da skipet ble plassert vertikalt, var det blant annet enklere for forskere å gjøre målinger av bølger og jordskorpen under vann.
– Vi børstet støv av det gamle konseptet og brukte det til et aktuelt problem. Men det er feil å si at vi kopierer det, for forskningsskipet hadde ikke framdrift. Vårt skip vil ha fullt framdriftsmaskineri med et mannskap på atten, sier NTNU-student Ane Christophersen.
Roterende bysse
Skipet kan frakte to Hywind-turbiner av gangen i 15 knops fart. Når turbinene skal plasseres ut fylles 82 ballasttanker med 36 000 kubikkmeter sjøvann, og slik at akterenden til slutt stikker 160 meter ned i vannet. Tanken er at et assisterende servicefartøy skal slepe turbinene vekk og feste dem til ankersystemet.
– I baugen av skipet har vi brua hvor vi har oppholdsrom og bysse. Disse vil rotere med skipet ved hjelp av hydraulikk, slik at disse rommene alltid ligger horisontalt i forhold til omgivelsene. Dermed er hele skipet brukelig i begge posisjoner, sier NTNU-student Atle Alvheim.
– Stolt
Hele fem ganger tidligere har studenter ved universitetet tatt 1. plassen, som arrangeres av organisasjonen Society of Naval Architects and Marine Engineers. I fjor fikk NTNU-studenter topprisen for sitt Rapid Respons Vessel, som skal kunne varsle kommende naturkatastrofer og koordinere hjelpearbeid blant annet under orkaner i Karibien og Sørøst-Asia.
– Våre studenter har deltatt i konkurransen over flere år, og alltid oppnådd god plassering. Vi på instituttet tar dette som en kjærkommen vitamininnsprøyting, arbeidet med konkurransene er faglig relevant og veldig motiverende. Vi er litt stolte over at studentene våre gjør det så bra, sier leder Stig Berge ved Institutt for Marin Teknikk.
