På grunn av den enorme avstanden mellom regjeringspartiene i klima- og energipolitikken tok det lang tid før den klarte å få på plass en oljemelding. Oljeindustrien, som ventet utålmodig i seks år på meldingen, uttrykte derfor lettelse da regjeringen endelig la frem sin oljemelding i juni.
Meldingen skal skape forutsigbarhet for industrien, men allerede nå sår regjeringsmedlemmer tvil om innholdet. Det skaper uro og usikkerhet i oljebransjen.
Den siste ukes offentlige ordkrig mellom olje- og energiminister Ola Borten Moe og miljøvernminister Erik Solheim har ikke gjort noe for å bedre usikkerheten rundt regjeringens egentlige energipolitikk. Begge ministrene ble i går kalt inn på statsministerens teppe for å diskutere hvordan de skulle håndtere uenighetene.
I oljemeldingen legger nemlig regjeringen opp til en kraftig satsing på økt oljeutvinning fra eldre felt. Dette kan sikre Norge flere hundre ekstra milliardinntekter. Men det er svært energikrevende å presse opp de siste dråpene, og dermed blir CO2-utslippene vesentlig høyere enn det som er vanlig på sokkelen.
Oljemeldingen legger opp til at utslippene på sokkelen kommer til å øke med 23 prosent i forhold til estimatene i regjeringens omfattende Klimakur-prosjekt, som danner grunnlag for den stadig utsatte klimameldingen.
Kan komme endringer i planene
Både partiet SV og miljøvernminister Erik Solheim står sammen med resten av regjeringen bak petroleumsmeldingen. Men overfor Teknisk Ukeblad indikerer han nå at det i klimameldingen kan komme endringer i regjeringens satsing på økt oljeutvinning. Dermed sår han tvil om petroleumsmeldingen likevel er den endelige avklaringen på regjeringens oljepolitikk.
– Mange tiltak for økt utvinning øker utslippene per produserte enhet. Og det er svært viktig at tiltak for økt oljeutvinning også vurderes opp mot økte utslipp. Regjeringen vil foreta en helhetlig vurdering av klimapolitikken i klimameldingen, og vurdere behovet for endrede virkemidler, sier Solheim.
Han bekrefter at det i hovedsak skal være CO2-avgiften og kvotesystemet som skal være de sentrale virkemidlene for å redusere utslippene fra oljesektoren.
Bare estimater
På spørsmål om oljemeldingen er en bekreftelse på at regjeringen aksepterer en utslippsøkning på sokkelen svarer olje- og energiminister Ola Borten Moe:
– Selv om Oljedirektoratet estimerer at det vil føre til en utslippsøkning, er dette bare estimater. Det blir ikke nødvendigvis så høye utslipp som anslagene tilsier.
Politisk rådgiver i Olje- og energidepartementet (OED), Ivar Vigdenes, vedgår at oljemeldingens varslede satsning på økt utvinning vil føre til økte utslipp fra sokkelen.
Regjeringen står samlet
– Isolert sett har økt utvinning høyere energibehov. Så er det ulike måter å se på energibehovet, og vi må se alle behov i sammenheng. Det er noe vi må komme tilbake til i klimameldingen, sier Vigdenes.
Energipolitisk talsmann for FrP, Ketil Solvik-Olsen, sier det er åpenbart at petroleumsmeldingens budskap vil føre til økte utslipp på norsk sokkel på kort sikt.
– Og så lenge hele regjeringen står bak meldingen, burde de være ærlige nok til å innrømme at utslippene vil øke i en periode, sier Solvik-Olsen.
Dårlige signaler
Han liker ikke signalene fra Solheim om at satsingen på økt oljeutvinning kan bli redusert.
– Dette er dårlige signaler fordi det viser at oljemeldingen ikke har vært tilstrekkelig avklart i regjeringen. Vi kan ikke ha en situasjon hvor strategidokumentet til landets viktigste bransje skal vingeklippes av Erik Solheim etter hvert som han får oversikt over sitt fagfelt. Det skaper usikkerhet og uforutsigbarhet. Jeg forventer at oljemeldingen ligger fast, og at Solheim i stedet justerer sine mål i utkastet til klimamelding, sier Solvik-Olsen.
Kan skape forvirring
Ståle Kyllingstad, leder av IKM Gruppen og styreleder i Norsk Industri, sier at regjeringens tvetydige budskap kan i beste fall skape forvirring.
– Vi må forholde oss til oljemeldingen. Jeg kan ikke vente i syv år på noe som skal vare i åtte uker, sier Kyllingstad.
Kan risikere en reell debatt
Professor i sammenlignende politikk, Frank Aarebrot, kaller regjeringens utspill en selvmotsigelse som har totalt mangel på referanserammer.
– De må vurdere spørsmålet om den norske utslippsøkonomien skal vurderes i en nasjonal, europeisk eller internasjonal sammenheng. Når man legger ned aluminiumsverket på Karmøy og heller oppretter et i Qatar, som ikke er med i Kyotoavtalen, bidrar man i hvert fall ikke til utslippsreduksjon, sier Aarebrot til Teknisk Ukeblad.
