DAGPENGER OG UTDANNING
Hovedregelen er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger, jfr. folketrygdloven § 4-6 første ledd. Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen er at stønadsmottakeren ikke anses som reell arbeidssøker eller disponibel for arbeidsmarkedet så lenge hun/han er under utdanning, fordi det legges til grunn at medlemmet har annen aktivitet enn å skaffe seg arbeid.
Utdanning er også uforenlig med rett til dagpenger fordi det vil stride mot intensjonen med dagpengeordningen, dagpengemottaker skal aktivt søke arbeid, ikke ta utdanning. Det vil også føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering.
Hovedregelen gjelder selv om vedkommende sier seg villig til å avslutte utdanningen så snart arbeid kan skaffes.
Fra denne hovedregelen er det gitt visse unntak i forskrift om dagpenger kapittel 4.
- Kurs/tiltak i Navs regi eller i samarbeid med Nav
- Utdanning utenfor normal arbeidstid
- Utdanning på fulltid i inntil tre måneder
- Utdanning med kortvarige, bolkvise undervisningsperioder på dagtid/fulltid
- Utdanning på fulltid i inntil ett år ved norskopplæring
- Introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere
Hvis du tar utdanning utenfor normal arbeidstid, det vil si på kveldstid og i helger, må du dokumentere at utdanningen er lagt opp som utdanning utenfor normal arbeidstid, og at utdanningen er tilpasset fullt arbeid på dagtid. Normal arbeidstid betyr dagtid, selv om du har hatt eller har kveldsarbeid.
For at utdanning utenfor normal arbeidstid skal anses forenlig med fulltidsarbeid, må utdanningen som hovedregel ha redusert studieprogresjon med minst 50 prosent sammenlignet med tilsvarende utdanning på dagtid med full studieprogresjon.
Navs retningslinjer tilsier at utdanning som faller utenfor disse rammene kan ikke godtas.
Regjeringen vil ikke endre på regelverket, for å sikre at ingeniører og andre arbeidsledige som mottar dagpenger kan ta deltidsutdanning uten å miste retten til Nav-støtte.
Det sier statssekretær i Arbeids- og sosialdepartementet, Kristian Dahlberg Hauge, til Teknisk Ukeblad.
– Vi mener det ikke er behov for å endre reglene, de er i allerede ganske vidtrekkende. Vi vil heller sikre at de unntaksbestemmelsene som ligger i regelverket i dag fungerer på en god og riktig måte, utdyper han.
Nedbemanning: Slik skal du ikke gjøre det
Mistet Nav-støtte
I forrige uke skrev Teknisk Ukeblad om den arbeidsledige sivilingeniøren Karine Huuse, som ble fratatt dagpengene, etter å ha meldt seg opp til et firedagers fjernstudie. Hun ønsket å ta et mattefag hun trenger, for å kunne kvalifisere seg til å ta pedagogutdanning.
I avslaget fra Nav fikk hun beskjed om at studiet ikke gikk inn under noen av unntaksbestemmelsene som gjør at man kan ta utdanning samtidig som man mottar dagpenger (se faktaboks).
Vedtaket ble likevel omgjort etter at Teknisk Ukeblad konfronterte Nav med saken.
Etter at saken ble publisert har Teknisk Ukeblad fått en rekke henvendelser fra personer som befinner seg i lignende situasjon som Huuse.
Stortingspolitiker Anne Tingelstad Wøien (Sp) har også sendt inn et skriftlig spørsmål til arbeidsministeren, hvor hun etterlyser tiltak fra departementet.
Kompetansebarometer: Disse ingeniørene er mest ettertraktet nå
– Ingen endringer
Hovedregelen i dag er at den som er under utdanning eller opplæring ikke har rett til dagpenger.
Årsaken til det er at personer under utdanning ikke anses som reelle arbeidssøkere eller disponible for arbeidsmarkedet, så lenge hun eller han er under utdanning. Personer som mottar dagpenger skal aktivt søke arbeid.
Det vil også føre til en urimelig forskjellsbehandling mellom personer som har tjent opp rett til dagpenger og personer som må finansiere utdanningen gjennom lån eller annen selvfinansiering.
– Det er viktig å holde fast på hovedregelen, utdanning skal finansieres på andre måter enn gjennom dagpenger. Støtten fra Nav skal være en inntektssikring når du har mistet jobben i en periode. Da skal du være reell arbeidssøker. Denne regelen må ligge fast, ellers undergraver vi hele dagpengeordningen, påpeker statssekretær Hauge.
Han mener likevel at unntakene som i dag finnes er viktige.
– Unntaksbestemmelsene finnes nettopp fordi de kan gjøre veien tilbake til jobb kortere. Alle ser at det er fornuftig. Men jeg tror ikke vi skal legge opp til store endringer i disse, understreker han.
Mistet oljejobben: Mistet oljejobben, fikk langt høyere lønn i kommunen
Fleksibilitet
I stedet vil Arbeids- og sosialdepartementet komme med formell henvendelse til Arbeids- og velferdsdirektoratet og Nav, hvor de vil gjennomgå unntaksbestemmelsene og bruken av disse.
– Dette er en problemstilling som er blitt mer aktuell nå som vi har større arbeidsledighet blant høyt utdannede. Denne delen av regelverket er ikke blitt prøvd i like store grad tidligere, forklarer Hauge.
Regjeringen ønsker å forsikre seg om at unntaksreglene praktiseres med fleksibilitet.
– Hvis vi tar utgangspunkt i den konkrete saken, så gjorde Nav om vedtaket selv, etter at de så på saken på nytt. Og det vil være grensetilfeller, vi ser at det er flere av dem, som vil være vanskelig å praktisere. Da er det viktig for oss at disse praktiseres med tilstrekkelig fleksibilitet, poengterer statssekretæren.
Les også: – Her er det jobb for ingeniører i mange tiår fremover
Sender brev
Departementet vil dermed sende et brev til etaten, og det vil ifølge Hauge skje raskt. Brevet vil omhandle dagens situasjon generelt, og praktiseringen av unntaksregler for utdanning vil være blant temaene departementet vil ta opp med Nav.
– Det vil rent konkret si at vi mener Nav må bruke fleksibiliteten som ligger i unntaksbestemmelsene. Vi vil utfordre Nav til å se på praktiseringen av unntakene. Praktiseres det for eksempel ulikt rundt om i landet? utdyper Hauge.
Han poengterer at utdanning for mottakere av dagpenger er et tema som det nå er trøkk på, og at de ønsker å høre direktoratets egne meninger om situasjonen.
– Vi vil utfordre dem på hvordan de selv ser på praktiseringen av regelverket, og vi vil raskt få avklart om det er i tråd med våre forventninger til hvordan regelverket skal praktiseres, understreker Hauge.
Les også: Fredrik har søkt 50 jobber uten å lykkes
– Følger opp med tiltakspakken
Kunnskapsdepartementet har ytret at de ønsker flere med realfagskompetanse og -erfaring inn i skolen.
Både Nito og Tekna har tidligere kommet med kritikk på at dette ikke følges godt nok opp i Arbeids- og sosialdepartementet, fordi det er vanskelig for arbeidsledige ingeniører å kombinere studier med dagpenger.
I begynnelsen av september kom regjeringen med en tiltakspakke i neste års statsbudsjett, for å motarbeide den sterkt økende arbeidsledigheten blant ingeniører i Norge.
Blant tiltakene er opprettelsen av 350 nye plasser på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), i første omgang tiltenkt teknologer.
– Arbeids- og sosialdepartementet følger opp dette i den forstand at regjeringen jobber med tiltakspakken. Et av tiltakene er 350 nye plasser på PPU. Her er nettopp tanken at mange med realfagskompetanse nå står uten jobb, og at denne ledige kompetansen kan brukes i skoleverket. Det er noe hele regjeringen jobber med. Vi jobber ikke hver for oss, i hvert vårt departement, poengterer statssekretær Hauge.
Han fremhever at regjeringen jobber aktivt med denne problemstillingen og at det vil komme målrettede tiltak i statsbudsjettet for neste år.
«For pen» for yrket sitt: – Det er ikke slik en kvinnelig ingeniør ser ut
