Regjeringen gjentar krav om utslippsfrie arbeidsbåter fra 2024

Delte meninger om den nye havbruksstrategien.

Regjeringen gjentar krav om utslippsfrie arbeidsbåter fra 2024
Elfrida var den første elektriske arbeidsbåten. Bilde: Tore Stensvold
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Fra 2024 kan det bli krav om lav- og nullutslipps servicebåter i havbruksnæringen der forholdene ligger til rette for det. Det kommer fram i havbruksstrategien «Et hav av muligheter», som ble offentliggjort tirsdag. 

Det samme kravet har tidligere blitt nevnt i stortingsmeldingen om morgendagens maritime næring og i Klimakur 2030-rapporten

I strategien kommer det også fram at regjeringen til høsten vil nedsette et utvalg som skal vurdere tillatelsessystemet i næringen, deriblant særtillatelsene til utviklingsprosjekter.

Det skal også opprettes en referansegruppe som skal gi innspill til departementet om EUs taksonomi. 

Hovedbudskapet er at havbruksnæringen skal vokse. Samtidig skal problemene knyttet til utslipp, fiskehelse og klima løses.

Næringen foran strategien

Thomas Bjørdal, som er prosjektleder for havbruk i fornybarklyngen Renergy, mener strategien er for vag. Han viser blant annet til kravene om utslippsfrie båter.

– Næringen er allerede i gang med dette, så her ligger næringen foran strategien, sier han. 

Klyngen er involvert i utviklingen av den første hydrogendrevne arbeidsbåten. De spilte også inn til strategiarbeidet at de ville ha egne særtillatelser for nullutslippsløsninger. Det mener Bjørdal kunne satt fart på utviklingen. 

– Ut fra et klima- og energiperspektiv ser det dessverre ut som denne strategien er skrevet for ti år siden, sier Bjørdal og viser til målene om å kutte halvparten av klimagassutslippene innen 2050. 

Mest utslipp fra fôr

I havbruksstrategien vises det til at havbruksbåtene står for om lag 0,4 millioner tonn utslipp per år, mens 70 prosent av utslippene fra havbruket stammer fra fôrproduksjonen. Regjeringen vil legge til rette for å utvikle nye fôrråvarer, heter det i strategien. 

– Det er åpenbart at fôrproduksjonen og transport ut til verdensmarkedene står for store utslipp, men man må starte å gjøre noe med det man kan gjøre noe med. Det enkleste er å kutte utslippene fra den delen av verdikjeden man selv kontrollerer, sier Bjørdal.

– Positive

Andreas Heskestad, klyngeleder i den Stavanger-baserte havbruksklyngen Stiim Aqua Cluster, ser fram til resultatet av utvalgets arbeid med tillatelsene. 

– Jeg ser at de allerede til høsten skal se på tillatelsessystemet. Jeg er spent på det arbeidet. Vi er positive og håper ting blir mer konkret utover høsten, sier Heskestad. 

Flere oppdrettere og leverandører til oppdrettsnæringen er medlemmer av klyngen, som blant annet har levert innspill om hvordan tillatelsene til havbaserte og lukkede oppdrettsanlegg bør utformes. Heskedal håper leverandørindustrien kan gå lyse tider i møte. 

– Vi har en forventning om det. Strategien setter de langsiktige målene. Det viktigste nå er at dette blir mer konkret. Vi er spente og forventningsfulle med tanke på teknologileverandørene, sier han.

10 til 15 år

Strategien legger også opp til at deling av data og forskning blir viktig de neste årene.

– Havbruksnæringen har blitt en viktig næring i Norge og er vår nest største eksportnæring. Med denne strategien ønsker regjeringen å stake ut kursen for de neste 10-15 årene og legge til rette for bærekraftig vekst i havbruksnæringen. Strategien legger føringer på hvordan vi sammen – næringsliv, forskningsmiljø og myndigheter – skal løse utfordringene vi står overfor og gripe nye muligheter, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.

Les også

Kommentarer:

Vi har byttet system for artikkelkommentarer. For å opprette brukerkonto, registrerer du deg med BankID.