Rapport: Ti grep kan sikre batteri-kompetansen Norge trenger

Norsk Industri har kartlagt og analysert kompetansesituasjonen for 67 norske bedrifter.

Rapport: Ti grep kan sikre batteri-kompetansen Norge trenger
Batteriprodusenten Beyonder er en av bedriftene som deltar i Norsk Industris analyse av behovet for kompetanse i den norske verdikjeden for batteriproduksjon. Her blir en av ingeniørene lært opp av en kinesisk batteriekspert. Arkivbilde. Foto: Beyonder
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

En batteri-industri i Norge kan gi flere titalls tusen arbeidsplasser og en omsetning på nær 90 milliarder i året, konkluderte NHO i mai i år. Samtidig rådet arbeidsgiverorganisasjonen myndighetene til å berede grunnen for en industriell storsatsing på batteriproduksjon i Norge. 

Nå har Norsk Industri gjennomført en spørreundersøkelse blant 67 bedrifter fra hele verdikjeden til Norge og analysert hva slags kompetanse-grep Norge må gjøre for å bli en batterileverandør av betydning.

Analysen inkluderer dybdeintervjuer av utvalgte industribedrifter, inkludert Freyr, Morrow, Hydro, Beyonder, Equinor og Elkem. De har også gjort en kartlegging av hvordan Northvolt i Nord-Sverige har rekruttert til sin batterifabrikk, for å se om Norge har noe å lære av svenskenes erfaringer.

Bedriftene undersøkelsen oppgir at de i øyeblikket befinner seg i det rapporten beskriver som «batteritidsklemma». Norsk Industri beskriver tilstanden som «et kort tidsvindu hvor en rekke aktører i Europa jobber for å tette etterspørselsgapet på batteriproduksjon». 

92 prosent av batteriaktørene i undersøkelsen, inkludert samtlige battericelleprodusenter, oppgir at tilgang til relevant batterikompetanse er en utfordring. Foreløpig er alle de norske aktørene i en tidlig fase, hvor de primært ansetter «topplaget» i satsingen, i all hovedsak spesialister fra utlandet med MSc og PhD-utdanning og industrierfaring fra batteriproduksjon.

Om 1-2 år vil antall ansettelser skyte fart, og da vil behovet for teknikere og fagarbeidere, de som utgjør brorparten av bemanningen i cellefabrikkene, for alvor melde seg. 

– Vi tar en høy risiko om vi ikke kommer raskt i gang med ordentlig volum og satsing på utdannelse av nødvendig batterikompetanse i Norge. Akkurat nå er vi veldig avhengige av de som har erfaring utenfra. Og det betyr at disse ekspertene synes det er minst like attraktivt å jobbe her som hos andre batteriaktører andre steder i verden, sier Hans Petter Bøe Rebo, bransjesjef for elektro og energi i Norsk Industri.

Les også

Alle konkurrerer om de samme folkene

Bakteppet for tidsklemma er at europeiske politikere vil gjøre Europa mindre avhengig av import av litiumbatterier fra Asia, og i det hele tatt være mer selvforsynt med løsningene for å nå EUs klimamål.

Den globale produksjonskapasiteten for batterier er på rundt 740 GWh i år, men bare åtte prosent av dette blir produsert i Europa. I dag er det seks fabrikker i drift i Europa, men antallet forventes antallet å øke til 30 fabrikker innen 2025 og ytterligere fem i 2030.

Det er årsaken til at batterieksperter nå kan velge og vrake blant toppjobber, ettersom «alle» jakter på de samme folkene med operativ fartstid fra asiatiske batteriprodusenter. Deres kompetansen er nødvendig for å realisere veksten alle forventer i batterimarkedet.

Dette påvirker også de norske batteriprosjektene, og nå mener altså Norsk Industri at det haster.

– Det er mye som må på plass for at vi skal lykkes som storskala batterinasjon. Noe av det aller viktigste er å få etablert en nasjonal satsing på batterikompetanse, som går gjennom hele utdanningsløpet fra fagbrev til forskning, sier Katrine Vinnes, fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Industri.

Fagsjef Katrine Vinnes i Norsk Industri. Foto: Tone Buene

Langt mer enn celleproduksjon

I verdikjeden til en batterifabrikk er det mange ledd som omfatter et vell av forskjellige aktiviteter og nisjer, og dermed også kompetansebehov. Verdikjeden inkluderer alt fra framstilling av aktive materialer til battericelleproduksjonen og pakking og sammensetting av ferdige batterimoduler, blant annet.

Det har vært mye fokus på at de store fabrikk-aktørene, som Freyr, Morrow og Beyonder må til utlandet for å finne eksperter med operativ erfaring med battericelleproduksjon til sine cellefabrikker. 

De fire norske batterifabrikkene anslås å sysselsette rundt 7000 personer om 4-5 år, men behovet for arbeidskraft ellers i verdikjeden kan være mange ganger større.

I en metaanalyse fra tyske Fraunhofer, kan sysselsettingsbehovet være 5-10 ganger høyere enn i de som ansettes direkte i battericellefabrikkene, beskriver rapporten. Det er altså langt mer enn operativ kompetanse innen battericelleproduksjon Norge trenger å bygge opp, dersom målet er å bli en batterileverandør til det europeiske markedet. 

– Det er en gjennomgangstone blant bedriftene at de ønsker minst mulig «kannibalisering» på andre bransjer. Derfor må det utdannes nok folk som kan gå direkte inn i produksjonen, sier Petter Arnesen i Norsk Industri.

Les også

Omfattende nisje-kompetanse

Å levere elbilbatterier til bilprodusenter er en svært krevende prosess som krever både erfaring og avansert spesialistkompetanse i mange ledd, enten det gjelder utvikling av aktive materialer som gir batterier spesifikke egenskaper, kvalitetsikring inne i selve cellefabrikken eller kvalifisering av batterier for bilprodusentene.

De norske batteri-initiativene skal heller ikke bare levere til bilprodusenter, det er også et stort potensial for å levere batteriløsninger til energisektoren og maritim sektor. 

– Man trenger å forstå de ulike batteri-kundene veldig godt. Man må kvalifisere batteripakker og forstå de viktigste kriteriene for den enkelte bilprodusent, tilsvarende for andre anvendelser som maritim sektor og nettstabilisering. Dette krever kunnskap om materialegenskaper, konteksten batteriene brukes i og krever mye mer enn kun produksjonskompetanse, sier Rebo.

– Denne kunnskapen, både for fagmiljø og spesialister, og for produksjon og utvikling, den må vi få veldig fortgang på i Norge hvis vi skal ha suksess, understreker Rebo.

Vil ha høyt utdannede operatører

I selve battericellefabrikken vil rundt 50-80 prosent av de ansatte være operatører som typisk har fagbrev og/eller fagskole. Men undersøkelsen viser at noen av batteriaktørene også ønsker seg spesialiserte operatører med master eller bachelorgrad i tillegg til en praktisk utdannelse, som nærmest deltar i FoU-virksomheten i bedriften og kontinuerlig jakter på forbedringer i produksjonen. 

– Er det noe som er viktig for batterinæringen er det kontinuerlig forbedring. Man starter kanskje med det som er standard batteriteknologi, som etterhvert skal bli mye mer effektiv, og som også skal bli billigere og billigere. Operatørene vil bidra til en vesentlig del av denne utviklingen, sier Arnesen.

Norske operatører har et annet utdanningsnivå enn det som er vanlig for eksempel i asiatiske land, og evner å jobbe selvstendig og bidra. Det er et konkurransefortrinn for Norge, mener Arnesen. 

– En viktig suksessfaktor for Europa og Norge er å score høyt på produksjonsgrad og effektivitet, utdyper Vinnes. 

Les også

Norsk Industris oppskrift

Rapporten oppsummerer hva Norsk Industri mener må til for å dekke kompetansebehovene til den norske batterinæringen gjennom 10 punkter:

1. Batterikompetansen bør bygges som et landslag

Utdanningsaktører må samarbeide om å etablere et komplett nasjonalt batterikompetansetilbud

Skoler og universiteter bør samarbeide om å tilby batteriutdanning på flere steder

2. Norge må være et attraktivt land å jobbe i, investere i og etablere seg i

Utenlandske investorer må oppleve Norge som en attraktiv vertsnasjon

Norge må være et attraktivt arbeidsmarked for et internasjonalt miljø, hvor man kan jobbe med noen av de beste innen batteriproduksjon. Norske arbeidsforhold, lønnsvilkår og organisert arbeidsliv er et fortrinn.

Hans Petter Bøe Rebo, fagsjef i Norsk Industri. Foto: Cathrine Westlie Eidal

3. Bygge komplette, bærekraftige verdikjeder

Med battericelleprodusenter i kjernen. Komplette og komplekse verdikjeder gjør at bedrifter kan tilby spesialtilpassede produkter til kunder, det sikrer læring på tvers av verdikjeden og bedrer forsyningssikkerheten. 

4. Utvikle batterimoduler gjennom Bransjeprogrammet 

Det er mye relevant i eksisterende utdanning, men kursene må spisses med kortere moduler for etter- og videreutdanning.

5. Etablere skreddersydde utdanningsløp for batteri

Batterifagbrev og batteri-ingeniør baseres på en blanding av eksisterende læreplaner og studieløp

6. Øke kapasiteten på eksisterende utdanningstilbud for prosesskjemi, elektrokjemi, materialkunnskap, samt automatikerfaget, industri 4.0 og storskala manufacturing.

7. Etablere effektive løp for rekruttering av batterispesialister fra utlandet

Inkludere eksperter i spesialistordningen for arbeidsinnvandring for å dekke akutt behov for industrielle eksperter med forskerbakgrunn.

8. Nasjonal satsing på forskning- og testinfrastruktur for batteri

Etablering av nasjonale sentre som i sum dekker behov for forskning og industriell testing, som også vil fungere som læringsarenaer, blant annet for personer i utdanning fra fagoperatør til PhD. 

9. Bygge et internasjonalt konkurransedyktig fagmiljø på batteri, basert på tett samspill mellom industri og akademia

10. Styrke nordisk batterisamarbeid innen kompetanse

– Med tanke på sysselsetting er batteri-industrien en kjempemulighet for Norge. Jeg vet ikke hvor langt vi skal sammenligne der vi er nå med oljenæringens begynnelse, men vi lyktes i å få til en kompetanseoverføring fra internasjonal oljeindustri på 70-tallet, og det må vi lykkes med nå også, sier Vinnes. 

Les også