En stortingsmelding om radio er ventet før jul. Da håper de store radioaktørene at det settes en sluttdato for FM-båndet og analog kringkasting.
De mener den teknologien er ute og at det er på tide at Radio-Norge digitaliseres.
I dag er det 119 kommuner som ikke kan ta inn DAB, og det bekymrer interesseorganisasjonen Digitalradio Norge.
Vil ikke
Problemet er at aktørene ikke vil bygge ut mer dekning før det foreligger en plan for overgangen til digital plattform.
– Vi forventer at Stortinget sier noe om dette i høst. Hvis de går inn for å forlenge FM med ti år til, kommer radioen til å tape i mediemarkedet, sier sjef for Digitalradio Norge, Ole Jørgen Torvmark.
Historien gjentar seg
– Overgangen fra FM til DAB er ikke den første teknologiomleggingen vi har hatt i Norge. Før var det AM med mellombølgen i spissen som var dominerende. FM kom på 30-tallet, og vi begynte sendingen i Norge i 1954. I USA var det i 1979 at FM var den største plattformen. Poenget den gang var det samme som i dag. Mindre støy i sendingene og plass til flere kanaler, sier Øyvind Vasaasen, distribusjonssjef i NRK og styreleder i Digitalradio Norge.
– Etter så mange år med FM er det fremdeles bare i Oslo-området at vi finner et bredt utbud av kanaler. Men selv her er det flere kanaler på DAB, sier han.
Skjev fordeling
Interesseorganisasjonen mener at mangelen på kanalplass i FM-båndet har gitt store fordeler til noen aktører i de store byene. Motstanden mot DAB kan derfor være motivert ut fra et ønske om å beholde denne posisjonen.
– Jeg tror reklamemarkedet for radio kan bli større enn i dag, men det er avhengig av at vi får etablert flere nisjekanaler. P4 har skjønt dette og gjør en god jobb for å utvide kanalbredden, sier Vasaasen.
Plass nok
De to eksisterende DAB-blokkene er fulle i dag, men det er søkt om to til, og det er plass til en femte i frekvensbåndet. De to nye blokkene er en riksblokk som distribuerer til alle kanalene i hele landet, mens en er en lokalblokk som skal distribuere lokalradio til de 37 områdene som det digitale Radio-Norge er delt opp i.
– Med de to nye blokkene har vi plass til mellom 30 og 40 kanaler, og det tallet kan vi doble den dagen vi bytter koding til den oppgraderte versjonen DAB+, sier Hox.
Feil kurs
Kritiske røster mener det er feil kurs å gå over til heldigitale sendinger basert på DAB. IKT Norge er gått høyt ut og frontet den oppgraderte teknologien DAB+.
Tilhengerne her mener lydkvaliteten på DAB med lydkodek’en mp2 ikke holder mål.
– Du blir lattermild når du hører folk rakke ned på DAB samtidig som de hyller DAB+ som det helt store fremskrittet. Dette er en programvareoppgradering, og radionettet er akkurat det samme, sier Digitalradio-sjef Torvmark.
Kritikk
President for den internasjonale digitale radioorganisasjonen World DMB, Jørn Jensen tilbakeviser også kritikken.
– Selv om mp2 som lydkodek er gammel, har det vært en enorm utvikling i måten selve kodingen foregår på. Lyden på DAB i dag er mye bedre enn for bare noen få år siden på samme bitrate, og det har vært mulig å redusere bitraten og opprettholde kvaliteten. Det er faktisk ikke selve transmisjonsteknologien som er kritisk for lydkvaliteten. Det er mye viktigere hvordan kringkasteren behandler lyden før den går på lufta, sier han.
Koster
– Det ville ikke koste oss mye å gå over til DAB+. Dette handler stort sett bare om å bytte måten vi koder lyden på. Det som gjør at vi vil vente med å bytte er at vi ikke vil gjøre alle de eldre DAB-mottakerne ubrukelige. Vi har mer enn nok frekvensplass til å sende med den mindre effektive lydkodingen i DAB. Lydkvaliteten er den samme. De aller fleste apparater som selges i dag kan ta imot både DAB og DAB+, og om noen år vil det være et lite problem å bytte koding, sier Vasaasen.
Pengespørsmål
Tidspunktet for overgang fra analog til digital kringkasting handler om penger.
Hvis regjeringen i sin kommende stortingsmelding anbefaler å utsette slukking av FM-nettet, betyr det store kostnader til fortsatt vedlikehold.
– Jeg vil gjøre det jeg kan for at vi ikke må investere i FM-nettet når vi skal reforhandle med Norkring neste år. Mye av dette nettet er gammelt og må fornyes om det fortsatt skal brukes videre, sier Vasaasen.
