Norsk gasseksport

Professor mener EU kan spare 100 milliarder euro per år ved å droppe gass til oppvarming

Gasseksporten ville stupe.

Varmepotensialet i industrien må utnyttes bedre for å fase ut gass til oppvarming av bygninger, mener svensk professor. Bildet er fra Gelsenkirchen i Tyskland.
Varmepotensialet i industrien må utnyttes bedre for å fase ut gass til oppvarming av bygninger, mener svensk professor. Bildet er fra Gelsenkirchen i Tyskland. (Bilde: Håkon Jacobsen)

Gasseksporten ville stupe.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norsk gass spiller i dag en betydelig rolle i den europeiske energimiksen, ved at den dekker hele 20 prosent av EUs gassetterspørsel. Denne rollen ser bransjeforeningen Norsk olje og gass for seg skal fortsette i overskuelig fremtid.

Men, om klimamålene skal nås, kan EU-landene spare enorme summer på å droppe norsk gass til oppvarming og istedet bygge ut fjernvarmenettet.

Dette var budskapet til professor Sven Werner ved Høyskolen i Halmstad på Zero-konferansen i Oslo torsdag.

– Vi har gjort beregninger som viser at kostnadsfordelen for å gjenvinne varme og kombinere dette med bruk av varmepumper i EU-landene er 100 milliarder euro per år. Alternativet er å bygge om alle eksisterende hus til en ny standard, og det ville blitt veldig dyrt. Om man tar en del av pengene og bruker dem til å bygge fjernvarmesystem, blir det 100 milliarder euro billigere per år, sa Werner.

Professoren har vært sentral i utarbeidelsen av Heat Roadmap Europe, som kartlegger fjernvarmekildene og potensiell fjernvarmebruk i 15 av EU-landene.

Stort potensielt tap

Naturgass dekket i 2014 totalt 41 prosent av varmebehovet i bolig- og næringsbygg i EU, mens fjernvarme kun dekket 13 prosent av behovet, fortalte Werner på konferansen.

Norge eksporterte i fjor 114 milliarder kubikkmeter gass, noe som ifølge SSB ga inntekter på hele 228 milliarder kroner. Det aller meste eksporteres til EU-landene.

Hele 42 prosent av EUs gassforbruk går til bygg og fjernvarme. 

Dermed vil en storstilt utfasing av gass i den europeiske varmesektoren redusere norsk gasseksport til EU betraktelig. Lavere etterspørsel gir lavere priser og mindre utbygging av nye felt.

I dag er det ifølge Werner kun om lag ti prosent av Europa som er i dag dekket av fjernvarme.

– Det er for lite, vi må gjøre noe med det, for å redusere avhengigheten av fossile brensler, sa professoren.

Varmeleveransene i EU-landene i 2014 var ifølge Werner om lag 2800 terawattimer (TWh).

Detaljerte kart

Heat Roadmap Europe kartlegger både industrivarmekilder, geotermisk varme og store varmelagre ved at Europa deles opp i 1300 deler.

– Vi så på hvor det var etterspørsel og hvor det var behov, og satte disse sammen. Det hadde ingen gjort før. Vi tok utgangspunkt i hvor det er fjernvarmesystemer, fordi det er mye enklere å utvide enn å lage helt nye systemer, sa han.

Det finnes ikke noe tilsvarende kart for Norge.

Werner påpeker at befolkningstettheten i Europa er høy, og at to tredeler av EUs befolkning bor på fire prosent av området.

– Da blir de nødvendige ledningene korte, og kostnadene for utbygging lave, sa han.

Han understreker at fjernvarme handler om å ta hånd om lokale behov.

– Har du en stor industriell kilde, bør du bruke det, sa han.

– Er det plass til norsk gass i varmesektoren i Europa?

– På kort sikt finnes det kanskje det. Men på lang sikt har vi ikke råd til å slippe ut så mye CO2. Det vil gi høye klimaskadekostnader, sier Werner til Teknisk Ukeblad.

– Hva bør myndighetene gjøre for at overgangen til fjernvarme skal skje?

– Bruke skatte- og avgiftssystemet, svarte Werner.

Ny ordning: Her får vindmøllene penger for å skru seg av

Tror på teknologisk framskritt

Næringspolitisk rådgiver Benedicte Solås i bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass deltok også på konferansen. Hun viste til framskrivninger om at gasseksporten fra Norge ville fortsette omtrent uforandret fram til 2050, og hun mente dette ikke ville være i strid med klimamålene fra Paris. Det ville ifølge Solås også være i tråd med EUs Energy Roadmap for 2050.

Solås var enig med Werner i at alle bygg som bygges fra nå av ikke bør bruke fossil energi.

– Vi bør gjøre hva vi kan for å få ned utslippene. Men det er ikke nok fornybar i dag eller i de neste 10-15 årene til å dekke etterspørselen, så vi må gjøre flere ting på en gang, sa hun.

Hun understreket også at det allerede er bygget ut et enormt stort infrastrukturnettverk for gass.

– Jeg synes vi sammen må se på hva som er de beste løsningene vi kan utvikle for å redusere utslippene. Det overordnede målet bør være å få de faktiske utslippene ned ved å bruke effektive, rimelige og levedyktige løsninger, sa Solås.

Hun viste til et prosjekt i Leeds i England som går ut på å konvertere naturgass til hydrogen, fange CO2en og lagre den i bakken.

– Vi er så positive til teknologiutvikling i fornybarnæringen, men jeg synes det er rom for å være positiv til teknologiutviklingen i gassektoren også, sa Benedicte Solås.

Tviler

Professor Werner var ikke overbevist om at prosjektet i Leeds gjør at man bør satse videre på gass.

– Det er jo en framtidsvisjon som ikke finnes i dag. Alle kan jo tegne inn ny teknikk hele tiden…

– Så du tror ikke det vil være nok?

– Jeg er vitenskapsmann. Jeg synes man skal prøve løsninger og bygge demoprosjekter og lære om det, og så får man trekke konklusjonene etterpå.

– Men hva blir den største utfordringen med det?

– Vi har ingen CCS som fungerer ennå. Vi må vise at det er en langsiktig løsning. Mange av områdene som man kunne bruke til CCS i Europa er dessuten de samme områdene som har potensial for geotermisk varme. Når du har CCS der, kan du ikke bore etter varme lenger. Da stenger man muligheten for å bruke geotermi, kun fordi man vil redde det bestående systemet, sier han.

Einar Wilhelmsen fra miljøstiftelsen Zero, som også deltok i debatten, tror en overgang til fjernvarme kan gå raskt når den først blir kjent.

– Det kan få enorme konsekvenser for verdien av gass, som vil stupe, sa han.

Vil øke fossilavgiftene

Generalsekretær Thomas Nowak i den europeiske varmepumpeforeningen støtter å endre avgiftssystemet for å øke bruken av fjernvarme og varmepumper - og fase ut bruken av fossil gass. Han mener husholdningene i langt større grad må eksponeres direkte for kostnadene ved fossilbruken.

– Husholdningssektoren har i dag ingen karbonsignaler. Det er kunstig øye elpriser i mange land. I Tyskland er for eksempel mer enn femti prosent av strømutgiftene skatter og avgifter. På samme tid er avgiftene på olje og gass kun en brøkdel så store. Jeg har mer tro på å gi et slik prissignal enn å regulere alt til døde, sa Nowak.

Solås i Norsk olje og gass har imidlertid ingen planer om å skru igjen gasskranen.

– Så lenge Europa fortsetter å be om vår gass, vil vi forsøke å eksportere den. Prognosene våre sier ikke at det vil endre seg så mye, men at det vil være rom for norsk gass i det europeiske energimarkedet i fremtiden, sa hun.

– Inntektene til Norge vil gi økte kostnader forbundet med klimaendringene, repliserte Werner.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå