UTDANNINGS- OG FORSKNINGSMINISTER Kristin Clemet vil åpne for at private læresteder kan godkjennes som universiteter. Private høyskoler skal i større grad likestilles med offentlige høyskoler og få økt frihet til å opprette nye studier, også på universitetsnivå.
Grunnlaget er et nytt akkrediteringsorgan som hvert sjette år skal godkjenne offentlige universiteter og høyskoler. Clemet vil bruke det samme organet til å godkjenne private høyskoler og eventuelle universiteter, ifølge Aftenposten.
Private universiteter er vanlig i andre land, spesielt i USA, der de slåss med de offentlige om de beste studentene og sparekontiene deres.
Den markedsorienterte institusjonen Handelshøyskolen BI kaster seg raskt på muligheten til å bli universitet. Institusjonen går nå inn i en strategiprosess om høyskolen skal bli landets første private universitet. Det vil i tilfelle passe sammen med planene om å flytte til Nydalen i Oslo.
Ifølge prorektor Jan Grund er ingeniørfag et aktuelt fagområde i et eventuelt universitet. Det vil i tilfelle gi Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet hard konkurranse om studentene. Norges handelshøyskole i Bergen har hatt godt av den småfrekke høyskolen i Bærum. Vil Universitetet BI ha samme effekt på NTNU?
Riktignok er det flere steder i landet som utdanner sivilingeniører, men det er NTNU som er den dominerende leverandør av sivilingeniører. Med sviktende rekruttering til teknologiske studier vil et privat alternativ redusere antallet potensielle NTNU-studenter ytterligere. Konkurranse er sunt, det skjerper den som angriper, og den angrepne til å bli bedre. Likevel er vi skeptiske til å splitte miljøene for høyere teknisk utdanning på enda flere institusjoner. Snarere burde innsatsen samordnes for å løfte NTNU opp på et høyere internasjonalt nivå. Det vil kreve en ytterligere internasjonalisering av universitetet for å tiltrekke studenter og forelesere fra andre land.
