Peder Thysted og Roman Stoiber (nærmest) er to av de fire gründerne bak Grenland Energy.
Peder Thysted og Roman Stoiber (nærmest) er to av de fire gründerne bak Grenland Energy. (Foto: Roald Ramsdal)
EKSTRA

GRENLAND ENERGY

På fem år har batterigründerne firedoblet inntektene. Neste år tror de på overskudd

Slik kom Grenland Energy seg gjennom Dødens dal.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Skien: – Ingen her er redde for å brette opp ermene, og gå ned i produksjonen, forteller Peder Thysted.

Han er én av fire gründere bak Skiens-bedriften Grenland Energy. Nå står han foran sveiseroboten som brukes til å sette sammen batteripakker som skal sendes til sjøs, om bord på oljerigger, hurtigbåter eller til utstyr på havbunnen.

Innstillingen om at de må kunne utvikle produktene helt selv, og selv lage prototyper til testing, mener gründerne er en av årsakene til at de har lykkes.

Tålmodighet, team og vilje til å gjøre alt selv, mener de er sentrale årsaker til at de har kommet seg helskinnet gjennom oppstartfasen.

Under ett av tre nyetablerte foretak (27 prosent) er fortsatt aktive etter fem år, meldte Statistisk sentralbyrå nylig. Denne serien omhandler hvordan det har gått med oppstartsbedriftene Teknisk Ukeblad skrev om for fem år siden.

Regner med 2018-overskudd

Teknisk Ukeblad omtalte for fem år siden de fire karene som ville revolusjonere energibruken om bord i skip med batterier

Året var 2013, og de fire hadde nylig startet selskapet Grenland Energy.

I dag kan selskapet vise til en omsetning på nær 8,8 millioner kroner (i siste regnskapsår, som var 2017). Kurven har pekt pent oppover siden de startet. Fortsatt er de en god del avhengige av penger fra virkemiddelapparatet, men kurven over salgsinntekter peker jevnt oppover.

– I år regner vi med å gå i overskudd, sier medgründer Roman Stoiber.

Det vil i tilfelle være for første gang. Årsresultatet etter skatt ble i 2017 på minus 627.000 kroner. Det er likevel en klar forbedring fra de to årene før dette, da de gikk med rundt 1,5 millioner kroner i underskudd.

Sentrale prosjekter

For tiden er de sterkest posisjonert i det såkalte lettbåtmarkedet. Altså batterier til hurtigbåter, der vekt er helt sentralt.

Leveringen av selskapets generasjon 3 batterisystem til Norleds nye hybridkatamaraner, trekker de frem som viktig for 2018-omsetningen.

Fem år etter: Slik gikk det med teknologigrunderne

Gründere som satser på nye teknologier er blant Teknisk Ukeblads mest populære saker. Men hvordan det faktisk går med selskapene, og teknologiene de satser på, er det ikke alltid vi er like flinke til å følge opp.

Hva har skjedd med teknologigründerne vi skrev om for fem år siden?

Vi begrenser oss til bedrifter som var fem år eller yngre da de ble omtalt i 2013, altså bedrifter som tidligst ble startet i 2009.

Teknisk Ukeblad har tidligere omtalt de to hybridkatamaranene som skal trafikkere Røværsambandet. Hurtigbåtene er et pioneerprosjekt, og vil være de første plugin hybridkatamaranene i kommersiell drift.

De skal også levere et stort batterisystem til NOV, som skal plasseres på en rigg. De trekker også frem et stort subseaprosjekt som de deltar i sammen med Oceaneering.

Mest omtalt er kanskje turistbåten Brim Explorer, også det en hybridkatamaran.

– Over Dødens dal

For gründerne handler det nå om å få volumet opp og kostnadene ned. De er midt oppe i overgangen fra gründerbedrift til produksjonsbedrift. 

– Vi er over Dødens dal. Vi er i en vekstfase, sier Thysted.

Han hinter til den fryktede perioden for mange gründerbedrifter, mellom at man har startkapital og til det kommer en jevn strøm av inntekter.

– Ting løsner på finansieringsfronten når man har ordrebase, legger Stoiber til.

Som batterileverandør til skipsfart er de omgitt av store konkurrenter. Likevel har den lille, norske leverandøren klart seg godt.

– Det er leverandører som til en hver tid er på utkikk etter alternativer. Så lenge du kan tilby alternativer som er prismessig aktuelle og teknisk overlegne, så er de villige til å prøve noe nytt, forteller Stoiber.

Tok lengre tid enn antatt

– Vi tror vi når en omsetning på ti millioner kroner neste år, for dette kommer til å bli stort, uttalte Stoiber til Teknisk Ukeblad i 2013.

Det gikk ikke fullt så raskt som han trodde da, men fem år senere ligger de an til å nå dette.

I etterpåklokskapens lys var tidspunktet for oppstarten i 2013 ganske bra, mener de. 

– Vi kunne kanskje vært litt tidligere ute, men det er først nå at dette tar av, sier Stoiber og sikter til hybridskip og skip med ren batteridrift.

– Vi var såpass sent ute, at vi kom med et modent produkt midt i cowboy-fasen for maritime batterier, legger han til.

– Det er ikke bussbatterier eller stasjonære batterier, som man bare maler med litt blåfarge. Vi har et produkt som er spesifikt utviklet for maritimt bruk.

Avgjørende hastighet

Hastigheten en gründerbedrift velger å vokse i, tror Stoiber er helt avgjørende.

– Vokser du for langsomt, da går det galt. Investorer vil se at du har oppnådd noe, en ordrebok eller patenter for eksempel, sier han.

– Vokser du for fort, så mister du kontroll og eierskap i en veldig tidlig fase. Det skjer ofte i tidligfaseoppkjøp, mener han.

Han legger til at Grenland Energy har vokst langsommere enn det de har kunnet.

Har ikke kranglet

De trekker særlig frem en årsak til at bedriften har klart seg gjennom den krevende oppstartsfasen: De er et sammensveiset team som kjente hverandre godt, og som i sum hadde egenskapene som skulle til.

– Det er nøkkelen til at dette har gått bra, sier Thysted.

Mange gründerprosjekter går til grunne på grunn av manglende enighet i teamet og manglende finansiering.

– Vi har vært veldig samkjørte og lojale mot de opprinnelige grunntankene. Vi har ikke endt opp i intern krangel i teamet. Jeg tror det har vært en killer for mange, sier Stoiber.

– En annen nøkkel er å være tålmodig, å ikke gi opp, men å stå i det, sier Stoiber.

Gjort ting selv

Å kunne gjøre ting billig har vært et annet fundament for prosjektet. De har i størst mulig grad gjort ting selv, og ikke kjøpt inn kunnskap og tjenester.

– Kostnadsbildet vårt har vært lavt, forteller Stoiber.

– Vi har som filosofi at vi må kunne lage prototyper til testing selv, og lage produkter selv istedenfor å sette det ut. Den typen innstilling har vært helt avgjørende, for oss, sier Thysted.

Nylig startet de opp sin andre produksjonslinje hos en underleverandør i Tyskland, og de mener dette hadde vært umulig om ikke de hadde gjort mest mulig selv på den første linjen.

De mener denne tilnærmingen har gjort at de til nå ikke vært avhengige av tunge industrielle investorer.

Fremdeles eier gründerne mesteparten av selskapet selv, men i 2015 fikk de inn blant annet Kongsberg Maritime på eiersiden.

Stoiber mener de første investorbeslutningene er de viktigste for en gründerbedrift. 

– Om du henter en hemsko om bord, eller om du får en medeier som hjelper deg videre, er helt avgjørende, mener han.

Glade for virkemiddelapparatet

De legger ikke skjul på at de er svært glade for virkemiddelapparatet i Norge. Penger fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet har vært helt avgjørende for gründerne.

Risikovillige kapitalister som er villige til å skyte inn pengene sine i startfasen myldrer det ikke akkurat av, ifølge gründerne.

– Dersom du ikke har masse kapital selv, så er du nesten avhengig av virkemiddelapparatet i startfasen, sier Stoiber

Selv om salgsinntektene peker bratt oppover, så er de fortsatt avhengig av tilskudd, for å utvikle bedriften og teknologien videre.

– Hvis vi stopper all utvikling, så klarer vi oss med salgsinntektene nå, forteller Thysted.

Bedriften har totalt fått tilsagn om 16 millioner kroner i tilskudd fra Innovasjon Norge siden oppstarten, viser deres database. (Tilsagn betyr ikke nødvendigvis at hele støtten er utbetalt ennå). I tillegg har de fått tilsagn om 370.000 fra Forskningsrådet.

Fra skrueleting til investorer

Kollegaene beskriver gründertilværelsen som givende, men også svært krevende til tider. Noe av det mest krevende har vært å holde stemningen oppe i perioder med flere tilbakeslag.

– For eksempel å holde teamet motivert hvis man mister en kunde man holdt på å få, det er vanskelig, forteller Stoiber, når han ser tilbake på de fem årene som har gått.

Gründerkollega Thysted trekker frem risikoen som krevende å forholde seg til.

– Jo eldre du blir, jo mindre glad blir du i risiko. Som familiemann med lån har det vært belastende. Du har lønn denne måneden, men hva med neste måned. Jeg var tøffere og mindre påvirket av den typen ting da jeg var yngre, sier Thysted.

Gründerne forteller at de i starten var veldig bevisste på å sikre likviditeten i oppstartsbedriften, og at de justerte lønnsutbetalingene for å sikre dette.

Stoiber trekker også frem det enorme spennet i arbeidsoppgaver i gründerfasen som krevende.

– Om formiddagen skulle jeg finne riktige skruer på nettet, og så var det rett over til en telefonkonferanse med en investor eller kunde. Noen dager er det givende med det spennet, andre dager en belastning.

– Friheten er fin, men skummel. Du har ansvaret, skyter medgründer Lars Brisendal inn.

– Å være med hele veien og endre tenkemåten etter som bedriften endrer seg, det er en interessant øvelse, legger Lars Ole Valøen til. 

For risikosky?

I ettertid ser de at de skulle gjort enkelte ting litt raskere.

– Vi burde stresset utviklingsprosessen og vært på banen med dagens produkt litt tidligere, sier Stoiber

Han forteller at de var forsiktige med å inngå for mange forpliktelser i starten, og at ting derfor gikk saktere enn det kunne ha gjort.

– Kanskje vi var for risikosky, spør han selvkritisk.

– Samtidig, så ser vi at mange har forsvunnet. Sånn sett har vi gjort ting riktig, legger han til.

Kommentarer (0)

Kommentarer (0)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå