SAMFERDSEL

Overleverte ny linje på Bybanen: – En av Europas største kollektivsuksesser

Stadig flere kollektivreisende skal fraktes på skinner i Bergen. Mandag ble Bybanens linje 2 mellom Bergen sentrum og Fyllingsdalen offisielt åpnet.

Bybanens linje 2 er snart klar for trafikk. Her venter den i Kaigaten, mens linje 1 passerer.
Bybanens linje 2 er snart klar for trafikk. Her venter den i Kaigaten, mens linje 1 passerer. Marius Valle
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Dette markerer at byggetrinn 4 for Bybanen er ferdigstilt. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) klippet snoren sammen med fylkesordfører i Vestland fylke Jon Askeland (Sp) og byrådsleder Rune Bakervik (Ap).

Linjen skal skape nye samferdselsårer for bergenserne. Til nå har reiser mellom bydelene Fyllingsdalen og Årstad innebåret å kjøre rundt fjellet Løvstakken. Reiser til Haukeland sykehus er i dag en bussreise som tar en drøy halvtime. Med Bybanen vil samme reise ta ni minutter.

Et langt og komplisert prosjekt som binder bydeler og nabolag sammen er nå ferdigstilt sier fylkesordfører Askeland.

 – Bybanen vekker internasjonal oppmerksomhet, sier han. Askeland viser til sterk passasjervekst for banen, og mener at denne suksessen kanskje blir glemt litt i det bergenske engasjementet. 

Askeland kaller banen en av Europas største kollektivsuksesser.

Bybanen i Bergen, overleverring av linje 2 Fyllingsdalen.
Jon Askeland, fylkesordførerv i Vestland fylkeskommune har tatt kjedet på i anledningen overlevering av Bybanens linje 2. Foto: Marius Valle

Overfor TU utdyper han at det jevnlig kommer mange delegasjoner fra byer i Europa og andre steder for å så på bybaneutbyggingen.

– Den har nesten blitt et reisemål i seg selv. Å ha 140 prosent økning i kollektivreiser siden 2003 vekker oppsikt. Vi er gode, og vi vet det, men det har vært masse jobbing for å nå målene i byvekstavtalen, sier Askeland. 

Han sier at kollektivsatsingen gir folk et enklere liv, og treffer de store reisestrømmene slik at folk velger å reise kollektivt.

Trasé for den nye linjen på Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen. Byens andre bybane-linje går fra sentrum til Flesland lufthavn, også den i sør. Nå planlegges også en tredje linje over bryggen til Åsane i Nord.
Trasé for Bybanens linje 2 til Fyllingsdalen i Bergen. Illustrasjon: Vestland fylkeskommune

– Bybanen går ikke i blandet trafikk, men prioriterte spor, og får høy frekvens og god pålitelighet. Bergen er en av byene som raskest har fått passasjerene tilbake etter pandemien. Det skyldes at vi ikke reduserte under pandemien. Det opprettholdte reisevaner, sier han. 

Det ligger an til at passasjertallet for Bybanen i Bergen passerer 19 millioner i 2022.

Kollektivtilbudet i og rund Bergen består av mer enn skinner og buss. Askeland sier at de også har hatt økning i reisende på hurtigbåter, særlig mellom Askøy og Bergen. Han tror kollektivtransporten på sjøen vil øke i takt med utviklingen av nullutslippsfartøy. 

Klimavennlig skal banen også være. Gjennomsnittlig energiforbruk per passasjer per reise er en kilowattime.

Bybanen i Bergen, overleverring av linje 2 Fyllingsdalen.
Spesielt en av tunnelene var utfordrende under byggingen, forteller Ronny Turøy, leder for kommunikasjon i Bybanen Utbygging. Foto: Marius Valle

Tunnel bød på utfordringer

Ronny Turøy, leder for kommunikasjon i Bybanen Utbygging, sier til TU at byggingen har møtt på spesielt to store utfordringer underveis.

– Det ene er vannet i Fyllingsdalstunnelen. Det var mer enn forventet, og tunneldrivingen tok ett år lenger enn planlagt, men vi klare likevel å hende det inn ved hjelp av dyktige og fleksible entreprenører som snudde hele apparatet og drev tunnelen fra begge sider, sier Turøy. 

Den andre store utfordringer handler om kompleksiteten bygging av bybane i et etablert bymiljø er. 

– Vi har underjordisk holdeplass under et stort sykehus, og gravd opp nesten en kilometer i en eksisterende næringskorridor på Mindemyren, og lagt alt tilbake igjen med all infrastruktur som ligger der, sier han.

Byutvikling

Han forteller at det har vært krevende å bygge i tettbebygde strøk, men mener at de har klart å løse dette på en god måte.

– Vi ser hvordan banen tilfører verdi til nærområdene i kollektivtilbud og gode kvaliteter rundt.

Bybanen er i praksis et byutviklingsprosjekt. At området Mindemyren er regulert til å å skulle utvikles til Mindebyen er et godt eksempel på det, mener Turøy. På området ved det gamle meieriet på Minde skal det bygges kvartalsstruktur med 600 boliger, 13.000 kvardratmeter til næringsformål, torg og utendørs oppholdsplasser. En del av eksisterende bebyggelse bevares.

Fortsatt på sikt

Det er enkelte forskjeller på den eksisterende linje 1 og nye linje 2. Begge er bybaner, og linjene krysser veier på enkelte områder. De kjøres hovedsakelig på sikt. Alle tunnelene kjøres imidlertid på signal. 

– Vi har mange tunneler på denne linjen, som blir kjørt på signal. Så har vi også valgt dette på den delen av strekningen som kjører parallelt med dagens jernbane. Der er det ingen målpunkt på andre siden, og ingen grunn til at folk skal krysse banen der. Vi prøver å bygge så åpent anlegg som mulig. Det skal være lett tilgjengelig, og ikke et hinder i byen, sier Ole W. Mortensen, sjef for anskaffelser og totalentrepriser i Bybanen Utbygging til TU.

Der vognene kjører på signal kan hastigheten økes, og linje 2 har en større andel av strekningen hvor de kan kjøre i høyere hastighet. Det gjør at denne linjen har høy snitthastighet. 

Sporvekslerarrangementene er også singalregulert. Det for å ha kontroll på at de ligger riktig eller vekseler når et vognsett kjører over. I tillegg kommer videoovervåkning og sanntidsinformasjonssystem.

Bybanens signalsystem er levert av Stadler Signaling, tidligere kjent som BBR. Mortensen beskriver det som et enkelt signalsystem med kontrollere på hver tunnel, som styrer hver enkelt tunnel, og på sporvekslerne for å styre områdene med dette. 

Det er vognen som forespør om å få kjøre inn i tunnelen eller å få kjøre over sporveksel, og så svarer systemet tilbake med klarsignal. 

Bybanen i Bergen, overleverring av linje 2 Fyllingsdalen.
Signalsystemet skiller Bybanen fra T-Banen, sier Ole W. Mortensen, sjef anskaffelser, Bybanen Utbygging.  Foto: Marius Valle

– Det er veldig lokalt, og gjør det veldig robust. Vi er avhengig av at det fungerer hele veien. Signalfeil er en kjent utfordring på jernbanen, sier han.

I praksis legger vognføreren inn rutenummeret som skal kjøres, så er det systemet i vognen som automatisk ber om retning. Dette kan overstyres og gjøres manuelt. 

Bybanen har en sentral overvåkning på Kokstad, som ser alle signalene. Men til forskjell fra jernbanen eller T-Banen i Oslo kan ikke sentralen legge en veksel. Dette skjer lokalt, og er den største praktiske forskjellen mellom T-Banen og Bybanen. 

Utover det er det akseltellere og sporsløyfer som i stor grad er samme grunnleggende teknologi som T-Banen bruker. 

Bybanen i Bergen, overleverring av linje 2 Fyllingsdalen.
Det er bygget ny vognhall i en fjellhall i Fyllingsdalen.  Foto: Marius Valle

8,2 kilometer til 11,2 milliarder kroner

Bybanens linje 2 er en del av byvekstavtalen Miljøløftet som skal bidra til et nasjonalt mål om nullvekst i persontransport med personbil, og en mer helhetlig planlegging av areal- og transportpolitikk. Staten, Vestland fylkeskommune og Bergen og omegnskommunene samarbeider om avtalen.

Bybanens linje 2 er 8,2 kilometer lang, og går fra sentrum via Haukeland universitetssykehus til Fyllingsdalen. Byggingen inkluderer to nye tunneler på til sammen fire kilometer, sju nye holdeplasser, hvor stasjonen ved Haukeland universitetssykehus er underjordisk.

Linjen vil ha avgang hvert 7. til 8. minutt i rushtiden, og vil ta 18 minutter mellom Kaigaten i sentrum og endestoppet Oasen i Fyllingsdalen.

Prosjektet hadde en kostnadsramme på 11,2 milliarder kroner, som også inkluderte utfylling i sjø langs Store Lungegårdsvann for etablering av bane og ny strand og parkarealer. Her kom også to mindre brokonstruksjoner. Inkludert i prisen er også arkeologiske utgravinger langs linjen.

Parallelt med tunnelen er det bygget en gang- og sykkeltunnel gjennom Løvstakken.

Siste skinne ble lagt i juni, og første Bybane-vogn ble kjørt til Fyllingsdalen i august. Bybanen har etablert nye vognhaller i to parallelle fjellhaller i Fyllingsdalen. Disse har et bruttoareal på 7700 kvadratmeter, for parkering av inntil 18 bybanevogner.

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.