OPPDRETT

Over 350 høringssvar om lakseskatten

Over 350 kommuner, bedrifter, interesseorganisasjoner og personer har sendt inn svar i høringen om grunnrenta for havbruksnæringen. Mange er kritiske.

Anlegg for lakseoppdrett utenfor Hitra på trøndelagskysten.
Anlegg for lakseoppdrett utenfor Hitra på trøndelagskysten. Foto: NTB

Onsdag kveld, like før fristen gikk ut, var det kommet inn hele 351 høringssvar.

Blant dem som har kommet med sine innspill, er 73 kommuner og fylkeskommuner. I tillegg har et titall lokale og regionale næringsråd og næringsallianser sendt inn høringssvar.

Jobber på spreng

Om det høye antallet innspill setter ny rekord, er usikkert. Men nå jobbes det på spreng i Finansdepartementet for å gå gjennom alle høringssvarene.

– Vi er fornøyd med at det har kommet mange innspill i høringsrunden. Alle vil bli vurdert grundig av regjeringen før det legges fram et endelig lovforslag for Stortinget, sier statssekretær Lars Vangen til NTB.

Forslaget skal komme før sommeren, men endelig dato er ikke klar. Den nye grunnrenta gjelder likevel fra 1. januar.

– Ødeleggende

Les også

Lakseskatten har vært omstridt, og flere Arbeiderparti- og Senterparti-styrte kommuner og fylker stiller seg negative til forslaget fra sin egen regjering, eller er kritiske til innretningen. Blant disse er kommunene Alstahaug, Alta, Gratangen og Herøy og fylkene Agder, Trøndelag, Vestland, Troms og Finnmark og Møre og Romsdal.

I høringssvaret fra Gratangen heter det eksempelvis: «Forslaget til grunnrentemodell på havbruk har mange negative effekter for vårt lokalsamfunn, vår havbruksnæring og ulike leverandører av tjenester og produkter».

– Vi frykter nå for fremtidens arbeidsplasser, ikke bare innen havbruksnæringa, men også for leverandørindustrien, heter det fra Herøy kommune.

Fitjar kommune peker i sitt svar på at investeringer på 1 milliard kroner til et landbasert oppdrettsanlegg er satt på vent på grunn av usikkerhet om rammevilkårene framover.

Også Alta kommune påpeker at usikkerheten har satt en stopper for havbruksnæringens vekstambisjoner.

Bergen Næringsråd er enda skarpere i tonen: «Forslaget om grunnrenteskatt medfører en helt urimelig høy samlet skattebelastning for havbruksnæringen og truer arbeidsplasser langs kysten», heter det blant annet i deres svar.

– Det virker som man ikke har brydd seg med å utrede reelle konsekvenser, heter det videre fra næringsrådet.

Tommel opp fra YS

Les også

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) er derimot udelt positiv til en grunnrente på havbruk.

– Forslaget er godt begrunnet og utgjør etter vår vurdering ikke en fare for arbeidsplasser eller aktivitet langs kysten, mener de.

Flere havbrukskommuner og -fylker tar samtidig til orde for at en større andel av grunnrenteinntektene bør tilfalle vertskommunene. Regjeringen har foreslått at inntektene skal deles likt mellom staten og kommunene.

Møre og Romsdal fylke mener at maks 40 prosent bør gå til staten, mens en større del av kommunenes andel, for eksempel 70 prosent, bør gå til vertskommunene.

– Slik blir det mer attraktivt å legge til rette for havbruksnæringen og at verdiene i stor grad kommer tilbake til de områdene der de blir skapt, heter det fra den kanten.

SBB: Bunnfradrag dårlig idé

I forslaget som ble sendt på høring, tok regjeringen til orde for et bunnfradrag som skulle skjerme de minste havbrukene. Men det er en dårlig idé, mener Statistisk sentralbyrå.

Det kan nemlig virke konkurransevridende og bidra til redusert effektivitet. I stedet foreslår SSB at bunnfradraget erstattes av en lavere grunnrentesats for alle.

Også Fiskeridirektoratet er kritisk til flere ting i forslaget, blant annet den foreslåtte grunnrentesatsen på 40 prosent. Direktoratet peker i tillegg på flere feil og inkonsistenser og mener i likhet med SSB at det er flere ulemper ved bunnfradraget slik det er foreslått.

Også statens eget Regelråd har kritisert utredningen om grunnrenteskatten. Rådet mener det er uheldig med høringsfrist etter at ordningen har trådt i kraft.

Les også

Les mer om:
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.