I løpet av uke 50 sank magasininnholdet med 3,2 prosentpoeng, til 51,3 prosent, går det fram av NVEs ukentlige rapport om situasjonen på kraftmarkedet. Uka før sank fyllingsgraden 3,1 prosentpoeng.
Fyllingsgraden ved slutten av uke 50 er 3,6 prosentpoeng under minimumsverdien for same uke i 2002 (vinteren da det ble strømkrise), og 24,5 prosentpoeng under normalen for uken.
På samme tid i fjor var fyllingsgraden 73,7 prosent.
Dyr strøm
Spotprisene i de norske elspotområdene økte med 15 prosent i Midt- og Nord-Norge i uke 50 sammenlignet med uken før. I gjennomsnitt kostet kraften 81,4 øre/kWh i disse to områdene.
I de tre sørligste elspotområdene økte prisene med 4-5 prosent. Ukestnittet var rundt 65,7 øre/kWh i Vest- og Øst-Norge og 58,4 øre/kWh i Sørøst-Norge.
Frykter rasjonering
Ordfører Frode Revhaug i Frosta og energirådgiver Eilert Bjerkan har regnet seg fram til at det er en reell mulighet for at magasinene blir tørre og at det må innføres rasjonering allerede fra uke 10 neste år.
«Hvis våre antakelser over slår til, vil vi fra uke 10 få inntil 2 måneder hvor rasjonering og utilstrekkelig forsyningssikkerhet vil prege hverdagen. Dette bør frem i dagen nå slik at alle tiltak som vil kunne avhjelpe situasjonen tidligst mulig, blir iverksatt så snart som mulig», skriver de i et notat.
Spesialregulering
Et mulig tiltak kan være at kraftprodusentene spesialreguleres eller båndlegges hvis for eksempel fyllingsgraden går 15 prosent under median.
«Noe mer vann kan kanskje gå tapt i vårflommen, men samtidig vil bufferen mot monsterpriser forbedres», skriver de.
Ytterligere kapasitet
Analytiker Sigbjørn Seland i analyseselskapet Nena sier spenningen framover ligger i om prisene bare blir høye eller om de blir ekstremt høye. Han sier kontrakten for første kvartal 2011 i terminmarkedet ligger på 75 euro/MWh.
Men fremdeles blir ikke alle muligheter til å produsere kraft tatt i bruk. Tungoljekraftverk blir ifølge Seland først lønnsomt når prisene kommer opp i 100 euro/MWh, og lettoljekraftverk krever enda høyre priser.
I tillegg skal energiopsjonene i industrien tas i bruk og reservegasskraftverkene i Midt-Norge startes før det er aktuelt med rasjonering.
Overdrevet
Han synes ordførerens utspill virker overdrevet.
– Ja, jeg synes ikke det høres riktig ut. En viss sannsynlighet er det selvfølgelig, men å konkludere så sterkt nå, virker ikke rimelig, sier Seland.
.png){kind=logo}
For tidlig
Fungerende kommunikasjonsdirektør Hilde Totland Harket i NVE sier det er altfor tidlig å si om det blir rasjonering på senvinteren.
– Det er halvfulle magasiner og utfallsrommet er enda stort. Mye kan skje før det blir aktuelt med rasjonering. I sin beregning har fortatterne blant annet glemt importen fra Nea-Järpströmmen. Tar man med denne, ser regnestykket anderledes ut. Den siste uken har det vært en økning i importen til Midt-Norge og nedgangen i vannmagasinene har minket de tre siste ukene i denne regionen, sier Harket.
Stram situasjon–
Statnett har tidligere i høst varslet at selskapet vurderer kraftsituasjonen i Midt-Norge til å være stram.
I ettermiddag kunngjorde Statnett at de i tillegg vurderer hele Sør-Norge til å være i en stram situasjon.
Det betyr at Norden generelt og store deler av Norge spesielt er avhengig av import av kraft fra landene omkring, og derfor er mer sårbar for feil på nordiske kraftverk og på overføringsanlegg som ledninger og transformatorstasjoner.
– I og med at vannmengden er noe ujevnt fordelt mellom ulike vannmagasiner, kan dette gi noe ulike produksjonsmuligheter for forskjellige kraftverk gjennom vinteren. Lav produksjon kan føre til driftsmessige problemer lokalt. Det vil si at noen områder kan få større risiko for strømbrudd enn normalt, sier Statnetts kommunikasjonsdirektør Tor Inge Akselsen i en pressemelding.
