Etterfylling av skip

Oppfinner vil få fart på utslippsfri skipsfart med denne metoden

Ser for seg klimavennlig drivstoffproduksjon i havvindmøller.

Ser for seg klimavennlig drivstoffproduksjon i havvindmøller.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Ideen er å produsere hydrogendrivstoff i foten på vindmøller til havs. Drivstoffet plukkes opp av en båt som videre kobler seg til en slange på akterenden av passerende frakteskip for å fylle drivstoff i skipet. Hele operasjonen skal skje uten at skipet trenger å stanse.

Metoden ligner den militære langdistansefly bruker for å etterfylle drivstoff i luften, beskriver oppfinner Ben-Tommy Eriksen i patentsøknaden.

– Et problem er hvis denne etterfyllingsbåten får motorstopp. Da blir den påkjørt av skipet, så det er viktig at båten kommer inn mot akterenden av skipet for å koble seg på, sier han.

Etterfyllingsideen er et forsøk på å få fart i utviklingen mot utslippsfrie skip.

– Foreløpig er ikke dette mer enn en idé som jeg har søkt patent på. Men målet er å få i gang en debatt om hvordan vi kan få fart på utviklingen mot utslippsfrie drivstoff i skipsfarten, sier Eriksen.

Han er til daglig teknisk sjef i det landbaserte oppdrettsselskapet Andfjord Salmon. I tillegg har han oppfunnet en ny type fiskepumpe. Tidligere har han også designet et forslag til en knappe fire kilometer lang kraftproduserende bro mellom Bø og Hadsel i Nordland. Nettavisen Vol.no, som Eriksen var med på å starte, skrev tidligere i år at han også skal starte flyselskap.

Det er viktig at forsyningsbåten kommer inn bak skipet, mener Eriksen. Illustrasjon: Ben-Tommy Eriksen

Flere har planer

Fordelen med etterfyllingsmetoden er at skipene ikke gjør seg avhengig av produksjon og transport av drivstoff fra land. Samtidig slipper man å frakte i hvert fall en del av kraftproduksjonen fra vindmøllene til land.

Oppfinneren ser for seg et spleiselag mellom flere næringer for å realisere konseptet. Produksjonen i vindmøllene trenger ikke nødvendigvis å være begrenset til hydrogen, ammoniakk eller metan.

– Man kan også produsere aluminium eller kunstgjødsel i disse vindparkene til havs, sier han.

Også sammenslutningen av selskaper i Zeeds – Zero emissions distribution at sea – har tidligere lansert ideen om å produsere hydrogen eller ammoniakk til sjøs. I 2019 ville de utvikle en håndfull energi-hub-er til havs og bruke avanserte bunkringsfartøyer til å forsyne skip med drivstoff.

Prosjektet ledes av Wärtsilä og har Equinor, Aker Solutions, Grieg Maritime og DFDS som partnere.

Et stykke fram i tid

Zeeds-prosjektet har definert fire arbeidspakker for å realisere en verdikjede for nullutslippsdrivstoff i den maritime næringen. Den første pakken er produksjon av en verdikjede på land, den andre er et distribusjonsskip for ammoniakk, den tredje er hub-ene til havs og den fjerde er ombygging av eksisterende skip til å kunne gå på ammoniakk.

Kommunikasjonssjef for Wärtsilä i Norge, Jane Jünger, sier at hub-ene til havs fortsatt ligger et lite stykke fram i tid. Prosjektet avhenger blant annet av når havvindlisenser blir bygget ut.

– Denne arbeidspakken er ennå ikke ferdig definert. Vi må blant annet avgjøre hvor stort prosjektet skal være og hvilke elementer det skal bestå av, sier hun.

Zeeds skisse av etterfyllingsløsning. Skjermbilde: Youtube/Nordisk råd
Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå