OLJE OG GASS

ONS-generalen:
– Som pensjonist vil jeg ha leilighet på Manhattan

MÅ HA LIV: Kjell Ursin-Smith vil være der det skjer. Derfor ser han for seg å starte pensjonisttilværelsen i en leilighet på Manhattan.
MÅ HA LIV: Kjell Ursin-Smith vil være der det skjer. Derfor ser han for seg å starte pensjonisttilværelsen i en leilighet på Manhattan. Bilde: Anders J. Steensen
Anders J. Steensen
29. aug. 2010 - 12:26
Vis mer

Administrerende direktør i Stiftelsen ONS, Kjell Ursin-Smith, har denne uken ønsket velkommen til den 19. utgaven av ONS, og den 6. utgaven han selv har hatt ansvaret for. Sannsynligvis var dette den nest siste gangen han som ONS-general ønsket velkommen til Stavanger, Norges oljehovedstad.

I sommer fylte nemlig den aktive siddisen og innehaver av Kongens fortjenestemedalje i gull, 65 år, og som han selv sier:

– Du vet aldri når du går av med pensjon. Det eneste jeg har bestemt meg for er at den dagen jeg går av så skal jeg leie en leilighet på Manhattan i tre måneder. Jeg må være der det skjer.

De som kjenner ham godt er imponert over hans autoritet og evne til å få folk med seg, skape nettverk og få folk til å samarbeide. Nettopp de egenskapene som skal til for å få et apparat som ONS til å gå rundt.



Trange kår

Det var politikken som førte Kjell Ursin-Smith inn i oljebransjen, for i utgangspunktet er han utdannet sosionom, og hadde de første årene av sitt yrkesaktive liv i omsorg for de svakeste i samfunnet. Men det var ikke opplagt at det var sosialarbeider han skulle bli.

Far og mor til Kjell Ursin-Smith drev et vaskeri i kjelleren hjemme i Stavanger. I tiden like etter krigen var dette en strevsom tid og allerede som åtteåring måtte den unge Kjell ut å være løpegutt i byen.

Kjell Ursin-Smith
Far og mor til Kjell Ursin-Smith drev et vaskeri i kjelleren hjemme i Stavanger. I tiden like etter krigen var dette en strevsom tid og allerede som åtteåring måtte den unge Kjell ut å være løpegutt i byen. FOTO: Anders Steensen. Anders J. Steensen

– Jeg måtte farte rundt i hele Stavanger og ble lommekjent. Jeg kom i kontakt med veldig mange mennesker og lærte mange å kjenne. Men det var et slit. Min far hadde 12 damer som arbeidet for seg, og da lønningsdagen kom og damene fikk betalt, så var det ofte ikke mye igjen til min far som eide vaskeriet. Vi måtte klare oss med småmynt.



Ble tidlig politisk bevisst

Dette var under gjenoppbyggingen av landet og Einar Gerhardsen regjerte. Den er ingen overdrivelse å si at han så med skjeve øyne på dem som drev private bedrifter.

– Dette gjorde meg tidlig politisk bevisst, og jeg så behovet for at noen kjempet for et annet syn en det datidens arbeiderpartiregime sto for. Jeg vil si at det var Gerhardsen som drev meg inn i Høyre og gjennom både realskole og gymnas så var jeg politisk engasjert, til slutt som leder av Stavanger Unge Høyre.



Påvirket av de svake

Etter noen år så ga foreldrene opp vaskerivirksomheten i Stavanger og flyttet til Setesdalen hvor faren fikk jobb som vaskeribestyrer på et hjem for psykisk utviklingshemmede.

– Gjennom kontakten med de psykisk utviklingshemmede fikk jeg interessen for å hjelpe de svakeste i samfunnet. Siden min far hele tiden maste på meg om at jeg måtte få meg en jobb i det offentlige, så valgte jeg å begynne på den nye sosialhøyskolen i Stavanger.



Forløperen til Fretex

Sin første jobb fikk siddisen i Bergen som opplysningssekretær på sosialkontoret.

– Dette var i en tid da det var sterk vekst i antallet sosialklienter og jeg rykket raskt oppover i gradene. I halvannet år var jeg sjef for omsorgsavdelingen ved sosialkontoret, før jeg flyttet tilbake til Stavanger. Det var en interessant tid. Vi måtte ta vare på de svakeste, de som hadde falt utenfor i samfunnet. Noe måtte vi gjøre for å få disse til å tro på seg selv. Da startet vi et prosjekt sammen med Frelsesarmeen som vi kalte Textil, som sikret folk litt arbeid. Dette prosjektet er i dag videreført som Fretex.

Jeg er stolt av å kunne se på rulletekstene på tv, navnene på personer vi har hjulpet opp og fram. Jeg tror det skyldes at jeg alltid ser etter det gode om folk og tror godt om dem. Slik er de hjulpet til å tro på seg selv.

Tidlig fikk Kjell Ursin-Smith vist fram sine lederegenskaper. Under til dels harde profesjonskamper ved sosialkontoret, fikk han mot alle odds, de ansatte til å samarbeide for å skape resultater. Denne evnen dro han med seg til en stilling i Stavanger kommune.



Under Rettedals vinger

Han var heldig med tidspunktet for hjemkomsten til fødebyen. Oljealderen hadde så vidt begynt, og Arne Rettedal var ordfører.

– Byen var den gang en av de fattigste i Norge, og jeg arbeidet med å finne en løsning på de sosiale konsekvensene av hva oljeindustriens inntog til Stavanger ville bety for byen. Derfor kom jeg tidlig med i byplanleggingen for å legge forholdene til rette for alle de innflytterne som ville komme som følge av ny aktivitet i byen. Vi konsentrerte oss om å satse på skole og kulturtilbudene. Det viktigste for oss var å sikre at de nye familiene følte trygghet ved å bo i Stavanger med sine familier. Det mener jeg vi klarte. Nå er det 16 prosent av befolkningen som ikke er født her, og innbyggerne representerer 150 forskjellige nasjonaliteter.

Kjell Ursin-Smith
- Jeg mener at vi er i ferd med å bringe ONS videre slik at det ikke bare er en oljemesse, men også et møtested for andre framtidige teknologier, sier Kjell Ursin-Smith. Anders J. Steensen

Inn i regjeringsapparatet

Det politiske engasjementet og jobben i kommunen medførte at Arne Rettedal tok med seg Kjell Ursin-Smith som personlig sekretær da Rettedal inntok sete som kommunalminister i Kåre Willochs første regjering.

– I Kommunaldepartementet fikk jeg mye kontakt med oljeindustrien siden vi var ansvarlige for sikkerheten på sokkelen. Enda mer erfaring fikk jeg da jeg rykket opp til statssekretær. Da kom jeg i nærkontakt med både oljeselskaper og arbeidet nært med Oljedirektoratet. I en periode var jeg kommunalråd i Stavanger hvor kontakten med industrien medførte at jeg fikk tilbud om å bli markedssjef i Kværner her i byen. Siden ble det Kværner i Storbritannia som markedsdirektør og siden direktør. Dette var under oppkjøpet av Trafalgar House og alt som fulgte med det, en spennende og utfordrende tid.



Retur til Stavanger

I 1999 kom Kjell Ursin-Smith tilbake til utgangspunktet, Stavanger, som ONS-general – eller rettere sagt, administrerende direktør for ONS-stiftelsen. Han overtok etter Per Olav Hansson som hadde utviklet ONS til å bli møtestedet for oljenæring og myndigheter.

– ONS skal være en møteplass hvor folk trives. Folk skal føle at det er kjekt å være her og at de har mye igjen for å delta. Først og fremst er ONS en fagmesse. Vi skal holde en teknologisk profil på et høyt nivå. Det mener jeg vi har klart gjennom etableringen av teknologiparker. I år er det Innovasjon, fornybar energi, karbonfangst og lagring og romfart som har egne parker med møteplasser og tekniske foredrag på et høyt nivå.

– Et annet element for å markere teknologiens betydning er utdelingen av Innovasjonsprisene som er viktige for å beholde vårt teknologiske fokus.

– Jeg mener at vi er i ferd med å bringe ONS videre slik at det ikke bare er en oljemesse, men også et møtested for andre fremtidige teknologier. Vi kaller oss derfor bare ONS nå og dropper Offshore Northern Seas i vår markedsføring.



Store nok

Kjell Ursin-Smith venter at det kommer rundt 42 000 besøkende til årets utgave av ONS.

– Vi har over 20 000 m 2 som er leid ut som utstillingsareal. På det meste hadde vi etterspørsel etter ytterligere 8000 m 2. Jeg tror ikke at vi skal bli større enn det vi er nå. Delvis fordi vi ikke har mer utstillingsareal, men også fordi gigantmesser ikke gir de besøkende mer. Dessuten har vi ikke infrastruktur i regionen til å kunne ta på oss enda større arrangementer. Det vi skal gjøre er hele tiden å arbeide mot bedre kvalitet, både på konferansen og for utstillerne, sier han.

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.