– Om du har varmepumpe, vil det aldri lønne seg å fyre med ved

Men vedfyring kan være et godt supplement til varmepumpe på de kaldeste vinterdagene, sier Harald Jacobsen, bærekraftsjef i KBN.

– Om du har varmepumpe, vil det aldri lønne seg å fyre med ved
Harald Jacobsen har både vedovn og varmepumpe i stua. Han har allerede begynt å fyre med ved, men mest for kosens skyld. Foto: Privat
Dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg. Abonnere for å få full tilgang til alt innhold.

Harald Jacobsen er kommunikasjons- og bærekraftsjef i Den norske stats kommunalbank (KBN). Da han for noen dager siden vurderte å gå til innkjøp av ved for vinteren, gikk han matematisk til verks og regnet ut hvor godt vedfyring står seg mot elektrisk oppvarming og varmepumper med dagens strømpriser.

Resultatet publiserte han på Facebook med følgende konklusjon: «Om du har varmepumpe, vil det trolig aldri lønne seg å fyre med ved.»

Her er resonnement hans:

«I likhet med mange andre vurderer vi å kjøpe inn ved til vinteren mens det fortsatt er mulig. I en periode med mangel på elektrisk kraft kan vedfyring være et verdifullt supplement som også kan kutte forbrukstoppene. På den andre siden kan det medføre flere branner og forringe luftkvaliteten i sentrum av de store byene.

I denne gjennomgangen skal jeg likevel begrense meg til å se på privatøkonomien i det hele. Altså: Når lønner det seg å fyre med ved?»

Kjøpte 15 sekker

Til TU forteller Jacobsen at han har brukt energifakta fra Wikipedia og Oslo Vedsentral i regnestykkene, og han har sendt grunnlaget på e-post.

– For at det ikke skulle bli altfor komplisert, ble jeg nødt til å ta utgangspunkt i vår egen situasjon, sier Jacobsen, som har bolig med peisovn og varmepumpe i Oslo.

På lørdag gikk han til innkjøp av 15 sekker ved à 40 liter, som han fikk for 90 kroner stykket.

– Det syntes jeg var såpass rimelig at det var verdt det til vårt formål, som er å fyre for kosens skyld og, om nødvendig, når det er sprengkaldt ute, sier bærekraftsjefen i KBN.

I utregningen av de ulike prisene for oppvarming har han lagt strømpris (inkludert strømstøtte), vedpris og tilført energi (kWh) til grunn.

– Følgelig ser jeg bort fra vedfyring for kosens skyld, for dem som er avhengige av ved fordi annen oppvarming ikke er tilstrekkelig til å varme opp boligen eller verdien av ved som beredskap ved strømbrudd.

– Jeg håper at utregningen kan være til nytte for andre som vurderer økonomien i ulike måter å varme opp boligen på, tilføyer han.

Brennverdi for bjørkeved

Slik fortsetter Facebook-resonnement hans:

«Videre legger jeg til grunn at veden som selges, inneholder 20 prosent fukt, og at man bruker en moderne vedovn som utnytter 75 prosent av brennverdien av veden (resten forsvinner ut pipa).

Energien som går til å varme opp rommet, blir da 4,1 kWh/kg x 0,75 = 3,1 kWh per kilo ved.»

– Hvordan er du kommet fram til at man får 4,1 kilowattimer per kilo ved?

– Det er snittet mellom det Wikipedia og det Oslo Vedsentral oppgir for bjørkeved, svarer Jacobsen.

Han er klar over at bjørk har relativt høy energitetthet, og at regnestykket ville blitt ganske annerledes dersom han brukte for eksempel furu eller gran, som har lavere brennverdi, i eksempelet. Til gjengjeld er det billigere treslag, og mange velger å spare bjørkeveden til det blir skikkelig kaldt.

Les også

Dyr ved tilsvarer strømpris på 5 kroner

En 15-kilossekk med bjørk rommer som regel 40 liter ved. Det er slike småsekker de fleste kjøper og som tilbys i alt fra dagligvare- til blomsterforretninger. Jacobsen har lagd en pristabell for slike sekker og hvilken kWh-pris det gir:

Tabell 1: Pris per kWh ved ulike priser for 15 kg ved i sekk (bjørk)

Pris sekk (kr) 100 110 120 130 140 150 160 170 180 190 200
Pris kWh (kr) 2,15 2,37 2,58 2,80 3,01 3,23 3,44 3,66 3,87 4,09 4,30

 

For Jacobsen, som slapp unna med 90 kroner per sekk, blir det bare 1,94 kroner per kilowattime når han fyrer opp i peisovnen framover. Om man derimot må ut med for eksempel 140 kroner per sekk, som ikke er en uvanlig pris på bensinstasjoner eller ved bestilling på nett, tilsvarer det en pris på 3 kroner per kilowattime med elektrisk varmeenergi.

Jacobsen har også regnet på strømprisen: «Hva koster så en kWh elektrisitet? For å gi et best mulig sammenligningsgrunnlag, men uten å komplisere for mye, tar jeg med elavgift (15,41 øre/kWh), innbetaling til Energifondet (1 øre/kWh), moms (25 prosent) og en vektet beregning av energileddet av nettleia (41,3 øre/kWh), men ikke fastleddet (som er en fast sum per måned, men som fra 1. juli avhenger av forbrukstoppene):

Tabell 2: Pris per kWh ved ulike strømpriser (med og uten strømstøtte)

Strømpris kr/kWh 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00
Inkludert avgifter 1,97 3,22 4,47 5,72 6,97 8,22 9,47 10,72 11,97 13,22
Etter strømstøtte 1,70 2,05 2,40 2,75 3,10 3,45 3,80 4,15 4,50 4,85

 

Legger vi til grunn 140 kroner per sekk, som i eksemplet over, ser vi at strømprisen må opp i nesten fem kroner per kWh for at det skal lønne seg å fyre med ved.

Nesten alltid billigere med varmepumpe

«Hva skjer så om du bytter ut varmekabler og panelovnen med varmepumpe? Jo, da endrer regnestykket seg fundamentalt,» konstaterer Jacobsen.

«1 kWh tilført elektrisk energi til en varmepumpe gir 3–4 kWh varmeproduksjon (virkningsgrad mellom tre og fire er vanlig for moderne luft til luft-varmepumper, som er det de fleste har i Norge, journ. anm.). Om vi legger snittet til grunn, altså 3,5 kWh, blir kWh-prisen ved ulike strømpriser følgende»:

Tabell 3: Pris per kWh ved bruk av varmepumpe

Strømpris kr/kWh 1,00 2,00 3,00 4,00 5,00 6,00 7,00 8,00 9,00 10,00
Pris kWh 0,49 0,59 0,69 0,79 0,89 0,99 1,09 1,19 1,29 1,39

 

Jacobsens oppsummering: «For at det skal lønne seg å erstatte varmepumpa med vedfyring, må strømprisen være 10 kroner (13,22 kroner etter avgifter og moms eller 4,85 kroner etter strømstøtte), og veden må koste under 65 kroner per 15 kilossekk. Jeg tviler på at begge deler skjer i samme tidsrom.»

Anbefaler både vedovn og varmepumpe

Bård Baardsen i Norsk varmepumpeforening (Novap) har en tommelfingerregel for luft til luft-varmepumper, som det skal være rundt én million av i Norge: Del strømprisen på tre. Han opererer altså med en noe lavere virkningsgrad enn Jacobsen. Likevel levner det ingen tvil om at oppvarming med varmepumpe er billigere enn både vedfyring og annen elektrisk oppvarming (panelovner).

Baardsen er imidlertid ingen vedmotstander og anbefaler å kombinere varmepumpe og vedovn.

– Når vinteren er på sitt kaldeste, er det ikke sikkert at det er nok med en varmepumpe. Luft til luft-varmepumper, som de fleste har, virker dessuten dårligere når det er kaldt, sier Baardsen.

– Hvor kaldt snakker vi om da?

– Når gradestokken synker under 10 kuldegrader, trenger huset mye varme, og i denne kulda er ikke slike varmepumper like effektive. Det skyldes at det er mindre energi i kald luft, forklarer Baardsen.

Har man derimot jord- eller bergvarmepumpe, forholder det seg annerledes. De får lunkent vann fra brønner i bakken og presterer like godt året gjennom.

– Kan fyre for 117 øre per kWh

Øyvind Stranna Larsen, fagsjef i bransjeorganisasjonen Norsk Ved, anbefaler å kjøpe ved direkte fra produsent og i store sekker, eksempelvis 1000 eller 1500 liter. Harald Jacobsen syntes han var så heldig som fikk tak i 40-literssekker med bjørkeved til 90 kroner at han kjøpte 15 sekker. Totalt kom det på 1350 kroner for 375 liter fastmasseved (225 kg).

Hadde han lagt i 360 kroner til, kunne han fått over dobbelt så mye ved for pengene. Da måtte han imidlertid kjøpt bjørkeveden direkte fra en vedprodusent.

– Ifølge tilbakemeldinger fra medlemmene våre vil de fleste øke vedprisene med cirka 15 prosent fra i fjor. I så fall vil en storsekk på 1500 liter rauset bjørkeved, altså ved som ikke er stablet i sekken, koste 1710 kroner fra Norsk Veds medlemsbedrifter, sier Stranna Larsen.

Dette gir en energipris på 1,17 kroner per kilowattime forutsatt fyring i en ovn som utnytter vedenergien med 75 prosent, ifølge fagsjefen.

Med Harald Jacobsens beregningsgrunnlag blir det faktisk enda litt billigere. Forskjellen kan skyldes at massetettheten er høyere for stablet enn for rauset ved. Uansett er det åpenbart at vedfyring slår el-oppvarming ned i støvlene dersom man handler inn stort fra produsent.

Med dagens strømpriser i Sør-Norge kan faktisk vedfyring konkurrere med varmepumpe på de verste dagene.

– Kjøper du ved i småsekk, kjøper du den dyreste veden på markedet. Det er veldig mye manuell håndtering med 40-literssekker, forklarer Stranna Larsen.

Han trekker fram et annet fortrinn ved vedfyring: høy effekt. I motsetning til varmepumper og panelovner kan mange moderne vedovner levere rundt 10 kilowatt etter få minutter. De færreste har 10 panelovner på 1000 watt i stua, påpeker han.

En vanlig luft til luft-varmepumpe har nominell effekt 3,5 kW.

Ved i beredskap

Les også

Stranna Larsen reagerer når TU spør om han anbefaler nordmenn å hamstre ved.

– Hamstre? Dere journalister snakker om hamstre ved, men ved er en oppvarmingskilde alle med vedfyring bør ha i som normal vinterforberedelse og beredskap, fastslår han og minner om årsakene til energikrisen vi befinner oss i.

Strømbrudd trenger ikke å være av kortvarig karakter.

Stranna Larsen likte heller ikke forslaget Direktoratet for byggkvalitet behandlet for noen år siden, det om å fjerne påbud om pipeløp i småhus

– Heldigvis snudde politikerne. Direktoratet for sikkerhet og beredskap var veldig klare på at dette var et dårlig forslag. Ved var jo en sentral del av beredskapspakken som de for noen år siden informerte alle husstander om, sier han.

Stranna Larsen synes også det er synd at mange arkitekter har fjernet vedboden fra norske hjem. Han mener lagringsplass for ved bør være en obligatorisk del av garasjen eller uteboden.

– Må fyre riktig

– Men vedfyring er ikke bare av det gode. Det medfører en del svevestøv og andre forurensninger?

– Ja, men det blir bedre for hvert år som går når de gamle ovnene byttes ut, svarer Stranna Larsen.

Han understreker at forurensningene også reduseres om folk fyrer riktig, det vil si slik at mest mulig av de brennbare gassene fra veden utnyttes. Det gjør man blant annet ved å legge veden riktig under oppfyringen.

– Framgangsmåten er ikke slik som mange tror, å legge opptenningsved på krøllete avispapir nederst og store vedkubber oppå. Det som skjer da er at den grøvre, store veden på toppen varmes opp og avgir gasser som forsvinner rett opp i pipa. Avispapir avgir dessuten svevestøv, sier Stranna Larsen.

I stedet anbefaler han følgende metode: Legg store eller halvstore vedkubber nederst og litt småved over. Stikk tennull eller tennbriketter inn mellom småveden og tenn på.

– På denne måten vil gassene fra den grøvre, store veden stige opp, møte flammene fra småveden og forbrenne. Dette gir høyere energiutnyttelse, altså mer varme til rommet, og mindre svevestøv, sier Stranna Larsen.

Les også