Global Employee and Leadership Index

Oljebransjen var totalt uforberedt. Dermed ble sjokket ekstra stort

– Mekanismene her er lærebokeksempler på hva som skjer når slike hendelser inntreffer.

Oljebransjen var ikke forberedt på nedgangen som kom. Derfor ble også sjokket større.
Oljebransjen var ikke forberedt på nedgangen som kom. Derfor ble også sjokket større. (Bilde: Harald Pettersen/Statoil)

– Mekanismene her er lærebokeksempler på hva som skjer når slike hendelser inntreffer.

Hei, vi gir deg én Ekstra-sak gratis per uke.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Tilfredsheten blant de ansatte i oljebransjen har stupt, etter at nedgangen startet i 2014. Fra å være blant de mest fornøyde ansatte i Norge, ligger de nå på bunn. Spesielt hvor trygge de er i arbeidsforholdet og hvilke alternative jobbmuligheter de ser, har stupt de siste årene. 

Even Bolstad i HR Norge mener oljebransjens reaksjon på nedgangen er et lærebokeksempel på hva som skjer når slike situasjoner inntreffer.

– Sjokket blir ekstra stort om du ikke har tatt grep og er forberedt. Oljebransjen har ikke vært i mental beredskap til å takle dette, sier han til Teknisk Ukeblad.  

Samtidig påpeker han at det største sjokket kunne vært unngått. 

– Beintøft når det smeller

Det er konsulentselskapet Ennova som står bak undersøkelsen, som er gjennomført i 42 land. Her i Norge har de fått hjelp av HR Norge til å analysere tallene. 

Bolstad mener de ansattes reaksjon på oljenedgangen er et resultat av det han kaller «akkumulerte unnlatelsessynder». Bransjen var ikke forberedt på at en så stor omveltning kunne komme, så da oljeprisen sank ble det et digert eksternt sjokk som traff den. 

– Det er mulig å forberede seg på at store endringer skal skje. Det handler om å bygge endringsberedskap selv når det ikke brenner. For det er beintøft når det smeller - og det smeller hardere om du ikke er forberedt, understreker han. 

Men oljebransjen er ikke de eneste som har møtt så store omveltninger uberedt. Simon Østervig i Ennova trekker frem den danske helsesektoren som et annet eksempel, hvor de så lignende reaksjoner blant arbeidstakerne.

– Her ble det plutselig store endringer. Danmark skulle spare penger etter finanskrisen og massevis av arbeidsplasser skulle flyttes. Det endte med at mange innen offentlig sektor ble sagt opp. Det var et markant skifte, med en situasjon som ligner mer på det vi kan se i det private, forklarer han.

38 prosent synes det er for mye endring

Bolstad forklarer at det er vanlig med en overreaksjon på slike brå hendelser. 

– Det er et eksternt sjokk som du får rett i trynet. Det blir ekstra stort om du ikke har jobbet med de rette grepene på forhånd. Etter hvert blir du mer vant til denne omstillingen og din følelse av situasjonen vil normaliseres igjen, forklarer han, og legger til at det er vanlig at tilfredsheten etter hvert stabiliseres, men da gjerne på et noe lavere nivå enn før.

Her mener han at finansbransjen er et godt eksempel, med bankene som har gått gjennom store endringer, blant annet med nettbankens og mobilbankens inntog. 

– Finans er i en nesten konstant endring. Derfor er de vant til det, og du får ikke slike utslag som vi har sett i olje og gass. Hadde oljebransjen hatt en høyere endringsfrekvens ville også de blitt vant til det, påpeker Bolstad.  

I undersøkelsen er det også spurt om endringsslitasje, altså om arbeidstakerne synes det er for mye, passende eller for lite endring i arbeidet deres. I oljebransjen svarte 38 prosent av de syntes det var for mye, mest av alle bransjer. 

Trygghetskultur

En annen faktor som kan ha påvirket de store utslagene er velferdssamfunnet i Norge. 

– Arbeidstakere i Norge er vant med stor grad av trygghet, det er ikke som i USA for eksempel. Så å føle så stor grad av usikkerhet er uvant for mange, sier Østervig. 

– Med en kultur så basert på trygghet er det problematisk med en bransje som plutselig synker så mye på nettopp det å føle seg trygg i arbeidsforholdet, utdyper han. 

– Ikke noen bombe

President i Tekna, Lise Lyngsnes Randeberg, er ikke overrasket over at nedgangen har gitt utslag på hvordan ansatte i oljebransjen føler om jobben sin.

– Det er ikke noen bombe, det ville nesten vært rart om dette ikke gikk nedover med tanke på den store omstillingen som bransjen har vært gjennom. Dessverre er dette nesten som forventet. Det er klart du blir usikker når hundrevis, kanskje tusenvis, av kollegene dine forsvinner, sier hun til Teknisk Ukeblad.

Randeberg understreker at Tekna derfor har jobbet med å sørge for at også de som blir igjen i bedriften blir tilstrekkelig tatt vare på.

– Det er så klart viktig å ta vare på dem som mister jobben sin, men det er også utrolig viktig at vi ikke glemmer dem som blir igjen i bedriften. De sitter ofte og må gjør et større arbeid enn før, med mindre ressurser. Og det vil være mye usikkerhet, påpeker hun.

«Medgangsledere»

Hun er likevel ikke helt med på at den store reaksjonen kunne vært unngått.

– Det er alltid lett å være etterpåklok i en slik setting. Det spørs hvor mye man kunne gjort annerledes i forkant. Det vi tenker på med våre tillitsvalgte er å gi dem god nok basistrening til at de vet hva de skal gjøre når ting skjer raskt, sier Tekna-presidenten.

Samtidig tror hun at den langvarige oppgangen i oljebransjen har gitt en del ledere som ikke har opplevd nedgangstider før.

– Vi har fått en del rapporter tilbake på dette. På grunn av at det har vært sterk oppgang lenge så har vi en generasjon ledere som ikke har vært vant med å måtte takle nedgang, du kan kalle dem medgangsledere. Det preger også dem. Det har vært en helt ny situasjon for mange, som de ikke har vært forberedt på og som har gjort dem usikre, sier Randeberg.

– Å ha fokus på ledelse og ta vare på folk, det blir utrolig viktig når slike ting skjer. Vi lager regler og systemer for at de skal fungere når noe går galt. Der er det nok mange som ikke har levert.

Tror bransjen har lært

Også Trond Markussen, president i Nito, mener det er enklere å se klart med sjokket på avstand.

– I etterpåkloksskapens tegn er det helt klart at noe burde vært gjort på forhånd. Og det var nok også noen som sa at dette kan ikke, vil ikke, vokse inn i himmelen, og at vi måtte være forberedt på en endring. Men når vi hadde den situasjonen vi hadde så er det vanskelig å sett på bremsen og bli mer forsiktig, veien var fri og åpen – mulighetene var så mange og prosjektene sto i kø, sier han til Teknisk Ukeblad.

Nå håper han at bransjen lærer seg å spre aktiviteten jevnere over tid, slik at svingningene ikke blir så store.

– Hadde bare bransjen vært litt mer forsiktig og ikke igangsatt så mye samtidig, så ville vi sluppet det. På samme måte som man nå burde begynne på prosjekter som å plugge brønner og ta for oss det vi vet kommer av vedlikeholds- og oppgraderingsarbeid, for å få opp aktiviteten. Vi må spre prosjektene mer ut over tid, slik at vi får en jevnere ressursbelastning, sier Markussen.

– Oljebransjen har alltid vært i omstilling, det er ikke en statisk bransje. Men det blir enda mer tydelig nå. Jeg tror man har tatt lærdom.

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå