Aker Biomarines forsyningsfartøy på 168 meter skal seile mellom selskapets krillfartøyer i Sørishavet og forsyningsbasen i Montevideo i Uruguay. Fra forsyningsbasen skal det frakte drivstoff, mannskaper og forsyninger. På tilbaketuren skal det frakte krill og mannskaper.
At det skal transportere så ulike varer, betyr at det må ha egenskaper som passasjerskip og tankskip og være godkjent for frakt av næringsmidler, og i tillegg ha egenskaper for å ferdes i polare farvann. En utfordring for designerne.
Sjefsdesigner Inge Skaar i Wärtsilä har fulgt prosessen tett og sammenligner det komplekse designet med spesielle offshorefartøyer.
– Dette var et ganske komplisert skip å designe, men vi har tidligere utviklet store offshore konstruksjons- og rørleggingsfartøyer. De er også komplekse, men på en litt annen måte, sier Skaar.
Skipet designes av Wärtsilä og bygges ved verftet CIMS Raffles i Kina. Etter planen skal det stå ferdig i 2021. Det skal laste og losse til den nye Antarctic Endurence og de andre krilltrålerne.
- Tungløftsskip på 216 meter: Finsk-norsk teknologi sørger for verdens første tungløfteskip på gass
Fire lasterom
Skaar sier designerne har jobbet tett med myndighetene for å finne ut hvordan skipet kan bli godkjent for alle funksjonene det skal ha.
– Båten har ganske stor innredning for mannskapet. Det er fire store lasterom for de ulike lastene og et spesielt lastehåndteringssystem for å skåne lasten mest mulig, sier han.
Lastehåndteringssystemet er utviklet av en underleverandør for at lasten skal ha minst mulig kontakt med folk, vær og vind. Det går ut på å laste og losse ved hjelp av kraner igjennom skutesiden istedenfor lasting ovenfra igjennom tradisjonelle luker. Lasten blir håndtert automatisk slik og en slipper at mannskapet kjører rundt inne i lasterommet med trucker for å plassere lasten.
Lastingen og lossingen på havet skjer ved at forsyningsfartøyet legger seg inntil krilltråleren. Med dagens forsyningsfartøy, som er over 30 år gammelt, skjer det ved at forsyningsfartøyet ankrer opp ved krillfartøyet, men det nye skipet skal i stedet bruke dynamisk posisjonering for å skåne havbunnen og korallrev.
- En liten reke er blitt et nytt, fett oljeeventyr. Bak ligger en rekke krangler om teknologi
Hybridløsning
Framdriftssystemet er en hybridløsning der batterier hjelper dieselmotoren. Systemet er det samme som på slaktebåten Norwegian Gannet.
– Vi bruker eldriften for at dieselmotoren skal kunne gå jevnere, såkalt peak shaving, sier Skaar.
Hovedmotoren er en Wärtsilä 31-motor, som er en firetakts dieselmotor. To andre motorer skal gi ekstra kraft. Alle motorene vil være utstyrt med system for NOx-reduksjon (NOR) for å hindre nitrogenoksidutslipp.
- Antarctic Endurance: Tusenvis av sensorer skal gi krillfiske som kun erfarne kapteiner kunne før
Lærer mye
– Miljøvern er et helt vesentlig for oss, og utformingen av dette fartøyet har hovedfokus på bærekraft. Det inneholder den nyeste teknologien innen energisparing og miljø, for eksempel hybridfremdriftssystem og et avansert varmegjenvinningssystem som bidrar ytterligere til å redusere karbonavtrykket, sier direktør Eldar Vindvik, Fleet Renewal hos Aker BioMarine, i en pressemelding.
Daglig leder i Wärtsila skipsdesign i Norge, Ove Wilhelmsen, sier selskapet har lært mye av å designe skipet.
– Designoppdraget har vært en intensiv og lærerik prosess, sier Wilhelmsen.
- Vard bygger Røkkes nye forskningsskip: Det skal kunne suge opp og brenne plastsøppel i havet
