BYGG

Nye boformer skal senke inngangsbilletten til boligmarkedet

Bokvaliteten må ikke lide selv om leilighetene blir billigere, mener sivilarkitekt Kaja Melbye

Hvis man er villig til å dele enkelte fasiliteter med naboene, kan selveid leilighet være innen rekkevidde for flere, mener sivilarkitekt Kaja Melbye.
Hvis man er villig til å dele enkelte fasiliteter med naboene, kan selveid leilighet være innen rekkevidde for flere, mener sivilarkitekt Kaja Melbye. Foto: Hille Melbye

På lang sikt vil det alltid lønne seg å eie fremfor å leie sin egen bolig. Prisen for å komme inn på boligmarkedet har imidlertid bare gått én vei de siste tiårene. Særlig i de store byene har prisene steget raskere enn lønningene, og for mange førstegangskjøpere er det umulig å komme inn på boligmarkedet. Nå har en gruppe arkitekter sett på om ny boformer kan senke inngangsbilletten til boligmarkedet. En av dem er Hille Melbye arkitekter.

Sivilarkitekt Kaja Melbye i Hille Melbye arkitekter mener det bygges for ensartede boliger i Norge, og at bokvalitet ikke nødvendigvis har høyest prioritet. Nye virkemidler må til for å gi bedre kvalitet til en overkommelig pris, spesielt for de minste boenhetene, mener hun.

– Realiteten for oss arkitekter er at vi stadig blir bedt om å tegne små boliger. Man kan tilføre et lite boareal andre kvaliteter som kan gi økt trivsel både ute og inne. Når man kombinerer små boarealer med tilgang til fellesarealer, begynner det å ha lite plass å gi mening. Tenk deg at du bor i din egen lille private bolig. Samtidig har du tilgang til en rekke andre tilbud, som felles kjøkken, verksted, treningsfasiliteter og dyrking av grønt, sier sivilarkitekten til TU Bygg.

Råleilighet

Melbye sier deres ønske om å tenke kreativt rundt nye boformer, resulterte i en rapport (se undersak) utarbeidet i samarbeid med Oslo Met og Husbanken. Et utdrag her presentert på den årlige Obos-konferansen i slutten av august.

– Små leiligheter må ikke nødvendigvis ha en topp standard fra begynnelsen, men kan kanskje være en råleilighet som man utvikler etter hvert som man får bedre råd. Og vel så interessant er det å se nærmere på alternative finansieringsmodeller. Dette har vi blant annet sett nærmere på under en studietur til Berlin. Her har man flere eksempler på at fremtidige beboere har gått sammen om selv å utvikle prosjekter i samarbeid med arkitekt. I noen tilfeller har kommunen tilbudt en redusert tomtepris, mot at man tilbyr fellesarealer som også byens øvrige befolkning kan benytte seg av Foreløpig ser vi ikke denne typen boligutvikling i Norge, sier arkitekten.

Hun mener det er mange spennende, alternative boformer i land som Danmark, Tyskland, Finland og Sveits. Norge bør nå følge etter.

– Gå sammen

– Hvis målet er økt tilgjengelighet og bedre bokvalitet for alle, må kommunene, beboerne, arkitektene og utviklerne gå sammen. Vi ser ikke mange eksempler i Norge på at stat og kommune finansierer boliger for vanlige mennesker, kommenterer Melbye.

Et prosjekt i Wien ble initiert av beboere som ikke fant den boligformen de ønsket seg, og de fikk selv sette preg på leiligheten de skulle bo i.

– Her er det store fellesarealer, med lekerom for barn, snekkerverksted, og felles kjøkken hvor det serveres lunsj hver dag for en billig penge. Det er også takhage, bibliotek og mulighet for gjesterom. De ulike planløsningene er bestemt i dialog med de ulike beboerne, forteller arkitektkollega Ingrid Sletten, som er inspirert av det hun og kollegaene undersøkte i rapporten.

– I Berlin så vi også en annen type boliger, som er laget fra innsiden og ut. Det er ikke det glossy som skaper trivsel, men gjennomtenkte løsninger og gode sosiale rammer.

Paradoks

Et stikkord er derfor at beboerne får mulighet til å sette sitt preg på leiligheten sammen med arkitekten, for å gi det en egen identitet og ivareta individuelle behov.

– Det er et paradoks at vi som tegner boligene, ikke er i kontakt med sluttbrukerne i prosessen, i motsetning til utbygger og megler, sier Melbye.
Teknisk Forskrift (TEK) og Plan- og bygningsloven (PBL) legger rammene for boligutvikling i Norge, men Melbye peker på at PBL nettopp har vært evaluert.

– Vi kunne tenke oss at det eksempelvis ble mulig å diskutere krav til utearealer. Kanskje kan gode fellesarealer inne kompensere for noe redusert areal inne. Vi håper også at kommunene kan stille til rådighet billige tomter, mot at arkitekter, utviklere og beboere gir tilbake bærekraftige sosiale miljøer. Mye kommer til å endre seg, og politikere ser nå også behovet for endring, sier hun.

– Flere av de unge i dag er dessuten mer opptatt av å bo bærekraftig og miljøvennlig. Arealer som tidligere har vært forbeholdt biler, kan kanskje bli lekeplasser.

Unikt

Melbye mener arkitektene må undersøke hvor i prosjektet det er mulig å gjøre noe, enten det er en støysone, eller å sette inn et trappeløp.

– Hvor kan man skape andre møteplasser som vil være et tilbud med krutt i til beboerne? Dette handler også om identitet og kvalitet.
Ett eksempel på nye boformer i Norge, er Vindmølleparken i Stavanger (se undersaken), men nyskapende norske boligprosjekter glimrer med sitt fravær.

– Når kan vi se flere av de nye boformene i Norge?

– Vi er allerede i gang med noen prosjekter og vi ser eksempler på utviklere i Norge som ønsker å tenke nytt. Men vi må nok ha ha flere utviklere som er mer fremoverlente, utviklere som tør, for ikke alle ønsker å bo likt, sier Melbye.

Trives

– Og dere arkitekter tør?

– Vi tør! Vi vil jobbe med konsepter som er sosialt bærekraftig og har gode møterom, der folk trives, og det er godt å bo.

– Hva med utfordringen for små leiligheter?

– Små leiligheter krever mer gjennomtenkte og integrerte løsninger. Du har ikke råd til å utvikle plasser du ikke får utnyttet. Det må være stor fleksibilitet, der et rom kanskje er stue om dagen, soverom om kvelden. Vi ser for oss oppholdsrom som kan variere gjennom døgnet og gjennom faser av livet. Det innebærer mer åpne løsninger, kanskje kan fellesrom benyttes til co-working og barnehage om dagen og lekselesing om ettermiddagen, svarer arkitekten.

Standardisering, byggetid og byggekostnader henger sammen. Rambøll-sjef Ole-Petter Thunes tok i august til orde for en mer industriell tenkning for å bygge rimeligere. Han noterte seg at det er mer prefabrikkering i utlandet, og Melbye mener flere ferdige løsninger kan få ned kostnadene.

– Et boligprosjekt i i New York benyttet prefabrikkerte moduler som er ble løftet på plass. Det ga en byggetid på bare tre måneder, sier hun, som tror vi må forberede oss på flere prefabrikkerte løsninger i Norge.

Effektiv kvalitet

Hille Melbye arkitekter, Oslo Met og Husbanken har i et forskningsprosjekt sett på hvordan man kan bygge arealeffektive boliger med god bokvalitet. De tre bidragsyterne har ønsket å studere, analysere og utvikle kompakte boligtypologier for å bidra til nytenkning om planløsning og bokvalitet. De mener det må være mulig å oppnå bedre bokvalitet ved å tenke utradisjonelt rundt rominndeling, etasjehøyde og bruk av arealer gjennom døgnet og i et lengre tidsperspektiv.

En konklusjon/oppfordring er at boligkjøperen må tilbys et bedre utvalg av boliger, uten at det går på bekostning av bokvaliteten. Kvaliteten utfordres spesielt i de mindre boligene.

Bærekraftig

Et nyskapende prosjekt i Norge er Vindmøllebakken, som skal bli Stavangers første bærekraftige bofellesskap og bestå av 40 leiligheter. I bunnen ligger «gaining by sharing». Det er en modell utviklet av Kruse Smith, Helen & Hard, Indigo Vekst og Gaia Trondheim.

Filosofien med dette bofellesskapet er at mennesker i ulik alder og livssituasjon sammen skaper felles goder gjennom å dele ressurser. Alle leilighetene har 12,6 kvadratmeter fellesarealer inkludert i prisen. Det vil si tilgang til takterrasser og takstue, gjestehybel, stort felleskjøkken, allrom, veksthus, bilpool og et stort amfi. Prosjektet skal også være et «konkret svar på det grønne skiftet».

Les også

Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.