(Bilde: Jannicke Nilsen)

Ny rapport: Klimaarbeidet går i sneglefart

Interessen for klima er lavere enn på lenge, og regjeringens faktiske klimaarbeid er fortsatt i det blå, mener aktører bak ny statusrapport for norsk klimapolitikk.

  • Kraft

Klimapolitikk i Norge

  • I 2006 lanserte Lavutslippsutvalget 15 klimatiltak som skulle halvere Norges klimautslipp fram mot 2050?.
  • Regjeringen fulgte blant annet opp med å utrede 160 klimatiltak, som ble lansert gjennom Klimakur2020 som ble lansert i februar 2010.
  • Stortinget har gjennom Klimaforliket vedtatt å redusere Norges klimautslipp med mellom 12–16 prosent i forhold til 1990-nivået.
  • Klimaforliket slo fast at 2/3 av Norges klimakutt skal foregå innenlands, og 1/3 kan innfris gjennom kjøp av klimakvoter i utlandet.
  • Norge har også erklært vilje til å bli karbonnøytrale innen 2030.
  • Regjeringen utsatte nylig den lenge varslete klimameldingen til 2012.

En statusrapport for norsk klimapolitikk i 2011 sammenligner folks inntrykk av klimapolitikken sammenlignet med den faktiske framdriften for klimatiltak siden Lavutslippsutvalget lanserte sin rapport i 2006.

– Kun foreslåtte tiltak

Rapporten viser at klimaarbeidet i Norge går svært sakte, og at folk i stor grad får med seg at den politiske utviklingen er treg.

– Vi kan oppsummere klimaarbeidet de fem siste årene med at antall foreslåtte og utredede tiltak på klimaområdet har økt fra 15 til 160, uten at regjeringen har tatt et valg i hvilke av disse klimatiltakene Norge skal satse på. Samtidig er de norske klimautslippene stort sett konstante og de globale sterkt økende, sier Jørgen Randers, professor i klimastrategi ved Handelshøyskolen BI. TU20110830Rees Daniel17413_22_09 1108301233.jpg

Overvåker

Organisasjonen Holder de ord holder oversikt over politikeres klimaløfter og overvåker blant annet om disse innfris gjennom politiske vedtak på Stortinget.

Statusrapporten for 2011 trekker fram en rekke positive satsinger som pågår, deriblant energieffektivisering i bygg, klimavennlig oppvarming, forskning på klimateknologi, innfasing av lavutslippsbiler og kollektivtrafikk. Likevel er det totale bildet at arbeidet går i sneglefart.





Konstant holdning

– Område for område ser vi en del positive framstøt, men summen av disse aktivitetene er totalt sett altfor liten i forhold til målsettingen, sier statsviter Daniel Rees, grunnlegger og redaktør for Holder de ord.

Rees og Randers påpeker at folks overbevisning om at klimaendringene er menneskeskapte har holdt seg relativt konstant, selv om klimainteressen i media har dalt kraftig etter klimatoppmøtet i København i 2009.

Rundt 71 prosent av de spurte i spørreundersøkelsen mener klimaendringene er helt eller delvis menneskeskapte. Undersøkelsen er utført av TNS Gallup. Det er noen prosent flere enn på samme tid i fjor.

Status for klimaarbeidet

Her er en kortversjon av statusrapportens oppsummeringer på klimaarbeidet sett i lys av Lavutslippsrapporten fra 2006.

  • Informasjon til befolkningen. Forutsetning for handling er kunnskap:

    Færre private og offentlige klimanettverk i 2011 enn tidligere. Klart mindre medieinteresse.
  • Forskning på klimateknologi:

    Kraftig vekst i støttenivået til klimaforskning er i 2011-budsjettet erstattet av en svak realnedgang.
  • Innfasing av lavutslippsbiler:

    Lavutslippsbiler utgjør fremdeles mindre enn 5 prosent av nybilsalget.
  • Mer klimavennlig drivstoff:

    Uklarheten i næringspolitikken gjør det vanskelig for næringslivet å satse.
  • Redusert transportbehov:

    Forventet befolkningsvekst vil gi enormt press i storbyene. Politisk svært krevende.
  • Innfasing av lavutslippsskip:

    Uklar status på grunn av rapporteringsutfordringer.
  • Energieffektivisering i bygg:

    Har et stort potensial i Norge.
  • Overgang til klimavennlig oppvarming:

    Potensialet for å spare energi i private hjem er fremdeles stort.
  • Oppsamling av metangass:

    Mye slippes ut. Kun 25 prosent av metangassen fra deponier blir fanget i 2011.
  • Karbonfangst- og lagring i industri:

    Begrenset oppmerksomhet fra myndighetene. Ny debatt om gasskraft uten rensing i Finnmark.
  • Prosessforbedringer i kraftkrevende industri:

    Industrien har redusert utslippene dramatisk siden 1990.
  • Elektrifisering av sokkelen:

    Oppfattes fremdeles som et svært dyrt klimatiltak.
  • Utbygging av fornybar kraft:

    Enovas mål om 18 TWh ser ikke ut til å være innen rekkevidde, men grønne sertifikater kan gi et betydelig bidrag.
  • Karbonfangst- og lagring fra fossile kraftverk:

    Valg av renseteknologi utsatt til 2016.
  • Opprustning av kraftnettet:

    Flere større nettprosjekter på trappene, men disse tar lang tid å realisere.

Les hele rapporten her.

Les også:

Klimameldingen utsatt

Ber Stoltenberg svare om klima og olje

Norsk Industri etterlyser helhetlig politikk