RASSIKRING

NVE advarer: – Betydelig etterslep i sikring av rasutsatte boligområder

Ber om milliarder til å sikre høyrisikoområder.

NVE ber Olje- og energidepartementet om mer penger til skredsikring. Bildet viser rasområdet i Sørum, hvor tre personer omkom i november.
NVE ber Olje- og energidepartementet om mer penger til skredsikring. Bildet viser rasområdet i Sørum, hvor tre personer omkom i november. Bilde: NVE/Poppe, Cornelius/NTB Scanpix
Øyvind LieØyvind LieJournalist
5. jan. 2017 - 06:01

Siden 2012 har Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kartlagt 1500 utsatte boliger og 23 særlig sårbare bygninger i Norge, inkludert skoler og sykehus, som er plassert i høyrisikosoner for skred. 

Disse bygningene er bare en brøkdel av de boligene NVE mener er plassert i områder man i dag normalt ikke ville bygget boliger, på grunn av høy risiko for enten flom, ras og skred.

NVE ber nå om 2 milliarder kroner i økt bevilgning til sikringstiltak for nettopp slike områder. Det går fram i et brev til Olje- og energidepartementet som Teknisk Ukeblad har fått innsyn i.

– Vi opplever stadig å springe etter kriser. Ved å forebygge, kan vi kanskje hindre skader ved kriser, og vi mener det vil være samfunnsøkonomisk riktig å være på et høyere nivå enn i dag, sier avdelingsdirektør Anne Britt Leifseth ved NVEs skred- og vassdragsavdeling til Teknisk Ukeblad.

I brevet heter det at kartlegging av fareområder har avdekket at mange boliger, nærings- og sentrumsbebyggelse har en «betydelig høyere risiko enn det som er akseptabelt for ny bebyggelse».

Det er ifølge NVE «et betydelig etterslep» i gjennomføringen av sikringstiltak i forhold til registrerte utsatte områder med stor risiko.

Blant annet gjelder dette sikring av 200 kartlagte kvikkleiresoner med høy risiko i Trøndelag og Østlandsområdet.

Dobling

De to milliarder ekstra kronene foreslås fordelt ut over de ti årene fra 2018 til 2027, slik at det blir 200 millioner kroner ekstra til flom- og skredsikring hvert år.

Om NVE får det de ber om, vil det være mer enn en dobling av den ordinære bevilgningen direktoratet fikk til sikringstiltak i 2017-budsjettet. Da var den ordinære bevilgningen cirka 160 millioner kroner kroner. I tillegg fikk i år NVE 80 millioner kroner til sikringstiltak på Sør- og Vestlandet for å øke sysselsettingen i regionen i forbindelse med problemene i oljenæringen.

NVE har i sitt atlas kartlagt både kvikkleiresoner (skraverte kvadrater), faresoner for skred i bratt terreng (lilla) og flomsoner (røde streker). Illustrasjon: NVE
NVE har i sitt atlas kartlagt både kvikkleiresoner (skraverte kvadrater), faresoner for skred i bratt terreng (lilla) og flomsoner (røde streker). Illustrasjon: NVE

Pengene NVE ber om, skal benyttes til sikringstiltak i samarbeid med kommunene, for eksempel bygging av flomvoll og sikring av fjell. Kommunene har normalt en egenandel på 20 prosent for slike tiltak, mens NVE betaler resten.

NVE vil dessuten bruke en del av pengene til å opprette nye stillinger på regionkontorene for å øke kapasiteten til planlegging og gjennomføring av tiltakene.

Direktoratet ønsker også å styrke veiledningen til kommunenes arealplanlegging ved å opprette urbanhydrologiske målestasjoner og analysere og forske mer på urbanhydrologi.

Bare i startgropa

Det er varierende hvor langt NVEs skred- og flomkartlegging er kommet. Kartleggingen av flomsoner og risikoklassifisering av kvikkleiresoner har kommet lengst, dette arbeidet har vært utført siden rundt år 2000.

Direktoratets kartlegging av skredfare i bratt terreng er imidlertid nettopp kommet opp av startgropa. Det startet i 2012, og kun 26 av om lag 120 aktuelle kommuner er så langt blitt kartlagt. 

Det er gjennom kartleggingen i de 26 kommunene at NVE avdekket de nevnte 1500 utsatte boligene og de 23 særlig sårbare bygningene, som inkluderer skoler og sykehus.

Utfordrende klima

NVE trekker i brevet fram at man de siste årene har hatt hyppige ekstremnedbør-, flom- og skredhendelser.

«Både klimautviklingen og samfunnsutviklingen med større tettsteds- og bykonsentrasjoner vil øke utfordringene», skriver NVE.

De store skadekostnadene for samfunnet ved flom- og skredhendelser tilsier ifølge NVE at forebyggende tiltak vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Skadekostnader for de siste års flom- og skredhendelser beløper seg til rundt 3 milliarder kroner, mens de totale samfunnskostnadene er betydelig høyere, ifølge direktoratet.

Leifseth anslår at om lag 160.000 boliger ligger utsatt til for flom eller skred.

– Men det er usikre tall, dette er et minimum, sier hun.

Ingen løfter 

 – Hvordan opplever du de politiske signalene, tror du dere får pengene dere ber om?

– Vi har jo en forhåpning om det. Vi levere inn faktakunnskap som skal være til beslutning for politikerne. Hva som bevilges, må vi bare vente å se, sier Leifseth.

På spørsmål fra Teknisk Ukeblad om Olje- og energidepartementet vil gi NVE pengene de ber om til skredsikring i budsjettet for 2018, svarer departementet at de har mottatt satsingsforslagene og at de tar innspillet med seg i det videre budsjettarbeidet.

Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.