Norsk vindkraft

Norsk vindkraft vokser enormt. Skaper omsetning, verdier og jobber

Flere tusen arbeidsplasser og milliarder i omsetning, er kommet ut av norsk vindkraftnæring det siste året.

Den store veksten i norsk vindkraft gir nå både jobber og inntekter.
Den store veksten i norsk vindkraft gir nå både jobber og inntekter. (Foto: Jan Kåre Ness / NTB scanpix)
EKSTRA

Flere tusen arbeidsplasser og milliarder i omsetning, er kommet ut av norsk vindkraftnæring det siste året.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 199,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Norsk vindkraftnæring er i enorm vekst. I 2018 var 13 prosjekter under utbygging med en forventet totalproduksjon på 6,9 terrawattimer (TWh) kraft.

Nå skaper de mange utbyggingene jobber og inntekter. Ifølge en helt ny rapport fra Multiconsult, omsatte norsk vindkraftnæring for 14,4 milliarder i fjor, 8,7 av det innen landbasert vindkraft. Over 4000 mennesker jobber i næringen, halvparten med landbasert og den andre halvparten med havvind.

– Det har vært en boom for landbasert vind, og vi ser også økt eksport til havvind internasjonalt, sier Ivar Slengesol i Eksportkreditt.

Les også

Femdobling på ett år

Likevel har vindkraft blitt svært omstridt. På Frøya var det i sommer store protester, og i Tysvær vil ordføreren lenke seg mot vindkraftverk.

Men vindkraften skaper også verdier, store verdier. I en ny rapport om norsk fornybarnæring fastslår Multiconsult at veksten i bransjen er stor. Den nasjonale omsetningen innen landbasert vindkraft femdoblet seg fra 2017 til 2018.

Nasjonal omsetning (inkl. eksport) til norske aktører i fornybarnæringen. Ekskluderer omsetning knytet til kraft- og varmeproduksjon. Kilde: Multiconsult og Menon (2019).

– Det er en sterk vekst fra 2017 til 2018. Den er drevet av kraftutbygging av vind på land, sier Slengesol. For norske bedrifter som leverer utstyr og tjeneste til vindkraft, har det skapt penger i kassa.

Noen av selskaper som har nytt godt av utviklingen er Veidekke, Risa, Stangeland-gruppen og Johs J. Syltern, ifølge rapporten. Bedriftene som jobber med vindkraft er entreprenørfirmaer og rådgivningsfirma. Andre firma leverer elektriske komponenter, styringssystemer og betongfundamenter.

Et av firmaene som virkelig har fått nyte godt av veksten, er 3B Fiberglass i Birkeland, som de siste årene har hatt en årlig omsetningsvekst på 12-14 prosent. Selskapet har ifølge Eksportkreditt lever glassfiber til hver tredje vindmøllerotorblad som tilvirkes og settes opp i Europa.

– Dette er en av de virkelige suksessbedriftene og de ble tildelt Eksportprisen i 2017, sier Slengesol. Bedriften har det siste året investert penger i økt produksjonskapasitet i fabrikken nord for Kristiansand.

Men Danmark satser mer

Men også havvindsegmentet opplever vekst. Nasjonal omsetning innen havbaserte vindkraft var på 5,7 milliarder i 2018. Det tilsvarer en økning på nesten 50 prosent fra året før, da omsetningen lå på 3,9 milliarder.

– Enkelte kontrakter slår inn her, men generelt er det den store markedsveksten i Europa som gir bedriftene større muligheter, sier Slengesol.

Havvindsektoren i Norge har hatt en jevn vekst de siste årene, drevet av stor utbyggingsaktivitet i det europeiske markedet. Det forklarer også eksportandelen i denne bransjen, som er på hele 75 prosent. Også her øker sysselsettingen, og ifølge Multiconsult skapte bransjen 2513 årsverk i fjor. Slengesol mener potensialet er mye større.

– Det er gledelig å se eksportveksten innen fornybart, men potensialet er langt større, sier han til TU.

Iver Slengesol i Eksportrkredditt Norge, tror Norge har store muligheter til å skape en eksportnæring for miljøvenlig energiteknologi Bilde: Privat

– Vi tror havvind, men en målrettet satsing, kan bli en av de fem største eksportnæringene i Norge, i et ti til 20 års perspektiv, sier han. Men for å få det til trengs det er virkelig veikart for utviklingen, mener Slengesol og Eksportkreditt.

– Vi har sett det i Danmark og vi har sett det i Storbritannia. Når næringen og myndighetene går sammen og setter seg konkrete mål med konkrete tiltak for å komme dit, kan man få til enormt, sier Slengesol. Han viser blant annet til at Danmark har satt seg som mål at energibransjen deres skal eksportere klimateknologi for 195 milliarder norske 2019-kroner i 2030, opp fra 94 milliarder NOK i 2015.

Les også

Også muligheter for solenergi

Det er Eksportkreditt Norge, Olje- og energidepartementet og Norwegian Energy Partners som sammen har bestilt rapporten fra Multiconsult. Den tar for seg hele den norske fornybarnæringen, også vannkraft, solenergi og bioenergi. For alle disse næringene til sammen var omsettingen på 29,6 milliarder kroner i 2018. Det ekskluderer omsetning knytte til kraft og varmeproduksjon. Både eksport og internasjonal omsetning økte fra året før. Vannkraft er fortsatt den fornybarnæringen som omsetter mest, med 9,7 milliarder, men vindkraften ligger nå bare like bak, med 8,7 millliarder.

Den nasjonale omsetningen til solenergien var på 3,7 milliarder i 2018. Mangelen på et større hjemmemarked, forklarer det store eksportandelen på 68 prosent, skriver Multiconsult.

Les også

Kommentarer (1)

Kommentarer (1)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå