Brenselceller fra Teco 2030

Norsk selskap skal utvikle brenselceller for byggeplassen. Diesel erstattes av hydrogen

Teco 2030 og Implenia skal utvikle utslippsfri hydrogenløsning for bygge- og anleggsbransjen.

Brenselcellene kan leveres i konteinere til byggeplassen, hvor det også vil utstasjoneres hydrogentanker.
Brenselcellene kan leveres i konteinere til byggeplassen, hvor det også vil utstasjoneres hydrogentanker. (Illustrasjon: Teco 2030)

Teco 2030 og Implenia skal utvikle utslippsfri hydrogenløsning for bygge- og anleggsbransjen.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Vel en måned etter at de kunne melde at de overtar den nedlagte solcellefabrikken til Rec i Narvik, kommer nyheten om at Teco 2030 skal utvikle brenselceller for bygge- og anleggsmaskiner. Dette i samarbeid med Implenia, som er en av landets største entreprenører innen infrastruktur.

Hydrogendrevne brenselceller har høyere virkningsgrad enn dieselmotorene og -aggregatene de skal erstatte, og sluttproduktet inneholder ingen eksos, bare vann. Ved bruk av fornybare energikilder kan dessuten hydrogen fremstilles så å si uten utslipp av klimagasser.

Det er naturligvis miljøargumentet som gjør at Teco 2030 og Implenia håper å få Enova-støtte til det nye prosjektet. Årstallet i det ene firmanavnet er heller ikke tilfeldig valgt. 2030 er året da Norges utslipp av klimagasser ifølge Parisavtalen skal være halvert fra nivået i 1990.

Underveis mot 2030 kommer det til å stilles stadig strengere krav om utslippskutt i bygge- og anleggsbransjen, som står for rundt 40 prosent av landets utslipp av klimagasser.

Les også

Dyrere med brenselceller i begynnelsen

Dieselaggregater er blant de mest forurensende komponentene på byggeplasser i dag, og kravene til reduksjon av slikt utstyr blir stadig skjerpet. Det samme kan sies om tunge kjøretøy og maskiner, som gravere og dumpere, som ikke kan gå på diesel lenger. I flere kommuner er 2025 satt som frist for overgangen til nesten helt fossilfrie byggeplasser, noe også regjeringen stiller seg bak.

Audun Aaland, daglig leder i Implenia, erfarer at fossilfrie løsninger allerede gir et konkurransefortrinn når fremoverlente byggherrer skal dele ut kontrakter. Dette til tross for at fossilfritt sjelden er billigst.

– Å bruke brenselceller vil være dyrere enn å bruke dieselaggregater, særlig i begynnelsen mens teknologien er ny. Likevel ønsker vi å være en frontrunner for å nå klimamålene, og vi tror det presser seg fram en utvikling der man ikke bare ser på pris, sier Aaland til TU.

Han er ikke bekymret for at brenselcellene til Teco 2030 først og fremst er utviklet med den maritime industrien for øyet, ikke bygg og anlegg.

– Forskjellen er ikke så stor. I likhet med skip er anleggsplasser mobile, påpeker Aaland.

Fleksible moduler

Teco 2030 ble etablert i 2019 som et søsterselskap til Teco Maritime Group, som administrerende direktør Tore Enger stiftet i 1994. I 27 år har selskapet levert teknologi og tjenester til shippingbransjen. Det var også havgående fartøy som var utgangspunktet for satsningen på brenselceller, men nå øyner Tore Enger og co muligheten for å utvide nedslagsfeltet til tunge maskiner og kjøretøy på land. 

I en pressemelding fremhever Enger at Tecos brenselceller kan brukes på store skip og andre kraftige applikasjoner som er avhengige av strøm for fremdrift, og at de derfor også kan benyttes til å «lage strømmen som byggeplassutstyr krever».

– Grunndesignet til brenselcellene våre følger en multistandard, og det er ikke vanskelig å tilpasse dem til annen bruk. Med Implenia på laget får vi innsikt i hva byggebransjen trenger, sier Tor-Erik Hoftun, direktør for forretningsutvikling i Teco 2030, i et telefonintervju med TU.

– Hva er de største forskjellene?

– Det er forskjeller i sikkerhetsbarrierer, tilkobling, lastbalanse og kraftelektronikk, ramser Hoftun opp, men understreker samtidig at de har høy nok integrasjonskompetanse i organisasjonen til å løse de tekniske utfordringene.

Les også

Satser på både el og hydrogen

Mens det foregår bygge- og anleggsvirksomhet over det ganske land, er tilgangen til hydrogen langt fra like utbredt. Derfor ser Hoftun for seg at drivstoffet inntil videre vil leveres i utskiftbare tanker til de enkelte byggeplassene, og at maskiner, brakkerigger og annet som går på strøm, henter kraft fra brenselcellegeneratoren. 

– Da får de den kapasiteten de trenger, og de slipper å vente på at batteriene skal lades opp, sier Hoftun.

Både han og Audun Aaland i Implenia mener at brenselcelleteknologien ikke skal fortrenge elektrifiseringen av kjøretøy og anleggsmaskiner, men at dette er komplementære løsninger.

– Vi er nødt til å følge flere løp samtidig for å nå målene om utslippsfrihet, sier Aaland.

Tor-Erik Hoftun medgir at utviklingen av el-kjøretøy er kommet lenger enn hydrogendrevne, men viser til at det er flere maskiner og nyttekjøretøy med brenselceller under utvikling i blant annet Sveits.

Hjelp fra Østerrike

Samarbeidet mellom Teco 2030 og Implenia skal gå over fem år. I kontrakten er oppdraget beskrevet som «utvikling og testing av hydrogendrevne konstruksjonsløsninger», innbefattet finansiering, produktutvikling, kommersialisering og bruk.

Allerede i januar 2023 er planen at den første leveransen av brenselceller skal finne sted.

– Å komme fram til en pilot og få testkjørt denne skikkelig er hovedmålet med prosjektet, sier Hoftun.

Utviklingen av selve brenselscellene skjer i samarbeid med det østerrikske ingeniørfirmaet AVL, som har over 20 års erfaring og mer enn 150 patenter innen brenselceller. I Tecos omtale av seg selv heter det at de skal levere en marin hydrogenløsning som er mer effektiv, kompakt og holdbar enn brenselsceller basert på modifiserte bilstabler («stacks»).

Teco 2030, Implenia, brenselceller, hydrogen, narvik, dieselaggregater, byggeplasstrøm, Tore Enger, Audun Aaland
Fra wafere til brenselceller: Slik ser Teco-gruppen for seg at fabrikken og innovasjonssenteret i Narvik vil se ut etter ombyggingen. Illustrasjon: Teco 2030

AVL skal også bidra til planlegging og bygging av produksjonslinjen i Narvik.

I fabrikken, som har stått tom i ni år, skal det i gjennomsnitt spyttes inn totalt én milliard kroner årlig fram til 2030.

– Jeg visste ikke at det sto så moderne lokaler ledige i Norge, sier Tor-Erik Hoftun.

Opprinnelig var planen å bygge fabrikk på Østlandet, men da de fikk se Recs store fabrikk i Narvik, var det bare å flytte nordover.

– Ved å slippe å bygge en helt ny fabrikk, sparer vi en masse tid, ressursbruk og utslipp, sier Hoftun.

Les også

Kommentarer (8)

Kommentarer (8)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå