KRAFT

Norge vil ha smartnett

KONTROLL: Smartnett (smart grid) er et strømnettverk som bruker digital teknologi. Ved hjelp av internett kan den enkelte forbruker styre sitt eget forbruk og på denne måten spare energi, kostnader og samtidig få bedre oversikt og stabilitet. Den enkelte husstand vil på sikt også kunne koble til egenprodusert kraft til nettverket.
KONTROLL: Smartnett (smart grid) er et strømnettverk som bruker digital teknologi. Ved hjelp av internett kan den enkelte forbruker styre sitt eget forbruk og på denne måten spare energi, kostnader og samtidig få bedre oversikt og stabilitet. Den enkelte husstand vil på sikt også kunne koble til egenprodusert kraft til nettverket. Bilde: Illustrasjon, TU
Maj Dang Trong
19. jan. 2011 - 07:56

I stedet for å legge større kabler i jorden og sette opp flere transformerstasjoner bør man satse på en utvikling av et intelligente nett, hvor forbrukene trekkes aktivt i styringen av kraftsystemet.

Dette er konklusjonen fra bransjeforeningen Dansk Energi og Energinet.dk i en ny rapport.

Prosumers

I Danmark er det en politisk målsetting å fordoble andelen av vindkraft i 2025, og på sikt forventes strømproduksjonen primært å komme fra fornybar energi.

Nye lukrative støtteordninger motiverer danskene til å bytte ut oljefyren med elektriske varmepumper – og bransjen forutser at bensindrevne biler etter hvert vil bli erstattet med flere elbiler.

Det vil dessuten oppstå en helt ny kundegruppe, de såkalte `prosumers´, som både bruker/ kjøper strøm fra nettene, og selv produserer/ selger strøm til nettet (for eksempel fra solceller, små hustannsmøller eller fra mikrokraftverk).

Tredobling av forbruket

Ifølge Michael Guldbæk Arentsen i Dansk Energi kan det være snakk om en tredobling av elektrisitetsforbruket til en gjennomsnittshusholdning (fra ca. 5000 kWh/år til 15 000 kWh/år) for dem som både velger å installere varmepumper og kjøre elbil.

– Dette vil føre til et betydelig behov for forsterkninger i de lokale nettene, men gjennom intelligent styring av produksjon og forbruk kan nye nettinvesteringer begrenses, sier Andersen.

Fleksisystem

I framtiden skal eiere av elbiler kunne lade batteriene opp til forskjellige priser, avhengig av når og hvor rask det skal skje.

Samtidig vil husholdninger med et intelligent forbruk og automatiske energispareløsninger få mulighet til å redusere strømregningen ved å lade sine apparater (varmepumper og andre strømkrevende apparater/utstyr) og automatisk være til nytte for det samlede kraftsystemet.

Dette vil kreve installasjon av intelligente strømmålere, som kan registrere strømforbruk i sanntid, utvikling av fleksible priser og belønne kunder som bruker mindre elektrisitet når belastningen i kraftsystemet er størst.

Skaper store utfordringer

I dag har Danmark til tider en vindkraftdekning svarende til 120 prosent av det vestdanske strømforbruk og 70 prosent av kraftproduksjonen i en time.

En fordobling av vindkraftandelen vil gi en dramatisk økning av behovet for nedregulering eller avsetting av strømproduksjonen.

Takket være det felles kraftmarkedet og utenlandskabler har det hittil vært mulig å sikre balanseringen av vindkraftproduksjonen i Danmark, særlig på grunn av den fleksibilitet som ligger i det norske vannkraftsystemet.

I framtiden vil det bli kamp om disse ”balanseringstjenestene”, da vindmølleutbyggingen vil øke kraftig – også utenfor Danmark. Dette tvinger danskene til å finne ”egne” løsninger, og det er her utvikling av nye smart grid-teknologier presser seg på.

Åpner Smart Grid Center

Sentrale aktører arbeider for fullt med å etablere Norwegian Smartgrid Centre.

"Formålet er å etablere et nasjonalt forsknings-, undervisnings-, test- og demonstrasjonssenter for smartgrid i internasjonal toppklasse”, står det i vedtektene til foreningen, som ble stiftet 23. august.

– I Norge er vi allerede langt, spesielt innen automatisering på transmisjonsnivå. Men ved økt bruk av moderne informasjonsteknologi kan Norge bli bedre til å bruke balanseringsegenskapene i de lokale distribusjonsnettene og hos husholdningskundene, sier Terje Gjengedal, forskningsdirektør hos Statnett.

Gjengedal er styreleder i foreningen som har deltakelse fra DNV, Hafslund Nett, NTE, Powel, Statkraft, Tieto, Telenor og ABB. Fra FoU siden deltar NTNU, SINTEF, Inkubator Halden og Høgskolen i Larvik.

Les også:

Sikrer strømforsyningen i Asker og Bærum

Nettselskapene må investere 80 milliarder på 10 år

Må satse på kompetanse

Les mer om:
Del
Kommentarer:
Du kan kommentere under fullt navn eller med kallenavn. Bruk BankID for automatisk oppretting av brukerkonto.