Nullutslippskrav til skip i Unesco-fjorder

Norge utsetter nullutslippskrav: Stanser teknologiutvikling

Maritim industri reagerer kraftig på at Sjøfartsdirektoratet vil lempe på utslippskravene til næringen. – Teknologien er på rett vei, sier skipsfarten selv.

Eksosrør på cruiseskip. Skal slike skip inn i norske fjorder i framtida, må de ha alternativ til diesel. Det liger litt fram, men uten krav, skjer det lite utvikling.
Eksosrør på cruiseskip. Skal slike skip inn i norske fjorder i framtida, må de ha alternativ til diesel. Det liger litt fram, men uten krav, skjer det lite utvikling. (Bilde: Tore Stensvold)

Maritim industri reagerer kraftig på at Sjøfartsdirektoratet vil lempe på utslippskravene til næringen. – Teknologien er på rett vei, sier skipsfarten selv.

Hei, dette er en Ekstra-sak som noen har delt med deg.
Lyst til å lese mer? Få fri tilgang for kun 235,- i måneden.
Bli Ekstra-abonnent »

Den maritime industrien er mild sagt forundret over at Sjøfartsdirektoratet nå mener at nullutslippsteknologien ikke vil være klar i 2026.

Stortingsflertallet vedtok i 2018 at fem norske fjorder som står på Unescos liste over verdensarv, ikke skal tillate skipstrafikk med utslipp til vann eller luft.

De fem fjordene er Nærøyfjorden, Aurlandsfjorden, Geirangerfjorden, Sunnylvsfjorden og Tafjorden.

I et brev til Klima- og miljødepartementet argumenterer Sjøfartsdirektoratet med at vedtaket må utsettes til 2030. Teknologien vil ikke bli moden til 2026, mener direktoratet.

– Det er helt feil. Vi er svært overrasket over en slik bastant konklusjon. Vi kan levere innen 2026, sier Bjørn Sundland.

Les også

Statsstøtte til hydrogen

Han er prosjektleder for et konsortium ledet av BKK som rett før jul fikk 33,5 millioner kroner av staten gjennom Pilot E-ordningen for å bygge opp en verdikjede for produksjon og distribusjon av hydrogen for nullutslippsskip.

– Vi skal kunne levere flytende hydrogen og bunkre de første skip og ferger i 2024, sier Sundland.

Hva er saken? Nullutslipp i verdensarvfjorder 

  • Stortinget ba regjeringen i 2018 om at det stilles krav om nullutslipp fra skip som skal seile inn i Verdensarvfjordene fra 2026 og øvrige norske fjorder i 2030.
  • Klima- og miljødirektoratet har bedt Sjøfartsdirektoratet om å utrede konsekvensene samt å vise hvordan vedtaket i Stortinget skal følges opp.
  • Sjøfartsdirektoratet skriver i et brev til departement at det er for tidlig å stille nullutslippskrav i 2026. Det bør i stedet utsettes til 2030.
  • Direktoratet mener det vil bety at cruiseskipene forflytter seg til andre fjorder og at klimagevinsten dermed uteblir.
  • Maritim industri og miljøbevegelsen mener det er feil å utsette kravene. Det er allerede mange utviklingsprosjekter som jobber med å finne løsninger. Det arbeidet vil stanse opp dersom vedtaket ikke opprettholdes.

Det andre konsortiet, Hellesylt Hydrogen Hub, som ligger i Geirangerfjorden, skal lever hydrogen i 2023, produsert med vannkraft. Konsortiet ledes av Flakk-gruppen og fikk 37,6 millioner kroner. 

Sundland mener det er svært viktig at det stilles krav om nullutslipp for å få fortgang på utviklingen.

Driver teknologien fram

– Vi har allerede sett flere utslag av hva strenge krav kan bety, sier Sundland.

Han sikter til at det er bygget to maritime batterifabrikker i Norge, Siemens i Trondheim og Corvus i Bergen. Det er siden 2014 bygget opp tre hybridlabratorier hvor det forskes på både batterier, kondensatorer og brenselceller.

Fem konsortier har utviklet nullutslipps hurtigbåter som kan være klare i løpet av to-tre år. Flere prosjekter ser på ammoniakk, både for bruk direkte i motorer og som drivstoff til brenselceller. I tillegg kommer de to Pilot E-prosjektene som har fått 71 millioner kroner og tre-fire år på seg.

Eksport og hestehoder

Norge ligger flere hestehoder foran på miljøteknologi for skipsfarten. Med strenge krav til utslipp, vedtatt i FNs sjøfartsorganisasjon IMO, er det stort behov for grønn teknologi. Det kan gi store eksportinntekter på sikt. Det er derfor prosjektene også støttet via flere statlige ordninger.

Prosjektleder for hydroigen-prosjekt i Pilot E, Bjørn Sundland fra BKK. Foto: Tore Stensvold

For mange rederier står IMO-ambisjonene om 40 prosent utslippskutt innen 2030 og 50 prosent innen 2050 for all sjøtransport, som et lysende mål.

De forbereder seg på å bestille nullutslippsfartøy i 2030. Da må teknologien først være testet og demonstrert. Det vil flere norske prosjekter kunne sørge for. Dersom Sjøfartsdirektoratets forslag om å utsette kravene til 2030 får gjennomslag, blir det brems i flere lovende norske nullutslippsprosjekter. Det kan bety at andre nasjoner fyker forbi.

Daglig leder Hege Økland i NCE Maritime Cleantech, synes det er rart at Sjøfartsdirektoratet argumenterer for å utsette et stortingsvedtak, basert på tekniske vurderinger av dagens situasjon.

Undergraver

– Nå har staten bidratt til å løse floken ved blant annet å investere i to Pilot E-prosjekter som kan bidra til både drivstoff og infrastruktur. Stortingsvedtaket har satt fart i teknologiutviklingen. Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Enova støtter opp. Da blir det helt feil å skulle trekke seg fra 2026-beslutningen. De river matta under alt som gjøres, sier Økland.

Daglig leder i NCE Maritime Cleantech, Hege Økland. Bilde: Tore Stensvold

Hun viser også til industriens behov for forutsigbarhet.

Både Havila Kystruten og Viking Cruises har store investeringsplaner, basert på stortingsvedtaket fra 2018. Havila har satt av plass til hydrogentanker og brenselceller, og vil fra 2026 seile utslippsfritt inn Geirangerfjorden på sin rute fra Bergen til Kirkenes.

Viking Cruises har nye cruiseskip på tegnebrettet som kan seile inn i verdensarvfjordene med brenselceller og hydrogen i 2024. Verken Viking eller Havila vil ta en beslutning før de er trygge på at stortingsvedtaket følges opp

Les også

Investerer

Bjørn Sundland påpeker også at forutsigbarhet for deres prosjekt er viktig.

– Vi planlegger fabrikk og volum ut fra hva som må være på plass til 2026. Industrien og alle som legger planer basert på vedtak i Stortinget må kunne stole på at det ikke endres til dårligere krav underveis, sier Sundland.

Han sier at det viktigste er å få fart på teknologiutvikling.

– Får vi løsning for hydrogen og brenselceller til hurtigbåter, mindre skip og cruiseskip gjennom Pilot E-prosjektene, baner det vei for bruk i større skip og havgående transport. Hydrogen og ammoniakk er de meste lovende alternativene. Det er viktig at regjeringen følger opp Stortingsvedtaket, sier Sundland.

Hydrogen-behov

Norled starter opp det som kan bli verdens første kommersielle fergedrift med flytende hydrogen i 2021 på Hjelmeland-sambandet. Fergen må i utgangspunktet hente flytende hydrogen fra Frankrike. Norled skal også benytte hydrogen på Finnøy-sambandet fra 2021. I Trøndelag, Møre og Romsdal og Vestland fylker er det flere planer om hurtigbåter som kan bruke hydrogen og brenselceller innen 2023.  

Det betyr at det er skrikende behov for å produsere hydrogen nærmere de norske kundene. Kommer det på plass, er det også mulig å forsyne små og mellomstore cruiseskip med hydrogen.

Les også

Rasende miljøbevegelse

Teknologiansvarlig i Zero, Marius Gjerset, er forundret over at Sjøfartsdirektoratet er så lite på ballen på klima.

– De har tydeligvis skjønt lite av hva som driver teknologiutvikling og implementering av nullutslipp og klimaløsninger i maritim sektor, sier Gjerset.

Han mener direktoratet ikke har gjort det de har fått beskjed om, nemlig å utrede hvordan stortingsvedtaket skal gjennomføres.

– De prøver å motarbeide det veldig klare stortingsvedtak om nullutslippskrav senest innen 2026, med å endre det til 2030, sier Gjerset.

Roter med forurensing og klima

Han synes det ser ut som at klima og forurensning og helskadelige utslipp blandes sammen.

Teknologiansvarlig i miljøorganisasjonen Zero, Marius Gjerset.
Teknologiansvarlig i miljøorganisasjonen Zero, Marius Gjerset. Foto: Tore Stensvold

– De bruker tilfredsstillelse av kravene til NOx og svovel som et argument for at nullutslippskrav for klima kan skyves på, sier Gjerset.

Han påpeker at det er politiske krav og rammebetingelser som driver fram ny teknologi i maritim bransjen, slik det har gjort i fergebransjen.

– Det skjer ikke av seg selv, slik Sjøfartsdirektoratet tydeligvis later til å tro ved bare å  bruke penger på en DNV GL-rapport for å «kartlegge modenheten av nullutslippsteknologi og tilgjengelighet av nødvendig infrastruktur for innføringen av slik teknologi om bord på skip».

Les også

Skaper usikkerhet

Han advarer om at en utsettelse av 2026-vedtaket vil være ødelegge for de mange norske  aktørene som går foran og utvikler og tar i bruk nye utslippsfrie klimaløsninger. 

– Uten nullutslippskrav fra seneste 2026 vil markedet for å gjøre de store investeringene som trengs i utvikling og implementering bli ytterst usikkert. Det blir jo heller ingen utbygging av infrastruktur for hydrogen/nullutslipps drivstoff uten kunder og et kommende marked for det, understreker han.

Krisepakker

Med korona-krise og oljepris i kjelleren, er situasjonen svært krevende for store deler av norsk industri, deriblant maritim næring. Det er Norges nest største eksportindustri med 140 milliarder kroner i verdiskaping og rundt 90.000 arbeidsplasser.

– Det trengs tiltak som stimulere til flere oppdrag. Vi trenger en stor grønn  omstillingspakke for skipsfarten slik at ikke deler av industrien går dukken nå. Da må ikke Stortingsvedtaket fra 2018 undergraves av Sjøfartsdirektoratet med en utsettelse av klimakrav, sier Gjerset.

Les også

Kommentarer (2)

Kommentarer (2)

Eksklusivt for digitale abonnenter

På forsiden nå